Det japanske stillehavsmandatet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 11. okt. 2024 kl. 05:42
Det japanske stillehavsmandatet (japansk: Nan’yo-cho, engelsk: South Pacific Mandate) var et japansk forvaltningsområde i Stillehavet i perioden 1919–1947.
Tilhørende områder[rediger | rediger kilde]
Det japanske stillehavsmandatet omfattet følgende øyområder i Mikronesia:
Karolinene[rediger | rediger kilde]
med nåværende
Marianene[rediger | rediger kilde]
med nåværende
- Nordmarianene (unntatt Guam)
Marshalløyene[rediger | rediger kilde]
Historie[rediger | rediger kilde]
- Området som tidigere var en del av Tysk Ny-Guinea ble dannet 28. juni 1919 da Japan fikk et forvaltningsmandat av Folkeforbundet ved Versaillestraktaten. Administrasjonssetet var i Chuuk.
- Øyene ble okkupert under første verdenskrig, 1914, og ble først forvaltet av den japanske flåten frem til 17. desember 1920, da mandatet begynte, og en sivil forvaltning tok over. I juli 1921 ble administrasjonssetet flyttet til Koror.
- Den 1. april 1922 ble forvaltningen omstrukturert til Nan'yo Cho (South Seas Agency eller South Sea Islands Mandate).
- Området ble okkupert under andre verdenskrig, 1944, av USA og forvaltningen ble overført til USA den 18. juli 1947 i FNs nyopprettede tilsynsområde i Stillehavet.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata