Hove: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
|kommune = [[Arendal]] |
|kommune = [[Arendal]] |
||
}} |
}} |
||
'''Hove''' er et område på [[Tromøy]] i [[Arendal]] kommune i [[Agder]]. |
'''Hove''' er et område på [[Tromøy]] i [[Arendal]] kommune i [[Agder]]. Arealene tilhørte tidligere [[Hove gård]]s innmark og utmark. |
||
⚫ | Hove ligger på den sørvestlige del av Tromøy. Mot sørøst ligger [[Skagerrak]] åpent, men mot nordvest ligger Hovekilen som er et grunt beskyttet sjøområde. Mot sørvest går et sund inn og atskiller Hove fra Gjessøya og [[Merdø]], nordøst for Hove ligger Spornes med sin spesielle badestrand som skifter mellom sandstrand og bare rullestein avhengig av vind og vær. [[Tromøy kirke]] og [[gård]]en Brekka ligger videre mot nordøst. Hele dette området preges av det store [[Ra (geologi)|raet]], som er naturgrunnlaget for strendene med rullestein og sand og store arealer med Aust-Agders beste åkerjord. Yttersiden av Hove er en del av [[Raet nasjonalpark]] med [[verneskog]] av forblåste [[furu]]trær. Innersiden mot Hovekilen domineres av campingplass og badestrand. Her ligger også tunet til [[Hove gård]] og Hove leir. Det er ca. 10 [[km]] fra Hove til Arendal bysentrum. |
||
== Plassering == |
|||
⚫ | |||
== Kulturminner == |
|||
Det er 17 registrerte [[gravhaug]]er på Hove, fra et sørvestnorsk vikingrike fra rundt [[800-tallet]], som Hove var en del av. Haugene er fra perioden [[bronsealder]]en til og med [[vikingtiden]]. Gårdsnavnet tyder på et gammelt hedensk [[hov (kultplass)|hov]]. |
|||
== Bruk == |
== Bruk == |
||
Linje 14: | Linje 16: | ||
=== Jordbruk === |
=== Jordbruk === |
||
{{utdypende|Hove gård}} |
{{utdypende|Hove gård}} |
||
Hove har lettdyrket selv-drenerende jord, og var derfor et gunstig sted for tidlig [[jordbruk]]. |
Hove har lettdyrket selv-drenerende jord, og var derfor et gunstig sted for tidlig [[jordbruk]]. |
||
Opprinnelig tilhørte arealene på Hove til Hove gård, som var en av de mest betydningsfulle gårdene på Tromøy. Den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket [[potet]]er var på Hove gård<ref>[http://avtrykk.no/tromoypoteten-norges-forste-potet Tromøypoteten - Norges første potet], ''Avtrykk.no'', 11.10.2017</ref>, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5015 poteter på gården.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aaks.no/hove/tromoypoteten.html |tittel=Aaks – Tromøypoteten |besøksdato=2010-07-09 |arkiv-dato=2012-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120310153527/http://www.aaks.no/hove/tromoypoteten.html |url-status=død }}</ref> Hove gård kunne, sammen med andre gårder nær Hovekilen, på [[1800-tallet]] utvikle et moderne jordbruk basert på salg av produkter i Arendal. Det var grei transport av varer sjøveien til byen. |
Opprinnelig tilhørte arealene på Hove til Hove gård, som var en av de mest betydningsfulle gårdene på Tromøy. Den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket [[potet]]er var på Hove gård<ref>[http://avtrykk.no/tromoypoteten-norges-forste-potet Tromøypoteten - Norges første potet], ''Avtrykk.no'', 11.10.2017</ref>, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5015 poteter på gården.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aaks.no/hove/tromoypoteten.html |tittel=Aaks – Tromøypoteten |besøksdato=2010-07-09 |arkiv-dato=2012-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120310153527/http://www.aaks.no/hove/tromoypoteten.html |url-status=død }}</ref> Hove gård kunne, sammen med andre gårder nær Hovekilen, på [[1800-tallet]] utvikle et moderne jordbruk basert på salg av produkter i Arendal. Det var grei transport av varer sjøveien til byen. |
||
Linje 25: | Linje 27: | ||
=== Hove leir === |
=== Hove leir === |
||
Etter andre verdenskrig ble leiren brukt av [[Norges forsvar|det norske forsvaret]] frem til 1962. I [[1970-årene]] hadde [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]] noen av sine årlige sommerleirer i Hove leir. |
Etter andre verdenskrig ble leiren brukt av [[Norges forsvar|det norske forsvaret]] frem til 1962. I [[1970-årene]] hadde [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]] noen av sine årlige sommerleirer i Hove leir. I mange år, fram til 2006, brukte staten Hove leir som [[asylmottak]].<ref>[http://avtrykk.no/flyktningene-pa-hove Flykningene på Hove, ''Avtrykk.no'', 15.06.2016]</ref> |
||
Leiren er nå overtatt av Hove Drifts- og Utviklingsselskap, eid 100 % av Arendal kommune, og utvikles i kultur- og turismesammenheng. Leiren har siden 2007 vært arena for [[Hovefestivalen]], som var Norges største [[festival|musikkfestival]] dette året. Området er også et populært friluftsområde for turgåere og mosjonister. Det er etablert en venneforening, «Hoves Venner» (stiftet 2003) som bidrar til å ta vare på området. [[TV-serie]]n ''[[71° nord]]'' har i flere år brukt Hove i sine sendinger. |
Leiren er nå overtatt av Hove Drifts- og Utviklingsselskap, eid 100 % av Arendal kommune, og utvikles i kultur- og turismesammenheng. Leiren har siden 2007 vært arena for [[Hovefestivalen]], som var Norges største [[festival|musikkfestival]] dette året. Området er også et populært friluftsområde for turgåere og mosjonister. Det er etablert en venneforening, «Hoves Venner» (stiftet 2003) som bidrar til å ta vare på området. [[TV-serie]]n ''[[71° nord]]'' har i flere år brukt Hove i sine sendinger. |
||
Linje 60: | Linje 62: | ||
[[Kategori:Strender i Norge]] |
[[Kategori:Strender i Norge]] |
||
[[Kategori:Badeplasser i Agder]] |
[[Kategori:Badeplasser i Agder]] |
||
[[Kategori:Gravfelt i Norge]] |
Sideversjonen fra 26. jul. 2024 kl. 02:08
Øy | Tromøy | ||
---|---|---|---|
Fylke | Agder | ||
Kommune | Arendal | ||
Hove er et område på Tromøy i Arendal kommune i Agder. Arealene tilhørte tidligere Hove gårds innmark og utmark.
