Mariakirken i Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
mIngen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
| alter = Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk
| alter = Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk
| diverse = Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør
| diverse = Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør
| zoom = 16
}}
}}
'''Mariakirken''' er en [[langkirke]] med [[basilika]]form fra [[1180]] i [[Bergen]] by. Kirken gikk til innpå 1800-tallet også under navnet '''Tyskekirken''',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd | utgivelsesår = 1976 | tittel = Det gamle Bergen | isbn = 8271310100 | utgivelsessted = no# | forlag = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016080908129 | side = 5}}</ref> ettersom de tyske [[hanseater|hanseatene]] på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] pliktet å tilhøre dens [[Mariakirken prestegjeld|menighet]]. Mariakirken har to [[vesttårn]] som var unikt for norsk middelalder,<ref name="Ekroll2000" /> skipet er [[romansk]] og koret [[gotisk arkitektur|gotisk]]. Med 200 sitteplasser (antall sitteplasser er justert etter renoveringen 2015) er den minste av de tre bevarte middelalderkirkene i Bergen.<ref>http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2010/10/19/mariakirken-i-bergen/</ref> Bygget ble renovert 2010-2015.
'''Mariakirken''' er en [[langkirke]] med [[basilika]]form fra 1180 i [[Bergen]]. Kirken gikk til innpå 1800-tallet også under navnet '''Tyskekirken''',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd | utgivelsesår = 1976 | tittel = Det gamle Bergen | isbn = 8271310100 | utgivelsessted = no# | forlag = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016080908129 | side = 5}}</ref> ettersom de tyske [[Hansaforbundet|hanseatene]] på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] pliktet å tilhøre dens [[Mariakirken prestegjeld|menighet]]. Mariakirken har to [[vesttårn]] som var unikt for norsk [[Middelalderen|middelalder]],<ref name="Ekroll2000" /> skipet er [[romansk]] og koret [[gotisk arkitektur|gotisk]]. Med 200 sitteplasser (antall sitteplasser er justert etter renoveringen 2015) er den minste av de tre bevarte middelalderkirkene i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2010/10/19/mariakirken-i-bergen/|tittel=Mariakirken i Bergen|besøksdato=2024-09-17|fornavn=Egil Foldøy og Grete|etternavn=Fjeldtvedt|språk=nb-NO|verk=oVe}}</ref> Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i 1955.<ref name="Mariakirken i Bergen" /> Bygget ble renovert 2010-2015.

Mariakirken er den best bevarte middelalderkirke i Bergen. [[Bergen domkirke|Domkirken]] og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] er så endret at deres middelalderske form er vanskelig å påvise. Tårnfoten og korkapellet fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter]] er bevart. Rester av øvrige middelalderkirker er påvist ved utgraving eller er sporløst forsvunnet.{{Sfn|Liden|1990|s=42}}


==Historie==
==Historie==
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040033 (cropped).jpg|thumb|left|Horisontalsnitt, blyanttegning, [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]Tidlig i middelalderen (slutten av [[vikingtiden]]) gikk [[Vågen (Bergen)|Vågens]] strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref> Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Mariakirken ble reist på en morenebanke knapt 45 meter fra sjøen og kirkegården gikk nesten til fjæren omtrent der [[Bryggens Museum]] slutter mot øst.<ref name=":2" /> Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten og dannet det visuelle endepunktet for byens hovedgate.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803012|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Trebbi, Marco (1941-)|forlag=ARFO|isbn=8291399042|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>{{Sfn|Liden|1980|s=9}}
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040033.jpg|thumb|left|Horisontalsnitt, blyanttegning, [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]
⚫
Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.<ref name="Heldal" />{{rp|20}}<ref name="Mariakirken i Bergen" /> Mariakirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] er jevngamle.<ref name="Ekroll2000" /><ref name=":0" /> Begge kirkebyggene regnes å være ferdige før begivenhetene omtalt i [[Sverres saga]] i 1181. Korskirken på sin side har vært skadet av branner flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken derimot har unngått de fleste branner siden [[middelalderen]] og har således vært lite endret siden 1270.<ref name="Ekroll2000">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref><ref name="Heldal" />


Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. [[Bernt Lorentzen]] antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og at byen ekspanderte mot [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]], mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.{{Sfn|Liden|1990|s=19-20}} [[Øystein Ekroll]] skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll20002">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545|tittel=Middelalder i stein|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=ARFO|isbn=8291399093|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] nevnes første gang i [[Heimskringla]] (Snorres kongesagaer) i forbindelse omkring 1160 og er den første Bergens-kirken som nevnes i sagaene.<ref name="Bergenskartet">[http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=26 Bergenskartet] lest 4. mai 2013.</ref><ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name=":23">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Byloven tyder på at Nikolaikirken hadde et offisielt preg og den kan ha vært en hovedkirke i Bergens tidlig historie.<ref name=":24">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Like vest for Mariakirken var den lille Lavranskirken (10 x 8,4 meter, en av byens minste) og 60 meter sør for Mariakirken var Peterskirken (rester utgravd ved Schøtstuene).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948504|tittel=Håndbok i middelaldersk kulturhistorie|forlag=Bryggens Museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> De fleste middelalderkirkene i Bergen hadde enkelt rektangulært grunnplan uten særskilt utbygg for koret. Mariakirken og trolig Kristkirken var de eneste med basilikaform. I middelalderen var trolig korskirken størst (40 meter lang etter utvidelsen av kore), mens Korskirken var 39 meter lang. Mikaelskirken kan vært omkring 35 meter. Domkirken (Olavskirken i Vågsbunnen, da en fransiskanerkirke) er over 60 meter etter utvidelse.{{Sfn|Liden|1990|s=42-45}}
⚫
Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Arkitekturhistoriker knuser myten om at Mariakirken ble oppført tidligere enn Korskirken. – Den er best bevart, men ikke eldst. … Ifølge arkitekturhistorikeren ble Korskirken påbegynt sent på 1120-tallet eller tidlig på 1130-tallet, og stod ferdig rundt 1150. Mariakirken ble ifølge Eide påbegynt i 1140-årene, og stod ferdig slik vi kjenner den i dag rundt 1270.}}</ref> Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg<ref name="Heldal" /> eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg.<ref name="Liden" />


På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Mariakirkens sogn er omtalt i kildene første gang i 1390.{{Sfn|Liden|1990|s=9}} Kirken ble overført til kongen etter at den siste tyske handelsstue var avviklet. Det ble holdt gudstjenester på tysk til 1868. St. Marias sogn opprettet i 1874 omfattet nordlige del av Øvregaten og sidegater.{{Sfn|Liden|1990|s=11}}
⚫
Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i [[1955]].<ref name="Mariakirken i Bergen"/> Den ligger ved nordenden av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] som er like gammel som byen og var byens ''Strete'' i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på [[Holmen (Bergen)|Holmen]] av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.<ref name="Ekroll2000" /> De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken på Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]).<ref name="Heldal">{{ Kilde bok | forfatter = Heldal, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd | isbn = 8273260593 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nord 4 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037 | side = }}</ref> I tillegg er tårnfoten fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter klosterkirke]] bevart, klosteret lå utenfor byen.<ref name="Liden" />


Utgravinger i 1974 under kirkegulvet avdekket spor av et eldre bygg, trolig en kirke.{{Sfn|Liden|1990|s=11}}
⚫
Arkitekturhistoriker [[Hans-Emil Lidén]] skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.<ref name="Liden">{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mariakirken i Bergen | isbn = 8291948062 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Mangschou | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083006002 | side = }}</ref>


Studier av byggematerialer og utførelse har påvist tre byggetrinn i primærbygget: (1) eldste del av koret og sideskipsmurene til portalen på sørsiden. (2) bygging av tårnpilarene og arbeid på vestfronten. (3) fullføring med bygging av midtskipets øvre deler og tårnene.{{Sfn|Liden|1990|s=12-13}}
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom [[1408]] og [[1766]]. Da ble den overdradd kongen etter at de siste [[Bryggen|bryggegårdene]] var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i [[1874]] ble ordinær sognekirke.<ref name="Mariakirken i Bergen"/> På kart fra [[1757]] kalles den ''Tydske Kirke'', og på kart fra [[1864]] er den angitt som ''St. Mariæ Kirke''.<ref>[https://www.bergenskart.no/portal/apps/sites/#/bergenskart/app/6a2f21465d86402ca3fc326eaf884f8a ''«Historiske kart»'' — Bergenskart.no]</ref>


=== Opprinnelse og middelalder ===
[[Hansaforbundet|Hansakjøpmennene]] tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, og flere av de tyske [[prest]]ene anerkjente hverken [[lensherre]] eller [[biskop]] som styresmakt. [[Lojalitet]]en deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i [[1587]] på grunn av «slet Levned med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for [[Peder Jenssøn Schjelderup|biskop Schjelderup]].<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 126), Samlaget, Oslo 2014, ISBN 978-82-521-8426-642-43</ref> Presten Melkior Pillegrim ved [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] som tyskerne også brukte til sognekirke til [[1702]] da den brant,<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84400</ref> ble avsatt i [[1559]] og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra [[1321]] sognekirke for de tyske [[skomaker]]ne, men den sørget [[Christoffer Valkendorf]] for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra [[1559]].<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681</ref> Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i [[1955]].<ref name="Mariakirken i Bergen">[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm Mariakirken i Bergen] {{Wayback|url=http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm |date=20090618122239 }}</ref>
⚫
Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.<ref name="Heldal" />{{rp|20}}<ref name="Mariakirken i Bergen" /> [[Øystein Ekroll]] omtaler Mariakirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] som jevngamle.<ref name="Ekroll2000" /><ref name=":0" /> Begge kirkebyggene regnes å være ferdige før begivenhetene omtalt i [[Sverres saga]] i 1181. Korskirken på sin side har vært skadet av branner flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken derimot har unngått de fleste branner siden [[middelalderen]] og har således vært lite endret siden 1270.<ref name="Ekroll2000">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref><ref name="Heldal" /> Bygget ble skadet ved brannen i 1198 og brannen i 1248.{{Sfn|Liden|1980|s=9}}


⚫
Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Arkitekturhistoriker knuser myten om at Mariakirken ble oppført tidligere enn Korskirken. – Den er best bevart, men ikke eldst. … Ifølge arkitekturhistorikeren ble Korskirken påbegynt sent på 1120-tallet eller tidlig på 1130-tallet, og stod ferdig rundt 1150. Mariakirken ble ifølge Eide påbegynt i 1140-årene, og stod ferdig slik vi kjenner den i dag rundt 1270.}}</ref> Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg<ref name="Heldal" /> eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg. Det er påvist store mengder kleberfliser på tomten noe som tyder på at kvadersteinene ble finhugget på byggeplassen.<ref name="Liden" />
===Restaurering av tårn===
⚫
I [[1859]] ble tårnet mot sør revet,<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1407611 ''«Mariakirken»'' — Bergen byleksikon]</ref> hvoretter kirken stod med ett tårn frem til [[1876]] da det nye var på plass.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-s-121.html ''«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870.»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048a.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon a)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048b.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon b)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref>


Det er ikke kjent hvem som bygget Mariakirken. Stilistiske elementer tyder på inspirasjon fra [[Nord-Italia]] eller [[Rhinen|Rhinens]] omland via [[Lund domkirke]] der stenhoggere fra kontinentet har kommet. Andre ornamenter er typiske for engelske bygg på 1100-tallet. Dette kan bety kirken er oppført i to perioder eller det kan bety at arbeidere fra forskjellige områder har arbeidet sammen.<ref name=":1" />
⚫
Mellom [[2010]] og [[2015]] var kirken stengt for renovering. Arbeidet kostet omkring 120 millioner kroner.<ref>Bergensavisen:[http://www.ba.no/ny-prest-i-ny-kirke/s/5-8-97970 Ny prest i ny kirke], lest 25. juni 2015.</ref> Bakgrunnen for renoveringen var blant annet frykt for at det ene tårnet skulle rase sammen. Forvitringen av bygget skyldes blant annet [[forurensing]] og vibrasjoner fra [[trafikk]]en rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/mariakirken-kan-rase-sammen-1.210026|tittel=Mariakirken kan rase sammen|besøksdato=2020-01-12|forfattere=|dato=2006-02-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Kirkevergen mener skadene på kirken skyldes trafikken i området rundt Dræggen - [[forurensning]] og vibrasjoner i grunnen gjør at klebersteinen i det ene tårnet nå står i fare for å rase ut. - Det står og faller med at hele konstruksjonen er stabil. Det er så mye bevegelse i elementene rundt der på grunn av elde og slitasje på byggverket, sier Wik.}}</ref>

Etter brannen i 1198 fikk skipet trolig krysshvelv og korets hvelv ble trolig bygget opp på nytt i endret form. Veggene ble delvis revet og bygget opp igjen etter brannen. Det sørlige tårnet ble trolig bygget etter brannen i 1198 og forhøyet etter brannen i 1248 (begge tårnene ble da 27 meter høye målt til gesimsen).{{Sfn|Liden|1990|s=20-23}}

⚫
Den ligger ved nordenden av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] som er like gammel som byen og var byens ''Strete'' i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på [[Holmen (Bergen)|Holmen]] av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.<ref name="Ekroll2000" /> De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken på Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]).<ref name="Heldal">{{ Kilde bok | forfatter = Heldal, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd | isbn = 8273260593 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nord 4 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037 | side = }}</ref> I tillegg er tårnfoten fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter klosterkirke]] bevart, klosteret lå utenfor byen.<ref name="Liden" /> Mariakirkegården var i byens første tingsted (frem til 1300-tallet) og Maria gildeskåle (forsamlingslokale) lå like ved.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060604016|tittel=Norges kulturhistorie|etternavn=Semmingsen|fornavn=Ingrid|forlag=Aschehoug|isbn=8203098193|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1979}}</ref>{{Sfn|Liden|1980|s=9}} Byloven av 1276 nevner Maria gildeskåle som sete for lagretten.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948504|tittel=Håndbok i middelaldersk kulturhistorie|forlag=Bryggens Museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

⚫
Arkitekturhistoriker [[Hans-Emil Lidén]] skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.<ref name="Liden">{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mariakirken i Bergen | isbn = 8291948062 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Mangschou | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083006002 | side = }}</ref> [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] kan også ha hatt basilikaform.{{Sfn|Liden|1990|s=44}}

=== Hansatid ===
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste [[Bryggen|bryggegårdene]] var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.<ref name="Mariakirken i Bergen"/><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304023|tittel=Mariakirken i Bergen|etternavn=Liden|fornavn=Hans Emil|forlag=Fortidsminneforeningen og Kirkevergen i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> På kart fra 1757 kalles den ''Tydske Kirke'', og på kart fra [[1864]] er den angitt som ''St. Mariæ Kirke''.<ref>[https://www.bergenskart.no/portal/apps/sites/#/bergenskart/app/6a2f21465d86402ca3fc326eaf884f8a ''«Historiske kart»'' — Bergenskart.no]</ref> Martinskirken var på 1400-tallet sognekirke for sørlige del av Bryggen/Øvregaten. Menighetene var for en stor del inndelt etter grupper: tyske og norske, og de tyske var inndelt etter kjøpmenn og håndverkere. Nikolaikirken kan ha vært sognekirke for nordmenn som fortsatt bodde i området. Da tyske kjøpmenn etterhvert ble enerådende på Bryggen falt dette sammen med geografisk inndeling. [[Aslak Bolt]] lot i 1408 de tyske kjøpmennene overta forvaltningen av Mariakirken (med gods og inntekter) og fikk forslagsrett ved ansettelse av prester.{{Sfn|Liden|1990|s=22-23}} Martinskirken ble ikke gjenreist etter brannen i 1702 og da ble Mariakirken sognekirke for alle tyske kjøpmenn.{{Sfn|Liden|1990|s=24}}

[[Hansaforbundet|Hansakjøpmennene]] tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, mens Bergens biskop hadde rett til å utpeke og avsette prester. Etter reformasjonen begynte tyskerne å velge prester selv, men underlagt norsk kirkelig og verdslig jurisdiksjon.{{Sfn|Liden|1980|s=11}} Flere av de tyske [[prest]]ene anerkjente hverken [[lensherre]] eller [[biskop]] som styresmakt. [[Lojalitet]]en deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i 1587 på grunn av «slet Levned med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for [[Peder Jenssøn Schjelderup|biskop Schjelderup]].<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 126), Samlaget, Oslo 2014, ISBN 978-82-521-8426-642-43</ref> Mariakirken eide i 1350 13 gårder på til sammen 72 månedsmatbol og senere kom inntekter fra gårder på Bryggen og jordeiendom ved Øvregaten.{{Sfn|Liden|1990|s=26}} I 1767 oppgis at Mariakirken eide 6 gårder eller gårdparer i Osterfjorden og i Sunnfjord samt grunn i Bergen.{{Sfn|Liden|1990|s=31}}

Presten Melkior Pillegrim ved [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] som tyskerne også brukte til sognekirke til 1702 da Martinskirken brant,<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84400</ref> ble avsatt i 1559 og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra 1321 sognekirke for de tyske [[skomaker]]ne, men den sørget [[Christoffer Valkendorf]] for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra 1559.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681</ref>

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

Mariakirken unngikk brannen i 1702 etter innsats av kommandanten på Bergenhus. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.{{Sfn|Liden|1990|s=14}}

=== Nyere tid ===
⚫
I 1859 ble tårnet mot sør revet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1407611 ''«Mariakirken»'' — Bergen byleksikon]</ref> Bygget ble restaurert under ledelse av [[Christian Christie]] 1863-1876.{{Sfn|Liden|1980|s=9}} Kirken stod med ett tårn frem til [[1876]] da det nye var på plass.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-s-121.html ''«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870.»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048a.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon a)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048b.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon b)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref>

Mariakirken ligger bak den nordligste delen av Bryggen som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i 1955.<ref name="Mariakirken i Bergen">[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm Mariakirken i Bergen] {{Wayback|url=http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm |date=20090618122239 }}</ref>

⚫
Mellom 2010 og 2015 var kirken stengt for renovering. Arbeidet kostet omkring 120 millioner kroner.<ref>Bergensavisen:[http://www.ba.no/ny-prest-i-ny-kirke/s/5-8-97970 Ny prest i ny kirke], lest 25. juni 2015.</ref> Bakgrunnen for renoveringen var blant annet frykt for at det ene tårnet skulle rase sammen. Forvitringen av bygget skyldes blant annet [[forurensing]] og vibrasjoner fra [[trafikk]]en rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/mariakirken-kan-rase-sammen-1.210026|tittel=Mariakirken kan rase sammen|besøksdato=2020-01-12|forfattere=|dato=2006-02-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Kirkevergen mener skadene på kirken skyldes trafikken i området rundt Dræggen - [[forurensning]] og vibrasjoner i grunnen gjør at klebersteinen i det ene tårnet nå står i fare for å rase ut. - Det står og faller med at hele konstruksjonen er stabil. Det er så mye bevegelse i elementene rundt der på grunn av elde og slitasje på byggverket, sier Wik.}}</ref>


<gallery class="center" widths="150px" caption="Historie">
<gallery class="center" widths="150px" caption="Historie">
Fil:Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870. Rettighetshaver til fotoet er Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf Marcus Selmer - Skriftlig godkjent for opplasting på Wikipedia.jpg|Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet. {{Byline|Marcus Selmer - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen}}
Fil:Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870. Rettighetshaver til fotoet er Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf Marcus Selmer - Skriftlig godkjent for opplasting på Wikipedia.jpg|Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet, fasaderekken langs Øvregaten bak. {{Byline|[[Marcus Selmer]]}} <small>oppbevart ved [[Universitetsbiblioteket i Bergen|UiB]]</small>
Fil:Scoleus Mariakirken.jpg|Utsnitt av [[Scholeusstikket]], med (C) «''S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch''».
Fil:Scoleus Mariakirken.jpg|Utsnitt av [[Scholeusstikket]], med (C) «''S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch''».
Fil:Mariakirken. Tegnet av J.J. Reichborn i 1768.jpg|Mariakirken tegnet av [[J. J. Reichborn]] i 1768.
Fil:Mariakirken. Tegnet av J.J. Reichborn i 1768.jpg|Mariakirken tegnet av [[J. J. Reichborn]] i 1768.
Linje 47: Linje 73:


==Bygningen==
==Bygningen==
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040067 (cropped).jpg|thumb|Grunnplan med koret til venstre (øst) og tårnene til høyre. Tegningen viser også et lavt tilbygg ved korets sørside. Tusjtegning av [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040067 (cropped).jpg|thumb|Grunnplan med koret til venstre (øst) og tårnene til høyre. Tegningen viser også et lavt tilbygg ved korets sørside. Tusjtegning av [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]Den eksisterende kirken er et langhus på 23 x 18 meter utvendig og et kor på 10 x 17 meter (opprinnelig 10 x 10 meter). Bygget avviker 20° fra øst-vest orientering.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Mariakirken, Korskirken og Nonneseters klosterkirke ble trolig bygget av håndverkere fra samme miljø.{{Sfn|Liden|1990|s=47}}
⚫
Mariakirken er antatt å være bygget en gang på [[1100-tallet]], sannsynligvis mellom [[1130]] og [[1170]]. Den har brent ved [[bybrann]]ene i [[1198]] og [[1248]]. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører klassisk [[romansk arkitektur|romansk]] som var dominerende bygningstradisjonen i Bergen på 1100-tallet. Denne typen ble utviklet i Nord-[[Italia]] på [[1000-tallet]] og spredt nordover via [[Tyskland]] og [[Lund (by)|Lund]]. [[Lund domkirke]] som er i samme stil, var Norges erkebiskopkirke ([[1104]]&ndash;[[1152]]) da Mariakirken ble bygget.<ref name="ReferenceA">Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, ''NORGES KIRKER'' bind 1 Bergen, Oslo 1980</ref> Etter brannen i 1248 ble koret forlenget i gotisk stil som dette tidspunktet ble innført i Bergen.<ref name="Ekroll2000" /> Tårnene har samme bredde som sideskipene og midtskipet går helt ut til vestfronten. Opprinnelig var vestfronten tenkt sammensatt av to kvadratiske tårn og mellom disse skulle det være en forhall litt smalere enn midtskipet. Vestportalen er den enkleste av kirkens portaler og Lidén skriver at den har et uferdig preg.<ref name="Liden" />


=== Stil og utforming ===
⚫
Mariakirken er hovedsakelig bygd av [[kleberstein]]. Det fantes på 1100-tallet 17 ulike klebersteinsbrudd i Hordaland, og det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet [[Urda]] på [[Bømlo]] har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd ved [[Lyse kloster|Lysekloster]] har levert mye stein, mens noe er fra Hana i [[Vaksdal]].<ref>[http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi] {{Wayback|url=http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm |date=20051123001435 }}</ref> Det kan være hentet kleberstein fra [[Lindås]], Os og [[Samnanger]]. De eldste delene har trolig best kvalitet, en brunaktig karbonatrik kleber. Enkelte steder, blant annet i tårnene, er det brukt [[grønnskifer]] i stedet. I blant annet koret og sørlige sideskip er det brukt fine, store kvadersteiner. Disse og andre bygningsdetaljer, blant annet portalen på det sørlige sideskipet, tyder på at det var håndverkere med bakgrunn fra [[Lund domkirke]] som utførte arbeidet på Mariakirken og andre steinkirker i Bergen på 1100-tallet.<ref name="Liden" /> Øystein Ekroll beskriver håndverket som ypperlig med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og attisk baseprofil kjent fra klassiske greske templer.<ref name="Ekroll2000" />
⚫
Kirken er en [[basilika]]: Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip med separat tak.<ref name=":1" /> Denne utformingen er typisk for middelalderske [[Katedral|katedraler]]. Midtskipsmurene har arkaderekker med [[pilar]]er forbundet med buer, og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene, slik det vanligvis er i en basilika.<ref name="ReferenceA" /> Det er klerestorievinduer bare i muren mot sør. Slike vinduer gir kirkerommet i en basilika det typiske overlyset. Vinduene er på innsiden sperret av midtskipshvelvene noe som tyder på at hvelvene ikke er opprinnelige.<ref name=":1" />


⚫
Mariakirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved [[Bybranner i Bergen|bybrannene i 1198 og 1248]]. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører klassisk [[romansk arkitektur|romansk]] som var dominerende bygningstradisjonen i Bergen på 1100-tallet. Denne typen ble utviklet i Nord-[[Italia]] på 1000-tallet og spredt nordover via [[Tyskland]] og [[Lund (by)|Lund]]. [[Lund domkirke]] som er i samme stil, var Norges erkebiskopkirke (1104&ndash;1152) da Mariakirken ble bygget.<ref name="ReferenceA">Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, ''NORGES KIRKER'' bind 1 Bergen, Oslo 1980</ref> Etter brannen i 1248 ble koret forlenget i gotisk stil som på dette tidspunktet ble innført i Bergen.<ref name="Ekroll2000" /> Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>
⚫
Kirken er en [[basilika]]. Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip. Midtskipsmurene har arkaderekker med [[pilar]]er forbundet med buer, og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene, slik det vanligvis er i en basilika.<ref name="ReferenceA"/>

=== Stein og murer ===
⚫
Mariakirken er for en stor del bygd av [[kleberstein]], dels av [[gneis]] og [[kvartsitt]]. Det fantes på 1100-tallet 17 ulike klebersteinsbrudd i Hordaland, og det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet [[Urda]] på [[Bømlo]] har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd ved [[Lyse kloster|Lysekloster]] har levert mye stein, mens noe er fra Hana i [[Vaksdal]].<ref>[http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi] {{Wayback|url=http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm |date=20051123001435 }}</ref> Det kan være hentet kleberstein fra [[Lindås]], Os og [[Samnanger]]. De eldste delene har trolig best kvalitet, en brunaktig karbonatrik kleber. Enkelte steder, blant annet i tårnene, er det brukt [[grønnskifer]] i stedet. I blant annet koret (innvendig og utvendig på korets eldste del) og sørlige sideskip er det brukt fine, store kvadersteiner (opp til 1,5 meter lange og 50 cm høye). Disse og andre bygningsdetaljer, blant annet portalen på det sørlige sideskipet, tyder på at det var håndverkere med bakgrunn fra [[Lund domkirke]] som utførte arbeidet på Mariakirken og andre steinkirker i Bergen på 1100-tallet.<ref name="Liden" /> Øystein Ekroll beskriver håndverket som ypperlig med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og attisk baseprofil kjent fra klassiske greske templer.<ref name="Ekroll2000" /> Sidskipene har 1,1 meter tykke murer, midtskipene 1,4 meter, koret 1,5 meter tykke vegger, tårnfotmurene 1,7 meter og vestfrontmuren 2,2 meter.{{Sfn|Liden|1990|s=56}} Kvadermurverket er generelt presist utført med tynne fuger, mens enkelte steder i Mariakirken er det bredere fuger der steinene er av ujevn kvalitet.{{Sfn|Liden|1990|s=58}}


<gallery class="center" widths="150px" caption="Bygningen">
<gallery class="center" widths="150px" caption="Bygningen">
Linje 64: Linje 93:
</gallery>
</gallery>


===Portaler===
===Portaler og tårn===
Tårnene har samme bredde som sideskipene og midtskipet går helt ut til vestfronten, området mellom tårnene (forhallen) ble skilt fra resten av rommet med trinn lavere gulv. Opprinnelig var vestfronten tenkt sammensatt av to kvadratiske tårn og mellom disse skulle det være en forhall litt smalere enn midtskipet. Vestportalen er den enkleste av kirkens portaler og Lidén skriver at den har et uferdig preg.<ref name="Liden" /> Tårnene er trolig opprinnelige og de ble reparert etter brannen i 1248. Vestfronten med to tårn er typisk for katedralarkitektur og ingen annen norsk sognekirke fra middelalderen har en slik vestfront. Opprinnelig var vestfronten uten inngang og en gang i middelalderen ble det slått hull i veggen og tilføyd en vestportal mellom tårnene.<ref name=":1" /> Kirken kan også ha vært planlagt med ett sentralt tårn i vest slik det er vanlig i Norge og denne planen kan ha blitt fraveket etter at muringen av fundament begynte.{{Sfn|Liden|1990|s=49}}
⚫
Kirken har fire portaler. Den vakreste er den senromanske sørportalen. Den har bevart store deler av dekoren, og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]ene finner to små [[løve]]r med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.<ref name="ReferenceA"/> I sørportalen finnes bygningens eneste [[marmor]]søyle; kanskje fra bruddet på øyene i [[Nordåsvannet]].<ref>Øivind Ask: «Forteller Mariakirkens spennende historie», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. januar 2009</ref>

⚫
Kirken har fire portaler i forskjellige stiler og utforming. Den vakreste er den senromanske sørportalen. Den har bevart store deler av dekoren, og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]ene finner to små [[løve]]r med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.<ref name="ReferenceA" /> Den er i fransk eller fransk-engelsk preg til forskjell fra portalene i Nidarosdomen og Stavanger domkirke som har engelsk stil.<ref name=":1" /> I sørportalen finnes bygningens eneste [[marmor]]søyle; kanskje fra bruddet på øyene i [[Nordåsvannet]].<ref>Øivind Ask: «Forteller Mariakirkens spennende historie», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. januar 2009</ref> Portalen stikker 22 cm utenfor murveggenes ytre flate.{{Sfn|Liden|1990|s=68}}

Portalen i nordre sideskip er stilistisk eldst: Den har en rett overligger og den dekorative innrammingen flukter med ytterveggen. Portalen i korets nordmur trapper av inn over i tre nivåer slik at selve døråpningen ligger omtrent midt i muren, en utforming som er vanlig norske middelalderkirker.<ref name=":1" />

Det vestlige rundbuede vinduet i sørmuren i koret er eneste bevarte romanske vindu i Bergen. De andre vinduene i kortilbygget har gotisk stil.{{Sfn|Liden|1990|s=69}}

<gallery class="center" widths="150px" caption="Sørportalen">
<gallery class="center" widths="150px" caption="Sørportalen">
Fil:Maria.bg - 4.jpg|Mariakirken i Bergen, sørportal {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 4.jpg|Mariakirken i Bergen, sørportal {{byline|Nina Aldin Thune}}
Linje 74: Linje 110:


==Interiør==
==Interiør==
⚫
I kirkerommet på midtskipsmurene er det [[kalkmaleri]]er fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt [[1930]]. Av de kalkmaleriene som er funnet, er [[Kristi himmelfart]], Dødens triumf, [[Pinse]]underet og [[Korsfestelse]]n. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene. Maleriene er i tildels så dårlig stand at det er vanskelig å se nede fra kirkegulvet. Over korbuen henger et krusifiks som trolig ble plassert der av kjøpmenn i Gullskoen rundt 1550.<ref name="Mariakirken i Bergen"/><ref name=":1" /> Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klerestorium mangler.<ref name="ReferenceA"/>
I kirkerommet er det [[kalkmaleri]]er fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt [[1930]].
⚫
Av de kalkmaleriene som er funnet, er [[Kristi himmelfart]], Dødens triumf, [[Pinse]]underet og [[Korsfestelse]]n. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene.<ref name="Mariakirken i Bergen"/> Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klerestorium mangler.<ref name="ReferenceA"/>
<gallery class="center" widths="150px" caption="Interiør">
<gallery class="center" widths="150px" caption="Interiør">
Fil:Mariakyrkja murbogar.jpg|Elevasjon {{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja murbogar.jpg|Elevasjon {{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja murmaaleri.jpg|Kalkmaleri av Jesus på korset {{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja murmaaleri.jpg|Kalkmaleri av Jesus på korset {{byline|Alfred Diem}}
</gallery>I 1634 fikk Mariakirken 15 legemsstore [[apostel]]statuer med friske farger. Statuene er laget av [[Søffren Oellssen]] fra [[Odense]] og er av de tolv apostlene, samt [[Paulus]], [[Moses]] og [[døperen Johannes]]. I kirken finnes det et [[votivskip]], [[epitafium]] og en rekke malerier.<ref name="Mariakirken i Bergen"/> På 1600-1700-tallet ble veggene dekket med malerier for en stor del epitafier (minnetavler) og mange av disse ble fjernet ved restaureringen i 1860-årene. Maleriene fra den tiden har nordtysk eller nederlandsk preg. Blant annet henger det bilde av kirkens første protestantiske prest Johannes Nyehoff (1548-1573). [[Lambert van Haven|Lambert van Havens]] maleri av prestefamilien Lammers er et sentralt verk i vestnorsk kunst på 1600-tallet. [[Elias Figenschou|Elias Figenschous]] bilder i kirken representerer tidlig barokk i Bergen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=De døde på veggen. Norske epitafier fra perioden 1537–1700|publikasjon=Kunst og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3029-2019-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3029-2019-02-01|dato=2019-06-20|fornavn=Kaja M. H.|etternavn=Hagen|serie=2|språk=no|bind=102|sider=83–102|issn=0023-5415|besøksdato=2024-09-18}}</ref><ref name=":1" /> Votivskipet antas å være fra 1610.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/stor-vannlekkasje-i-mariakirken-i-bergen_-_-det-oppleves-som-en-katastrofe-1.14452418|tittel=Stor vannlekkasje i Mariakirken i Bergen: – Det oppleves som en katastrofe|besøksdato=2020-01-08|dato=2019-03-01|fornavn=Simen Sundfjord|etternavn=Otterlei|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> På gulvet er det gravsteiner over tyske kjøpmenn og prester fra 1500-1700-tallet; steinene ble samlet og lagt i koret på 1930-tallet. Ved sørmuren står en korstol fra 1589 og en bibel trykket i Nürnberg i 1692.<ref name=":1" />
</gallery>

