Gulaks: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Legger til kategorien Nyttevekstleksikonet) |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 13. mai 2023 kl. 00:34
Gulaks | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Anthoxanthum odoratum L. | |||
Populærnavn | |||
Gulaks | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Enfrøbladete planter | ||
Orden | Grasordenen | ||
Familie | Grasfamilien | ||
Slekt | Gulaksslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | Terrestrisk | ||
Utbredelse: | Eurasia, Nord-Afrika |
Gulaks, også kjent som friargras, er en flerårig gressart som vokser naturlig på sure gressletter i Eurasia og nord-Afrika. Den kan dyrkes som plen og som en potteplante fordi den avgir søt duft. Den vokser vilt på beiter og i enger. Artsepitetet odoratum har sammenheng med den sterke lukten.
Beskrivelse
Gulaks vokser i tuer med strå mellom 25 og 40 cm i høyde. Den har korte, brede, grønne blader som blir mellom 3 og 5 mm brede. De kan være lett dunete. Gresset blomstrer mellom april og juni, altså ganske tidlig i sesongen, med tette aks på 4 til 6 cm i lengde som kan være ganske mørke mens de er unge.
Gresset lukter spesielt sterk når det er tørt, og kommer av glykosidet kumarin og benzosyre. Det lukter som friskt høy med et hint av vanilje. Frøene er lysegule.[1]
Det dyrkes ved spredning av frø på dyrket mark om våren til høsten og spirer på 4 til 5 dager. Den foretrekker sandete, sur, leirjord med lav pH. Dyrking gir ikke stor avkastning, men gresset vokser under forhold som blir for syrlig for andre gress. Inneholdet av kumarin gir en søtlig smak som minner om kanel, tonkabønne og vanilje.
Galleri
Referanser
- ↑ BSBI Description Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine. Arkiveret 2011-07-17 hos Wayback Machine retrieved 10 December 2010.
Litteratur
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler gulaks som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
- Skye Flora Arkivert 4. november 2011 hos Wayback Machine.