Hove ligger på den sørvestlige del av Tromøy. Mot sørøst ligger Skagerrak åpent, men mot nordvest ligger Hovekilen som er et grunt beskyttet sjøområde. Mot sørvest går et sund inn og atskiller Hove fra Gjessøya og Merdø, nordøst for Hove ligger Spornes med sin spesielle badestrand som skifter mellom sandstrand og bare rullestein avhengig av vind og vær. Tromøy kirke og gården Brekka ligger videre mot nordøst. Hele dette området preges av det store raet, som er naturgrunnlaget for strendene med rullestein og sand og store arealer med Aust-Agders beste åkerjord. Yttersiden av Hove er en del av Raet nasjonalpark med verneskog av forblåste furutrær. Innersiden mot Hovekilen domineres av campingplass og badestrand. Her ligger også tunet til Hove gård og Hove leir. Det er ca. 10 km fra Hove til Arendal bysentrum.
Kulturminner
Det er 17 registrerte gravhauger på Hove, fra et sørvestnorsk vikingrike fra rundt 800-tallet, som Hove var en del av. Haugene er fra perioden bronsealderen til og med vikingtiden. Gårdsnavnet tyder på et gammelt hedensk hov.
Bruk
Hove har hatt flere bruksformål igjennom tidene:
Jordbruk
Utdypende artikkel: Hove gård
Hove har lettdyrket selv-drenerende jord, og var derfor et gunstig sted for tidlig jordbruk.
Opprinnelig tilhørte arealene på Hove til Hove gård, som var en av de mest betydningsfulle gårdene på Tromøy. Den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter var på Hove gård[1], hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5015 poteter på gården.[2] Hove gård kunne, sammen med andre gårder nær Hovekilen, på 1800-tallet utvikle et moderne jordbruk basert på salg av produkter i Arendal. Det var grei transport av varer sjøveien til byen.
Utfartssted, badestrand og campingplass
Hove vender på nordsiden mot Hovekilen med en langgrunn sandstrand, som på 1900-tallet har vært en populær badestrand, særlig for barnefamilier. Fra Arendal by er det mulig å ta turer ut hit med båt i sommersesongen, og per 2011 går det fremdeles ferje hit fra sentrum. I tilknytning til badestranda er det campingplass.
Andre verdenskrig
Hove leir ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakt under andre verdenskrig. På Hove var det tre radarer, en kommunikasjonsbunker av typen Regelbau R618, en luftvernskole (Feld Flakartillerie-schule (Nord) 50) ifra 1941 til 1944, samt antagelig fire stk 88mm luftvernkanoner.
Hove leir
Etter andre verdenskrig ble leiren brukt av det norske forsvaret frem til 1962. I 1970-årene hadde AKP(m-l) noen av sine årlige sommerleirer i Hove leir. I mange år, fram til 2006, brukte staten Hove leir som asylmottak.[3]
Leiren er nå overtatt av Hove Drifts- og Utviklingsselskap, eid 100 % av Arendal kommune, og utvikles i kultur- og turismesammenheng. Leiren har siden 2007 vært arena for Hovefestivalen, som var Norges største musikkfestival dette året. Området er også et populært friluftsområde for turgåere og mosjonister. Det er etablert en venneforening, «Hoves Venner» (stiftet 2003) som bidrar til å ta vare på området. TV-serien 71° nord har i flere år brukt Hove i sine sendinger.
Flyplass
På 1950- og 1960 tallet ble det gjort et prosjekt i forbindelse med å lage en mulig flyplass på Hoveodden. Planene ble skrinlagt da flyplassen ville komme i konflikt med et viktig naturområde, samt at rullebanen ville begrense seg til en knapp kilometer. Prosjektet ble skrinlagt.[4]
Bildegalleri
-
Vinter i Hove
Foto: Atle Goutbeek -
Hoveskogen (verneskog)
Foto: KEN -
Gravhaug på Hoveodden
-
Verneskog på Hove
Foto: Karl Ragnar Gjertsen -
Verneskog på Hove
-
Offisersboliger i Hoveleiren
-
Typisk vridd tre i Hoveskogen
Foto: KEN
Referanser
- ↑ Tromøypoteten - Norges første potet, Avtrykk.no, 11.10.2017
- ↑ «Aaks – Tromøypoteten». Arkivert fra originalen 10. mars 2012. Besøkt 9. juli 2010.
- ↑ Flykningene på Hove, Avtrykk.no, 15.06.2016
- ↑ Flyplassen på Hove, Avtrykk.no, 14.06.2017
Eksterne lenker
- Hoves Venner
- Hove Leirsenter
- Hovefestivalen
- Aaks – Hove leir, fra krig til rock Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine.
- Opplevelseskart - Hove (PDF-fil)