==Inventar==
I [[1634]] fikk Mariakirken 15 legemsstore [[apostel]]statuer. Statuene er laget av [[Søffren Oellssen]] fra [[Odense]] og er av de tolv apostlene, samt [[Paulus]], [[Moses]] og [[døperen Johannes]]. I kirken finnes det et [[votivskip]], [[epitafium]] og en rekke malerier.<ref name="Mariakirken i Bergen"/> Votivskipet antas å være fra 1610.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/stor-vannlekkasje-i-mariakirken-i-bergen_-_-det-oppleves-som-en-katastrofe-1.14452418|tittel=Stor vannlekkasje i Mariakirken i Bergen: – Det oppleves som en katastrofe|besøksdato=2020-01-08|dato=2019-03-01|fornavn=Simen Sundfjord|etternavn=Otterlei|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
<gallery class="center" widths="150px" caption="Inventar">
<gallery class="center" widths="150px" caption="Inventar">
Fil:Mariakyrkja skip 1.jpg|Votivskip{{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja skip 1.jpg|Votivskip{{byline|Alfred Diem}}
Linje 90: Linje 122:
</gallery>
</gallery>
===Alterskap===
===Alterskap===
Mariakirken har – i likhet med [[Ringsaker kirke]] – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i [[Lübeck]] på slutten av 1400-tallet. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi, fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er [[Olav den hellige]], under ham [[Antonius]]. På den andre siden finner vi de hellige [[Katarina av Alexandria]] og under henne [[Dorotea av Cesarea]] i [[Kappadokia]]. På fløyene finner vi alle [[apostlene]], unntatt [[Judas]] som er erstattet med [[Apostelen Paulus|Paulus]]. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, [[De vise menn]]s tilbedelse av Jesusbarnet, [[Birgitta av Vadstena|Birgittas]] visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til [[Betlehem]] i [[1372]], og den såkalte [[Gregormessen]]. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse.<ref name="ReferenceA"/>
Mariakirken har – i likhet med [[Ringsaker kirke]] – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i [[Lübeck]] på slutten av 1400-tallet og er typisk for denne perioden. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi, fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er [[Olav den hellige]], under ham [[Antonius]]. På den andre siden finner vi de hellige [[Katarina av Alexandria]] og under henne [[Dorotea av Cesarea]] i [[Kappadokia]]. På fløyene finner vi alle [[apostlene]], unntatt [[Judas]] som er erstattet med [[Apostelen Paulus|Paulus]]. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med [[Juleevangeliet|Jesu fødsel]], [[De vise menn]]s tilbedelse av Jesusbarnet, [[Birgitta av Vadstena|Birgittas]] visjon slik hun fikk den på er [[Pilegrim|pilegrimsreise]] til [[Betlehem]] i 1372, og den såkalte [[Gregormessen]]. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse. Fløyene kan svinges slik at skapet åpnes og lukkes; etter tradisjonen var det åpent bare ved høytider. Baksiden av fløyene har fire enklere malerier som er synlige når skapet er lukket.<ref name="ReferenceA"/><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://blogg.forskning.no/religion-og-kulturmoter/mariakirkens-alterskap--hva-forteller-det/1610004|tittel=Mariakirkens alterskap – hva forteller det?|besøksdato=2024-09-17|dato=2019-12-16|fornavn=Sigbjørg Ladstein|etternavn=Berge|språk=nb-NO|verk=blogg.forskning.no}}</ref>
<gallery class="center" widths="150px" caption="Alterskap">
<gallery class="center" widths="150px" caption="Alterskap">
Fil:Bergen mariakirken altertavle.jpg|Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap {{byline|Morten Dreier}}
Fil:Bergen mariakirken altertavle.jpg|Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap {{byline|Morten Dreier}}
Linje 96: Linje 128:
</gallery>
</gallery>


===Prekestolen i Mariakirken===
===Prekestolen===
Mariakirken fikk i [[1676]] en meget særpreget [[prekestol]] fra noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, bl.a. [[skilpadde]]skinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere [[Jorden]] og en himmelhvelving med bl.a. [[stjernetegn]]ene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne [[dyd]]er i form av kvinneskikkelser.<ref>Kloster, Robert, ''Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677'', Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.</ref>
Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget [[prekestol]] gitt til kirken av noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Det er ukjent hvem som laget den og hvor den ble laget. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, blant annet [[skilpadde]]skinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere [[Jorden]] og en himmelhvelving med bl.a. [[stjernetegn]]ene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne [[dyd]]er i form av 8 (opprinnelig 9) kvinneskikkelser.<ref>Kloster, Robert, ''Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677'', Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.</ref> Prekestolen består av selve stolen med trapp og en [[baldakin]] med kristusfigur.<ref name=":1" />
<gallery class="center" widths="150px" caption="Prekestolen">
<gallery class="center" widths="150px" caption="Prekestolen">
Fil:Bergen mariakirken prekestolen.jpg|Prekestolen{{byline|Morten Dreier}}
Fil:Bergen mariakirken prekestolen.jpg|Prekestolen{{byline|Morten Dreier}}
Linje 114: Linje 146:


==Litteratur==
==Litteratur==
* Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, ''NORGES KIRKER'' bind 1 Bergen, Oslo 1980
* Kloster, Robert, ''Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677'', Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
* Kloster, Robert, ''Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677'', Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
* {{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205123675 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033008022 | ref={{SfnRef|Liden1980}} }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norges kirker. 3. Bergen | isbn = 8205173893 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019 | ref={{SfnRef|Liden1990}} }}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Siste sideversjon per 24. sep. 2024 kl. 15:01

Mariakirken i Bergen
EndringerUtvidet 1198, Restaurert 1248, 1860-1874
Viet tilJomfru Maria
KirkegårdGammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet
Arkitektur
PeriodeRomansk med gotisk kortilbygg
ArkitektBygghytte
TeknikkMur, hvelv
ByggematerialeKleberstein
MålHel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m
TårnTo vesttårn
PortalFire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler
KorGotikk 17mx10m
SkipMidtskip, to sideskip
Kirkerommet
PrekestolHollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder.
Døpefont1865-1869, arkitekt Christie
AlterAlterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk
DiverseMurmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør
Beliggenhet

Mariakirken er en langkirke med basilikaform fra 1180 i Bergen. Kirken gikk til innpå 1800-tallet også under navnet Tyskekirken,[1] ettersom de tyske hanseatene på Bryggen pliktet å tilhøre dens menighet. Mariakirken har to vesttårn som var unikt for norsk middelalder,[2] skipet er romansk og koret gotisk. Med 200 sitteplasser (antall sitteplasser er justert etter renoveringen 2015) er den minste av de tre bevarte middelalderkirkene i Bergen.[3] Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955.[4] Bygget ble renovert 2010-2015.

Mariakirken er den best bevarte middelalderkirke i Bergen. Domkirken og Korskirken er så endret at deres middelalderske form er vanskelig å påvise. Tårnfoten og korkapellet fra Nonneseter er bevart. Rester av øvrige middelalderkirker er påvist ved utgraving eller er sporløst forsvunnet.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Horisontalsnitt, blyanttegning, Georg Andreas Bull, 1855.

Tidlig i middelalderen (slutten av vikingtiden) gikk Vågens strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.[6] Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i Vågen slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.[7] Mariakirken ble reist på en morenebanke knapt 45 meter fra sjøen og kirkegården gikk nesten til fjæren omtrent der Bryggens Museum slutter mot øst.[8] Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten og dannet det visuelle endepunktet for byens hovedgate.[9][10]

Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. Bernt Lorentzen antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og at byen ekspanderte mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.[11] Øystein Ekroll skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.[12] Nikolaikirken nevnes første gang i Heimskringla (Snorres kongesagaer) i forbindelse omkring 1160 og er den første Bergens-kirken som nevnes i sagaene.[13][14][15] Byloven tyder på at Nikolaikirken hadde et offisielt preg og den kan ha vært en hovedkirke i Bergens tidlig historie.[16][17] Like vest for Mariakirken var den lille Lavranskirken (10 x 8,4 meter, en av byens minste) og 60 meter sør for Mariakirken var Peterskirken (rester utgravd ved Schøtstuene).[18] De fleste middelalderkirkene i Bergen hadde enkelt rektangulært grunnplan uten særskilt utbygg for koret. Mariakirken og trolig Kristkirken var de eneste med basilikaform. I middelalderen var trolig korskirken størst (40 meter lang etter utvidelsen av kore), mens Korskirken var 39 meter lang. Mikaelskirken kan vært omkring 35 meter. Domkirken (Olavskirken i Vågsbunnen, da en fransiskanerkirke) er over 60 meter etter utvidelse.[19]

På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.[20] Mariakirkens sogn er omtalt i kildene første gang i 1390.[21] Kirken ble overført til kongen etter at den siste tyske handelsstue var avviklet. Det ble holdt gudstjenester på tysk til 1868. St. Marias sogn opprettet i 1874 omfattet nordlige del av Øvregaten og sidegater.[22]

Utgravinger i 1974 under kirkegulvet avdekket spor av et eldre bygg, trolig en kirke.[22]

Studier av byggematerialer og utførelse har påvist tre byggetrinn i primærbygget: (1) eldste del av koret og sideskipsmurene til portalen på sørsiden. (2) bygging av tårnpilarene og arbeid på vestfronten. (3) fullføring med bygging av midtskipets øvre deler og tårnene.[23]

Opprinnelse og middelalder[rediger | rediger kilde]

Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.[24]:20[4] Øystein Ekroll omtaler Mariakirken og Korskirken som jevngamle.[2][25] Begge kirkebyggene regnes å være ferdige før begivenhetene omtalt i Sverres saga i 1181. Korskirken på sin side har vært skadet av branner flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken derimot har unngått de fleste branner siden middelalderen og har således vært lite endret siden 1270.[2][24] Bygget ble skadet ved brannen i 1198 og brannen i 1248.[10]

Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens Korskirken ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.[25] Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg[24] eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg. Det er påvist store mengder kleberfliser på tomten noe som tyder på at kvadersteinene ble finhugget på byggeplassen.[26]

Det er ikke kjent hvem som bygget Mariakirken. Stilistiske elementer tyder på inspirasjon fra Nord-Italia eller Rhinens omland via Lund domkirke der stenhoggere fra kontinentet har kommet. Andre ornamenter er typiske for engelske bygg på 1100-tallet. Dette kan bety kirken er oppført i to perioder eller det kan bety at arbeidere fra forskjellige områder har arbeidet sammen.[27]

Etter brannen i 1198 fikk skipet trolig krysshvelv og korets hvelv ble trolig bygget opp på nytt i endret form. Veggene ble delvis revet og bygget opp igjen etter brannen. Det sørlige tårnet ble trolig bygget etter brannen i 1198 og forhøyet etter brannen i 1248 (begge tårnene ble da 27 meter høye målt til gesimsen).[28]

Den ligger ved nordenden av Øvregaten som er like gammel som byen og var byens Strete i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på Holmen av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.[2] De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var Kristkirken på Holmen. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).[24] I tillegg er tårnfoten fra Nonneseter klosterkirke bevart, klosteret lå utenfor byen.[26] Mariakirkegården var i byens første tingsted (frem til 1300-tallet) og Maria gildeskåle (forsamlingslokale) lå like ved.[27][29][10] Byloven av 1276 nevner Maria gildeskåle som sete for lagretten.[8]

Arkitekturhistoriker Hans-Emil Lidén skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.[26] Kristkirken kan også ha hatt basilikaform.[30]

Hansatid[rediger | rediger kilde]

Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste bryggegårdene var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.[4][27] På kart fra 1757 kalles den Tydske Kirke, og på kart fra 1864 er den angitt som St. Mariæ Kirke.[31] Martinskirken var på 1400-tallet sognekirke for sørlige del av Bryggen/Øvregaten. Menighetene var for en stor del inndelt etter grupper: tyske og norske, og de tyske var inndelt etter kjøpmenn og håndverkere. Nikolaikirken kan ha vært sognekirke for nordmenn som fortsatt bodde i området. Da tyske kjøpmenn etterhvert ble enerådende på Bryggen falt dette sammen med geografisk inndeling. Aslak Bolt lot i 1408 de tyske kjøpmennene overta forvaltningen av Mariakirken (med gods og inntekter) og fikk forslagsrett ved ansettelse av prester.[32] Martinskirken ble ikke gjenreist etter brannen i 1702 og da ble Mariakirken sognekirke for alle tyske kjøpmenn.[33]

Hansakjøpmennene tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, mens Bergens biskop hadde rett til å utpeke og avsette prester. Etter reformasjonen begynte tyskerne å velge prester selv, men underlagt norsk kirkelig og verdslig jurisdiksjon.[34] Flere av de tyske prestene anerkjente hverken lensherre eller biskop som styresmakt. Lojaliteten deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i 1587 på grunn av «slet Levned med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for biskop Schjelderup.[35] Mariakirken eide i 1350 13 gårder på til sammen 72 månedsmatbol og senere kom inntekter fra gårder på Bryggen og jordeiendom ved Øvregaten.[36] I 1767 oppgis at Mariakirken eide 6 gårder eller gårdparer i Osterfjorden og i Sunnfjord samt grunn i Bergen.[37]

Presten Melkior Pillegrim ved Martinskirken som tyskerne også brukte til sognekirke til 1702 da Martinskirken brant,[38] ble avsatt i 1559 og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra 1321 sognekirke for de tyske skomakerne, men den sørget Christoffer Valkendorf for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra 1559.[39]

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), Nikolaikirken og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med reformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.[40]

Mariakirken unngikk brannen i 1702 etter innsats av kommandanten på Bergenhus. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.[41]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I 1859 ble tårnet mot sør revet.[42] Bygget ble restaurert under ledelse av Christian Christie 1863-1876.[10] Kirken stod med ett tårn frem til 1876 da det nye var på plass.[43][44][45]

Mariakirken ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955.[4]

Mellom 2010 og 2015 var kirken stengt for renovering. Arbeidet kostet omkring 120 millioner kroner.[46] Bakgrunnen for renoveringen var blant annet frykt for at det ene tårnet skulle rase sammen. Forvitringen av bygget skyldes blant annet forurensing og vibrasjoner fra trafikken rundt.[47]

  • Historie
  • Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet, fasaderekken langs Øvregaten bak. Foto: Marcus Selmer oppbevart ved UiB

    Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet, fasaderekken langs Øvregaten bak.
    Foto: Marcus Selmer oppbevart ved UiB

  • Utsnitt av Scholeusstikket, med (C) «S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch».

    Utsnitt av Scholeusstikket, med (C) «S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch».

  • Mariakirken tegnet av J. J. Reichborn i 1768.

    Mariakirken tegnet av J. J. Reichborn i 1768.

  • Mariakirken, da kalt Tyskekirken, på et foto fra 1800-tallet.

    Mariakirken, da kalt Tyskekirken, på et foto fra 1800-tallet.

  • Restaurering av tårnene avsluttes våren 2013.

    Restaurering av tårnene avsluttes våren 2013.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Grunnplan med koret til venstre (øst) og tårnene til høyre. Tegningen viser også et lavt tilbygg ved korets sørside. Tusjtegning av Georg Andreas Bull, 1855.

Den eksisterende kirken er et langhus på 23 x 18 meter utvendig og et kor på 10 x 17 meter (opprinnelig 10 x 10 meter). Bygget avviker 20° fra øst-vest orientering.[22] Mariakirken, Korskirken og Nonneseters klosterkirke ble trolig bygget av håndverkere fra samme miljø.[48]

Stil og utforming[rediger | rediger kilde]

Kirken er en basilika: Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip med separat tak.[27] Denne utformingen er typisk for middelalderske katedraler. Midtskipsmurene har arkaderekker med pilarer forbundet med buer, og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene, slik det vanligvis er i en basilika.[49] Det er klerestorievinduer bare i muren mot sør. Slike vinduer gir kirkerommet i en basilika det typiske overlyset. Vinduene er på innsiden sperret av midtskipshvelvene noe som tyder på at hvelvene ikke er opprinnelige.[27]

Mariakirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører klassisk romansk som var dominerende bygningstradisjonen i Bergen på 1100-tallet. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund. Lund domkirke som er i samme stil, var Norges erkebiskopkirke (1104–1152) da Mariakirken ble bygget.[49] Etter brannen i 1248 ble koret forlenget i gotisk stil som på dette tidspunktet ble innført i Bergen.[2] Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven.[50]

Stein og murer[rediger | rediger kilde]

Mariakirken er for en stor del bygd av kleberstein, dels av gneis og kvartsitt. Det fantes på 1100-tallet 17 ulike klebersteinsbrudd i Hordaland, og det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet Urda på Bømlo har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd ved Lysekloster har levert mye stein, mens noe er fra Hana i Vaksdal.[51] Det kan være hentet kleberstein fra Lindås, Os og Samnanger. De eldste delene har trolig best kvalitet, en brunaktig karbonatrik kleber. Enkelte steder, blant annet i tårnene, er det brukt grønnskifer i stedet. I blant annet koret (innvendig og utvendig på korets eldste del) og sørlige sideskip er det brukt fine, store kvadersteiner (opp til 1,5 meter lange og 50 cm høye). Disse og andre bygningsdetaljer, blant annet portalen på det sørlige sideskipet, tyder på at det var håndverkere med bakgrunn fra Lund domkirke som utførte arbeidet på Mariakirken og andre steinkirker i Bergen på 1100-tallet.[26] Øystein Ekroll beskriver håndverket som ypperlig med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og attisk baseprofil kjent fra klassiske greske templer.[2] Sidskipene har 1,1 meter tykke murer, midtskipene 1,4 meter, koret 1,5 meter tykke vegger, tårnfotmurene 1,7 meter og vestfrontmuren 2,2 meter.[52] Kvadermurverket er generelt presist utført med tynne fuger, mens enkelte steder i Mariakirken er det bredere fuger der steinene er av ujevn kvalitet.[53]

  • Bygningen
  • Mariakirken sett fra sørsiden Foto: Nina Aldin Thune

    Mariakirken sett fra sørsiden
    Foto: Nina Aldin Thune

  • Mariakirken Foto: Nina Aldin Thune

    Mariakirken
    Foto: Nina Aldin Thune

  • Mariakirken fra en annen vinkel Foto: Svein-Magne Tunli

    Mariakirken fra en annen vinkel
    Foto: Svein-Magne Tunli

  • Sørveggen med portalen Foto: Nina Aldin Thune

    Sørveggen med portalen
    Foto: Nina Aldin Thune

  • Sørportalen med den enslige marmorsøylen lengst til høyre Foto: Nina Aldin Thune

    Sørportalen med den enslige marmorsøylen lengst til høyre
    Foto: Nina Aldin Thune

  • Portal i nordlig sideskip, tusjtegning av Johan Meyer, 1897

    Portal i nordlig sideskip, tusjtegning av Johan Meyer, 1897

  • Portal på korets nordside, tusjtegning av Johan Meyer, 1897

    Portal på korets nordside, tusjtegning av Johan Meyer, 1897

Portaler og tårn[rediger | rediger kilde]

Tårnene har samme bredde som sideskipene og midtskipet går helt ut til vestfronten, området mellom tårnene (forhallen) ble skilt fra resten av rommet med trinn lavere gulv. Opprinnelig var vestfronten tenkt sammensatt av to kvadratiske tårn og mellom disse skulle det være en forhall litt smalere enn midtskipet. Vestportalen er den enkleste av kirkens portaler og Lidén skriver at den har et uferdig preg.[26] Tårnene er trolig opprinnelige og de ble reparert etter brannen i 1248. Vestfronten med to tårn er typisk for katedralarkitektur og ingen annen norsk sognekirke fra middelalderen har en slik vestfront. Opprinnelig var vestfronten uten inngang og en gang i middelalderen ble det slått hull i veggen og tilføyd en vestportal mellom tårnene.[27] Kirken kan også ha vært planlagt med ett sentralt tårn i vest slik det er vanlig i Norge og denne planen kan ha blitt fraveket etter at muringen av fundament begynte.[54]

Kirken har fire portaler i forskjellige stiler og utforming. Den vakreste er den senromanske sørportalen. Den har bevart store deler av dekoren, og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I kapitelene finner to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.[49] Den er i fransk eller fransk-engelsk preg til forskjell fra portalene i Nidarosdomen og Stavanger domkirke som har engelsk stil.[27] I sørportalen finnes bygningens eneste marmorsøyle; kanskje fra bruddet på øyene i Nordåsvannet.[55] Portalen stikker 22 cm utenfor murveggenes ytre flate.[56]

Portalen i nordre sideskip er stilistisk eldst: Den har en rett overligger og den dekorative innrammingen flukter med ytterveggen. Portalen i korets nordmur trapper av inn over i tre nivåer slik at selve døråpningen ligger omtrent midt i muren, en utforming som er vanlig norske middelalderkirker.[27]

Det vestlige rundbuede vinduet i sørmuren i koret er eneste bevarte romanske vindu i Bergen. De andre vinduene i kortilbygget har gotisk stil.[57]

  • Sørportalen
  • Mariakirken i Bergen, sørportal Foto: Nina Aldin Thune

    Mariakirken i Bergen, sørportal
    Foto: Nina Aldin Thune

  • Kapiteler sørportalen Foto: Nina Aldin Thune

    Kapiteler sørportalen
    Foto: Nina Aldin Thune

  • Kapiteler sørportalen Foto: Nina Aldin Thune

    Kapiteler sørportalen
    Foto: Nina Aldin Thune

  • Kapitel sørportalen Foto: Nina Aldin Thune

    Kapitel sørportalen
    Foto: Nina Aldin Thune

Interiør[rediger | rediger kilde]

I kirkerommet på midtskipsmurene er det kalkmalerier fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt 1930. Av de kalkmaleriene som er funnet, er Kristi himmelfart, Dødens triumf, Pinseunderet og Korsfestelsen. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene. Maleriene er i tildels så dårlig stand at det er vanskelig å se nede fra kirkegulvet. Over korbuen henger et krusifiks som trolig ble plassert der av kjøpmenn i Gullskoen rundt 1550.[4][27] Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klerestorium mangler.[49]

  • Interiør
  • Elevasjon Foto: Alfred Diem

    Elevasjon
    Foto: Alfred Diem

  • Kalkmaleri av Jesus på korset Foto: Alfred Diem

    Kalkmaleri av Jesus på korset
    Foto: Alfred Diem

I 1634 fikk Mariakirken 15 legemsstore apostelstatuer med friske farger. Statuene er laget av Søffren Oellssen fra Odense og er av de tolv apostlene, samt Paulus, Moses og døperen Johannes. I kirken finnes det et votivskip, epitafium og en rekke malerier.[4] På 1600-1700-tallet ble veggene dekket med malerier for en stor del epitafier (minnetavler) og mange av disse ble fjernet ved restaureringen i 1860-årene. Maleriene fra den tiden har nordtysk eller nederlandsk preg. Blant annet henger det bilde av kirkens første protestantiske prest Johannes Nyehoff (1548-1573). Lambert van Havens maleri av prestefamilien Lammers er et sentralt verk i vestnorsk kunst på 1600-tallet. Elias Figenschous bilder i kirken representerer tidlig barokk i Bergen.[58][27] Votivskipet antas å være fra 1610.[59] På gulvet er det gravsteiner over tyske kjøpmenn og prester fra 1500-1700-tallet; steinene ble samlet og lagt i koret på 1930-tallet. Ved sørmuren står en korstol fra 1589 og en bibel trykket i Nürnberg i 1692.[27]

  • Inventar
  • Votivskip Foto: Alfred Diem

    Votivskip
    Foto: Alfred Diem

  • Epitafium Foto: Alfred Diem

    Epitafium
    Foto: Alfred Diem

  • Maleri fra 1676 Foto: Alfred Diem

    Maleri fra 1676
    Foto: Alfred Diem

  • Maleri fra 1678 Foto: Alfred Diem

    Maleri fra 1678
    Foto: Alfred Diem

Alterskap[rediger | rediger kilde]

Mariakirken har – i likhet med Ringsaker kirke – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet og er typisk for denne perioden. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi, fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er Olav den hellige, under ham Antonius. På den andre siden finner vi de hellige Katarina av Alexandria og under henne Dorotea av Cesarea i Kappadokia. På fløyene finner vi alle apostlene, unntatt Judas som er erstattet med Paulus. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, De vise menns tilbedelse av Jesusbarnet, Birgittas visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til Betlehem i 1372, og den såkalte Gregormessen. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse. Fløyene kan svinges slik at skapet åpnes og lukkes; etter tradisjonen var det åpent bare ved høytider. Baksiden av fløyene har fire enklere malerier som er synlige når skapet er lukket.[49][27][60]

