Balkan: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 14. feb. 2026 kl. 11:47
{{#coordinates:42|N|22|E|dim:1000km|||| |primary}}
Balkan, eller Balkanhalvøya, er en halvøy i Europa som ligger i og omfatter for en stor del Sørøst-Europa. Balkanhalvøya grenser mot Adriaterhavet og Det joniske hav i vest, Egeerhavet og Marmarahavet i sør, og Svartehavet i øst. Det er uklart hvor Balkans nordre grense på landjorden går, men en vanlig definisjon er å sette grensen i elvene Donau, Sava og Kupa. Området er generelt berglendt med fjell på 2000-3000 meter over havet. Kystlinjen er sterk oppskåret med en anslått lengde til 5000 km. Særlig nordlige del av Adriaterhavets kyst er kupert med mange øyer og fjell langs kysten mens Albanias kyst er jevn og flat uten øyer. Hellas er særlig oppskåret med mange bukter, øyer og halvøyer. På østsiden er kysten jevnere.[1][2] Begrepet balkanisering viser til oppsplitting av et område i små innbyrdes fiendtlig innstilt stater eller autonome deler; begrepet ble innført omkring første verdenskrig og ble på ny aktuelt under borgerkrigene i Jugoslavia på 1990-tallet.[3]
Balkan har et mange folkeslag, kulturer, religioner og språk. Noen folkeslag ble romanisert og språklig påvirket under Romerriket særlig i Romania og det finnes noen rumensktalende folk andre steder. Det er flere slavisk språk og folkegrupper blant annet bosniaker, serbere, bulgarere og makedonere. Store deler av Balkan ble underlagt det osmanske riket og etter Balkankrigene ble flere hundre tusen etniske tyrkere og etniske grekere flyttet mellom landene.[2] Regionen har et areal på 550 000 km² og omkring 53 millioner innbyggere.
Opp gjennom historien har Balkan vært et sentralt krysningspunkt og møtested for handel, invasjon og migrasjon. Bare det smale Bosporosstredet skiller Balkan fra Asia, og det har lenge vært livlig kontakt mellom folk og kulturer på begge sider av sundet og nordover inn i svartehavsområdet. Den gunstige plasseringen ved dette skjæringspunktet mellom øst, vest, nord og sør ga makthaverne i Istanbul muligheter til å kontrollere ferdselen og handelen i området, og var et grunnlag for rikdom og makt. Balkans historie preges av at regionen har vært underlagt ulike stormakter som kjempet om innflytelse på halvøya. Kombinert med halvøyas etniske mangfold har dette ført til at statsdannelser og grenser har vært omskiftelige, omstridt og gjenstand for en rekke kriger og konflikter.
Regionen har navnet fra Balkanfjellene, også kalt Balkan, som går gjennom midten av Bulgaria og inn i Øst-Serbia.[1] Navnet Balkan kommer fra det protobulgarske balh («rikdom»).
Kystene er preget av middelhavsklima med tørre, varme somre. Det indre har mellomeuropeisk klima med kalde vintre og nedbør hele året. Mot nordøst er det preg av kontinentalt klima. Ved Svartehavet er årlig middelnedbør omkring 400 millimeter, mens i sørlige deler av Dalmatia er årsnedbøren noen steder opp mot 4600 millimeter og blant de fuktigste i Europa. Den nordlige delen av Dalmatia er om vinteren utsatt for kraftig fallvind, lokalt kalt bora. Vegetasjonen langs kysten er omtrent som i Italia med blant annet kastanje og oliven; i innlandet vokser eik, bøk, edelgran og furu. Noen små fjellområder er over tregrensen.[2]
Stater på Balkan
En vanlig definisjon av hvilke stater eller deler av stater som tilhører Balkan er følgende (ikke inkludert eventuelle øyer):
Hele landet:
Mesteparten av landet:
Kun en mindre del av landet:
Italia (kun Provinsen Trieste og delvis Provinsen Gorizia)
Romania[4] (kun Nordlige Dobrudsja)
Slovenia (områdene sør for elven Sava)
Tyrkia (kun den europeiske delen, kjent som Øst-Trakia)[1][4]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 Cap leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Bind 1. Oslo: Kunnskapsforl. 1978. s. 611. ISBN 8257300128.
- ↑ Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200229246.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Faktum leksikon. Oslo: Faktum. 1995. ISBN 8254002339.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata