Brugde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
← Forrige endring
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
2 444 redigeringer
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
m Én sideversjon ble importert
 
(38 mellomliggende versjoner av 23 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| bilde=Basking Shark.jpg  
| bilde=Basking Shark.jpg  
| bildetekst=Brugde
| bildetekst=Brugde
| norsknavn=brugde
| norsknavn= brugde<ref name="adb_taxon_42489" />
| rødlistestatus={{rødliste|VU|3.1}}
| rødlistestatusno={{rødliste|EN|no}}
| vitenskapsnavn=''Cetorhinus maximus''
| vitenskapsnavn=''Cetorhinus maximus''
| autor=[[Johan Ernst Gunnerus|Gunnerus]]
| autor=[[Johan Ernst Gunnerus|Gunnerus]]
| autorår=[[1765]]
| autorår=[[1765]]
| overgrupper=[[håbranner]], <br />[[haier og skater]], <br />[[bruskfisker]]}}
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| subphylum = [[Virveldyr]]
| classis = [[Haier og skater]]
| ordo = [[Håbranner]]
| familia = [[Brugdefamilien]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| habitat=tempererte [[hav]]
| habitat=tempererte [[hav]]
| utbredelse=Norge}}
| utbredelse=hele verden
}}
'''Brugde''' (''Cetorhinus maximus'') er en [[haier|haiart]] som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er [[filtereter]] som i hovedsak eter [[plankton]] og er ufarlig for mennesker.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/d4Lqew/brugde-forskning-kjempehaiens-hemmelighet-overrasket-forskerne|tittel=Kjempehaiens hemmelighet overrasker forskerne|besøksdato=2026-06-07|dato=2026-06-06|fornavn=Lars Chr|etternavn=Wegner|fornavn2=Tom|etternavn2=Byermoen (grafikk)|språk=no|verk=VG}}</ref>


'''Brugde''' ([[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelig navn]] ''Cetorhinus maximus'', engelsk navn 'basking shark') er en [[haier|haiart]] som er utbredt i de fleste tempererte havområder.
Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter [[hvalhai]]en.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/dyreverden-havet-havforskningsinstituttet/kjempehai-satte-rekord-fra-norge-til-karibia/2677041|tittel=Kjempehai satte rekord fra Norge til Karibia|besøksdato=2026-06-27|dato=2026-06-26|fornavn=Øystein Rygg|etternavn=Haanæs|etternavn2=Havforskningsinstituttet|språk=nb-NO|verk=Forskning.no}}</ref>
Brugden har som oftest en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som gjør den til havets nest største fisk, etter [[hvalhai]]en.  


Brugden spiser bare [[plankton]] og er ufarlig for mennesker. Den svømmer nær overflaten med åpent gap, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugden er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Gapet på en stor brugde er opptil 1 meter bredt og den kan sile 1000 til 2000 m<sup>3</sup> vann per time. Brugda er i stand til å få nok fart til å hoppe over vannflaten. I Norge følger brugdene ofte [[Egga|Eggakanten]] og sees til dels nær land. Om vinteren oppholder de seg ofte i de dype havet vest for Frankrik, Spania og Portugal; samtidig er det observert brugder i [[Barentshavet]] en del av vinterhalvåret.<ref name=":1" />


Brugdens [[lever]] kan utgjøre ca. 25&nbsp;% av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.
Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.


Brugden er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen men også [[Finne (biologi)|finnen]], da denne er populær å bruke i [[haifinnesuppe]]. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i [[tradisjonell kinesisk medisin]] og som [[afrodisiakum]] i [[Japan]], noe som har lagt ytterligere press på bestanden.  
Brugdas [[lever]] kan utgjøre ca. 25&nbsp;% av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.


Benyttelse av hai innen kinesisk tradisjonell medisin er i stor grad begrunnet i [[overtro]]en om at haier ikke får [[kreft]] (noe som ikke stemmer) og at denne derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.
Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen, men også [[Finne (biologi)|finnen]], som er populær å bruke i [[haifinnesuppe]]. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i [[tradisjonell kinesisk medisin]] og som [[afrodisiakum]] i [[Japan]], noe som har lagt ytterligere press på bestanden.
[[Fil:Brugde.JPG|thumb|250px|right|Brugde, hann]]


==Eksterne lenker==
Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i [[overtro]]en om at haier ikke får [[kreft]] (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.
{{Commons|Cetorhinus maximus}}
 
{{Wikispecies|Cetorhinus maximus}}
== Utbredelse ==
Brugda finnes i tempererte farvann i nord og sør; i [[Atlanterhavet]] så vel som i [[Stillehavet]]. I Norge er brugden mest observert fra [[Trøndelag]] og nordover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/etterlyser-mer-informasjon-om-norges-storste-hai_-brugde-1.16278634|tittel=Etterlyser mer informasjon om Norges største hai, brugde|besøksdato=2023-04-27|dato=2023-02-12|fornavn=Ingrid Lindgaard|etternavn=Stranden|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
 
I 2019 startet et forskningsprosjekt mellom skotske forskere og [[Havforskningsinstituttet]] for å finne ut mer om blant annet haiens vandringsmønster ved satelittmerking.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/juli/se-video-merker-hai-pa-8-meter|tittel=Se video: Merker hai på 8 meter!|besøksdato=2023-04-27|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/nyheter/2019/april/har-du-sett-brugde|tittel=Har du sett brugde?|besøksdato=2023-04-27|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref> Et antall brugder ble blant med hjelp fra publikum merket ved Lofoten og Vesterålen. En av de merkede brugdene svømte i løpet av 8 måneder fra [[Lofoten]] nesten til ekvator, en avstand på 9000 km. Brugdene tilbragte som regel sommeren i nord, svømte stort sett sørover til vinteren og reiste tilbake til samme sted neste år. Det er uklart hvorfor brugdene legger ut på så lange vandringer.<ref name=":0" />[[Fil:Brugde.JPG|thumb|250px|right|Brugde, hann]]
 
== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42489">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/42489
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-28
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-28
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1454
| tittel = Fisker. Vurdering av brugde ''Cetorhinus maximus'' som EN for Norge
| besøksdato = 2023-03-28
| forfattere = Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>
 
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://turliv.no/lofoten/03brugde.html «Brugde på bytur»], fra en side om turmål i Lofoten
* [http://turliv.no/lofoten/03brugde.html «Brugde på bytur»], fra en side om turmål i Lofoten
* [http://www.fiskeri.no/Biologi/biologibrugde.htm «Brugde»], fra fiskeri.no
* [http://www.fiskeri.no/Biologi/biologibrugde.htm «Brugde»], fra fiskeri.no
* [http://www.bt.no/lokalt/sf/article401942.ece «Sjekk det beistet!»], nyhetsartikkel om fisker fra Vågsøy som fanget en 250 kg tung brugde
* [http://www.bt.no/lokalt/sf/article401942.ece «Sjekk det beistet!»], nyhetsartikkel om fisker fra Vågsøy som fanget en 250 kg tung brugde
* [https://www.nrk.no/trondelag/etterlyser-mer-informasjon-om-norges-storste-hai_-brugde-1.16278634 "Etterlyser med informasjon om Norges største hai"], NRK artikkel 12.02.2023
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Norske haier]]
[[Kategori:Norske haier]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1765]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1765]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]
[[Kategori:Fisker på norsk rødliste]]
[[Kategori:Fisker på norsk rødliste]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Haier]]

Siste sideversjon per 5. aug. 2026 kl. 13:32

Brugde
Brugde
Nomenklatur
Cetorhinus maximus
Gunnerus, 1765
Populærnavn
brugde[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
KlasseHaier og skater
OrdenHåbranner
FamilieBrugdefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: tempererte hav
Utbredelse: hele verden

Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.[3]

Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.[3][4]

Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Gapet på en stor brugde er opptil 1 meter bredt og den kan sile 1000 til 2000 m3 vann per time. Brugda er i stand til å få nok fart til å hoppe over vannflaten. I Norge følger brugdene ofte Eggakanten og sees til dels nær land. Om vinteren oppholder de seg ofte i de dype havet vest for Frankrik, Spania og Portugal; samtidig er det observert brugder i Barentshavet en del av vinterhalvåret.[4]

Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.

Brugdas lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.

Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen, men også finnen, som er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.

Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.

Utbredelse

Brugda finnes i tempererte farvann i nord og sør; i Atlanterhavet så vel som i Stillehavet. I Norge er brugden mest observert fra Trøndelag og nordover.[5]

I 2019 startet et forskningsprosjekt mellom skotske forskere og Havforskningsinstituttet for å finne ut mer om blant annet haiens vandringsmønster ved satelittmerking.[6][7] Et antall brugder ble blant med hjelp fra publikum merket ved Lofoten og Vesterålen. En av de merkede brugdene svømte i løpet av 8 måneder fra Lofoten nesten til ekvator, en avstand på 9000 km. Brugdene tilbragte som regel sommeren i nord, svømte stort sett sørover til vinteren og reiste tilbake til samme sted neste år. Det er uklart hvorfor brugdene legger ut på så lange vandringer.[3]

Brugde, hann

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ↑ Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24. november 2021). «Fisker. Vurdering av brugde Cetorhinus maximus som EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Wegner, Lars Chr; Byermoen (grafikk), Tom (6. juni 2026). «Kjempehaiens hemmelighet overrasker forskerne». VG (på norsk). Besøkt 7. juni 2026. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Haanæs, Øystein Rygg; Havforskningsinstituttet (26. juni 2026). «Kjempehai satte rekord fra Norge til Karibia». Forskning.no. Besøkt 27. juni 2026. 
  5. ↑ Stranden, Ingrid Lindgaard (12. februar 2023). «Etterlyser mer informasjon om Norges største hai, brugde». NRK. Besøkt 27. april 2023. 
  6. ↑ «Se video: Merker hai på 8 meter!». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023. 
  7. ↑ «Har du sett brugde?». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Brugde&oldid=257535»