  • Alterskap
  • Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap Foto: Morten Dreier

    Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap
    Foto: Morten Dreier

  • Alterskapet Foto: Morten Dreier

    Alterskapet
    Foto: Morten Dreier

Prekestolen[rediger | rediger kilde]

Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget prekestol gitt til kirken av noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Det er ukjent hvem som laget den og hvor den ble laget. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, blant annet skilpaddeskinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere Jorden og en himmelhvelving med bl.a. stjernetegnene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne dyder i form av 8 (opprinnelig 9) kvinneskikkelser.[61] Prekestolen består av selve stolen med trapp og en baldakin med kristusfigur.[27]

  • Prekestolen
  • Prekestolen Foto: Morten Dreier

    Prekestolen
    Foto: Morten Dreier

  • Prekestolhimlingen Foto: Alfred Diem

    Prekestolhimlingen
    Foto: Alfred Diem

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Mariakirkens menighet var fullt fornøyd med orgelet sitt, da plutselig den tysk-evangeliske menigheten i Oslo tilbød Bergen kommune et nytt orgel til Mariakirken til Festspillene i mai 1974. Tidsfristen var meget knapp, men tyskerne ville betale for innkjøp av orgel og frakten, så lenge Bergen kommune betalte for monteringen. Arkitekt Sverre Fehn ble tildelt oppdraget med å inkorporere det nye orgelet i bygningen. Fehn tegnet en spiraltrapp opp til galleriet for å speile prekestolens trapp, men tilpasningen til det gamle bygget var svært krevende, og han leverte tegningene for sent. Bergen kommune anså seg da fritatt fra å betale, og Fehn måtte true med rettssak. Da orgelet ankom, viste det seg å være bygd for en mye større kirke, og uten hensyn til Fehns anvisninger. Direktøren for Vestlandske kunstindustrimuseum, Peter Anker, skapte avisoverskrifter ved å kalle det nye orgelet for «en voldtekt mot kirken», og riksantikvar Roar Hauglid påpekte at kommunen skulle ha rådført seg med ham i forkant. Også Ap-politiker Kristen Hatlevik i Bergen formannskap og bystyre kalte saken «en skandale» og uttalte: «Det nye orgelet har hittil kostet Bergen kommune 667.000 kroner.» Kommunen var blitt forespeilet at den skulle betale kr 145.000 og den vesttyske kirken 168.000 D-mark. Saken endte med at det nye orgelet ble demontert.[62] Et nytt orgel var først på plass i Mariakirken i 2015.[63]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Strand, Odd (1976). Det gamle Bergen. no#: Bergens tidende. s. 5. ISBN 8271310100. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093. 
  3. ↑ Fjeldtvedt, Egil Foldøy og Grete. «Mariakirken i Bergen». oVe. Besøkt 17. september 2024. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Mariakirken i Bergen Arkivert 18. juni 2009 hos Wayback Machine.
  5. ↑ Liden 1990, s. 42.
  6. ↑ Herteig, Asbjørn E. (1961). Bryggen i Bergen. [Bergen]: [s.n.] 
  7. ↑ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  8. ↑ 8,0 8,1 Håndbok i middelaldersk kulturhistorie. Bergen: Bryggens Museum. 1976. 
  9. ↑ Trebbi, Marco (1941-) (1997). Bryggen i Bergen. Oslo: ARFO. ISBN 8291399042. 
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 Liden 1980, s. 9.
  11. ↑ Liden 1990, s. 19-20.
  12. ↑ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093. 
  13. ↑ Bergenskartet lest 4. mai 2013.
  14. ↑ Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879. 
  15. ↑ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  16. ↑ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  17. ↑ Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879. 
  18. ↑ Håndbok i middelaldersk kulturhistorie. Bergen: Bryggens Museum. 1976. 
  19. ↑ Liden 1990, s. 42-45.
  20. ↑ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000. [Bergen]: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 
  21. ↑ Liden 1990, s. 9.
  22. ↑ 22,0 22,1 22,2 Liden 1990, s. 11.
  23. ↑ Liden 1990, s. 12-13.
  24. ↑ 24,0 24,1 24,2 24,3 Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  25. ↑ 25,0 25,1 Anthun, Mette (13. desember 2017). «Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning». NRK. Besøkt 5. januar 2020. «Arkitekturhistoriker knuser myten om at Mariakirken ble oppført tidligere enn Korskirken. – Den er best bevart, men ikke eldst. … Ifølge arkitekturhistorikeren ble Korskirken påbegynt sent på 1120-tallet eller tidlig på 1130-tallet, og stod ferdig rundt 1150. Mariakirken ble ifølge Eide påbegynt i 1140-årene, og stod ferdig slik vi kjenner den i dag rundt 1270.» 
  26. ↑ 26,0 26,1 26,2 26,3 26,4 Lidén, Hans-Emil (2000). Mariakirken i Bergen. Bergen: Mangschou. ISBN 8291948062. 
  27. ↑ 27,00 27,01 27,02 27,03 27,04 27,05 27,06 27,07 27,08 27,09 27,10 27,11 27,12 Liden, Hans Emil (1991). Mariakirken i Bergen. Bergen: Fortidsminneforeningen og Kirkevergen i Bergen. 
  28. ↑ Liden 1990, s. 20-23.
  29. ↑ Semmingsen, Ingrid (1979). Norges kulturhistorie. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203098193. 
  30. ↑ Liden 1990, s. 44.
  31. ↑ «Historiske kart» — Bergenskart.no
  32. ↑ Liden 1990, s. 22-23.
  33. ↑ Liden 1990, s. 24.
  34. ↑ Liden 1980, s. 11.
  35. ↑ Jostein Fet: Stemmar frå ei fjern tid (s. 126), Samlaget, Oslo 2014, ISBN 978-82-521-8426-642-43
  36. ↑ Liden 1990, s. 26.
  37. ↑ Liden 1990, s. 31.
  38. ↑ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84400
  39. ↑ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681
  40. ↑ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  41. ↑ Liden 1990, s. 14.
  42. ↑ «Mariakirken» — Bergen byleksikon
  43. ↑ «Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870.» — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen
  44. ↑ «Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon a)» — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen
  45. ↑ «Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon b)» — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen
  46. ↑ Bergensavisen:Ny prest i ny kirke, lest 25. juni 2015.
  47. ↑ NRK (16. februar 2006). «Mariakirken kan rase sammen». NRK. Besøkt 12. januar 2020. «Kirkevergen mener skadene på kirken skyldes trafikken i området rundt Dræggen - forurensning og vibrasjoner i grunnen gjør at klebersteinen i det ene tårnet nå står i fare for å rase ut. - Det står og faller med at hele konstruksjonen er stabil. Det er så mye bevegelse i elementene rundt der på grunn av elde og slitasje på byggverket, sier Wik.» 
  48. ↑ Liden 1990, s. 47.
  49. ↑ 49,0 49,1 49,2 49,3 49,4 Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
  50. ↑ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  51. ↑ fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi Arkivert 23. november 2005 hos Wayback Machine.
  52. ↑ Liden 1990, s. 56.
  53. ↑ Liden 1990, s. 58.
  54. ↑ Liden 1990, s. 49.
  55. ↑ Øivind Ask: «Forteller Mariakirkens spennende historie», Bergens Tidende 12. januar 2009
  56. ↑ Liden 1990, s. 68.
  57. ↑ Liden 1990, s. 69.
  58. ↑ Hagen, Kaja M. H. (20. juni 2019). «De døde på veggen. Norske epitafier fra perioden 1537–1700». Kunst og Kultur. 2 (på norsk). 102: 83–102. ISSN 0023-5415. doi:10.18261/issn.1504-3029-2019-02-01. Besøkt 18. september 2024. 
  59. ↑ Otterlei, Simen Sundfjord (1. mars 2019). «Stor vannlekkasje i Mariakirken i Bergen: – Det oppleves som en katastrofe». NRK. Besøkt 8. januar 2020. 
  60. ↑ Berge, Sigbjørg Ladstein (16. desember 2019). «Mariakirkens alterskap – hva forteller det?». blogg.forskning.no. Besøkt 17. september 2024. 
  61. ↑ Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
  62. ↑ Nicholas H. Møllerhaug: «Tysk orgelgåve skapte baluba i Mariakirken», Bergensavisen 28. august 2021
  63. ↑ Nytt orgel i 2015

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Mariakirken_i_Bergen&oldid=265978»