Lysekloster: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
← Forrige endring
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
2 444 redigeringer
VisuellWikitekst
m Én sideversjon ble importert
m Én sideversjon ble importert
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks bygning}}
{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Lysekloster plan.jpg|thumb|Grunnplan for Lyse Kloster ved [[Lysefjorden (Hordaland)|Lysefjorden]] i dagens [[Bjørnafjorden]] kommune sør for Bergen.]]
[[Fil:Lysekloster plan.jpg|thumb|Grunnplan for Lyse Kloster ved [[Lysefjorden (Hordaland)|Lysefjorden]] i dagens [[Bjørnafjorden]] kommune sør for [[Bergen]].]]
'''Lysekloster''', i [[middelalderen]] kalt ''Coenobium  Vallis Lucidae'' på [[latin]], er et tidligere [[kloster]] som ligger ved [[Lysefjorden (bygd i Os)|Lysefjorden]] ved foten av [[Lysehornet]] 27 km sør for [[Bergen]] sentrum i Bjørnafjorden kommune. Klosteret ble grunnlagt i [[1146]] av [[munk]]er fra [[Fountains Abbey]] i [[England]] og var i funksjon frem til [[1536]]. Klosteret ble drevet av [[cistercienser]]munker [[1146]]–[[1536]]. Ruinene etter bygningene ble gravd ut 1822 og 1838 og [[restaurering|restaurert]] rundt 1930. ''Lysekloster'' er i 2019 en storgård på omkring 8000 dekar, et område som er en mindre del av det opprinnelige klostergodset.
'''Lysekloster''', i [[middelalderen]] kalt ''Coenobium  Vallis Lucidae'' («klosteret i den lyse dalen») på [[latin]], er et [[kloster]] ved [[Lysefjorden (bygd i Os)|Lysefjorden]] ved foten av [[Lysehornet]] 27 km sør for [[Bergen]] sentrum i [[Bjørnafjorden kommune]]. Klosteret ble grunnlagt i [[1146]] av [[munk]]er fra [[Fountains Abbey]] i [[England]] og stengt under [[reformasjonen]] i [[1536]]. Klosteret ble drevet av [[cistercienser]]munker [[1146]]–1536. [[Ruin]]ene ble gravd ut 1822 og 1838 og [[restaurering|restaurert]] rundt 1930.  
 
Hovedgården Lysekloster er i 2019 en storgård på omkring 4&nbsp;479 [[dekar]],<ref>Bratberg, Terje: «Lysekloster» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. juni 2026 fra [https://snl.no/Lysekloster]</ref> en mindre del av det opprinnelige [[klostergods]]et.


== Om klosteret ==
== Om klosteret ==
[[Fil:Lysekloster garden.jpg|thumb|[[Klostergård]]en]]
[[Fil:Lysekloster garden.jpg|thumb|[[Klostergård]]en.]]
[[Fil:Lysekloster ark.jpg|thumb|[[Romansk arkitektur|Romansk]] [[Bue (arkitektur)|bue]]]]
[[Fil:Lysekloster ark.jpg|thumb|[[Romansk arkitektur|Romansk]] [[Bue (arkitektur)|bue]].]]
[[Ruin]]ene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan [[kirke]]n og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m.{{Omstridt|Enorm for å være enskipet; stemmer ikke med klostergård 20*20 m.}} Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til [[klostergang]]en, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der [[Lekbror|legbrødrene]] hadde tilhold, en som gikk fra [[Kor (arkitektur)|koret]] til kirkegården via nordre [[kapell]], og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.
Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan [[kirke]]n og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m.{{Omstridt|Enorm for å være enskipet; stemmer ikke med klostergård 20*20 m.}} Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til [[klostergang]]en, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der [[Lekbror|legbrødrene]] hadde tilhold, en som gikk fra [[Kor (arkitektur)|koret]] til kirkegården via nordre [[kapell]], og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.


Etter det tradisjonelle mønsteret lå [[kapittelhus|kapittelsal]]en i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.
Etter det tradisjonelle mønsteret lå [[kapittelhus|kapittelsal]]en i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.


Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets [[fengsel]] var plassert under trappen. Deretter kom det store [[refektorium|refektori]]et, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.
Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets [[fengsel]] var plassert under trappen. Deretter kom det store [[refektorium|refektori]]et, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men det mangler sikre spor.


Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, vet vi ikke i dag.
Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, er ukjent i dag.


[[Kleberstein]] utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt [[Steinbrudd|klebersteinsbrudd]], og noe kleberstein kan ha vært hentet fra de to gamle bruddene innerst i Vargavågen ved [[Halhjem]].<ref>http://samnanger-historielag.no/wp-content/uploads/2009/01/samnanger2000.pdf (s. 12)</ref>
[[Kleberstein]] utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt [[Steinbrudd|klebersteinsbrudd]], og noe kan ha vært hentet fra de to gamle steinbruddene innerst i Vargavågen ved [[Halhjem]].<ref>[http://samnanger-historielag.no/wp-content/uploads/2009/01/samnanger2000.pdf Tor Wold: «Klebersteindrift i Samnanger gjennom mer enn 1&nbsp;500 år?» ''Samnanger historielags årbok'' 2000 (s. 12)]</ref>


=== Klostergården ===
Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt [[arkade]]rekke med [[bue (arkitektur)|rundbue]]te åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av [[1100-tallet]]. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]]. Dette gjelder også [[ikonografi]]en i [[Kapitel (arkitektur)|kapitel]]ene som er bevart.
=== Rivingen ===
Med [[reformasjonen]] i [[1536]] overtok danskekongen [[Christian 3.]] klosteret som [[krongods]]. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret, og stein fra klostermurene ble gjenbrukt i [[Rosenkrantztårnet]] i Bergen og [[Kronborg slott]] i [[Danmark]].<ref>Bratberg, Terje: «Lysekloster» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. juni 2026 fra [https://snl.no/Lysekloster]</ref>
=== Lasarett ===
Under [[kolera]]utbruddet i ''Ous Sogn'' («Os sogn») i februar [[1849]] ble det opprettet [[lasarett]] i en fløy av Lysekloster hovedgård. I regelverket stod at angående «''det paa Lysekloster oprettede Lazaret for Cholera-Syge besluttedes, at det paaligger enhver Syg, som bliver indlagt, eller dennes Familie, at tilveiebringe den fornødne Mad i ukogt Stand,'' [ellers] ''bliver Mad at forskaffe for Ous Sogns Fattigvæsens Reegning, imod en Godtgjørelse af 16sh. pr Døgn, eller hvis muligt billigere.''»<ref>Asbjørn Åsgard: «Koleraen på Vestlandet vinteren 1848/49», ''Bjørgvin kyrkjehistorisk årbok'' 1998/99 (s. 65)</ref>
I august 1919 vedtok Os herredsstyre å nedlegge kolerakirkegården i Steinkula ved Lysekloster.<ref>[https://bjornafjorden.kommune.no/_f/p1/i7e398dbd-9067-478c-a6ec-8045a0a700a4/osingen-1997.pdf Kåre Herdlevær: «Kolerakyrkjegardar i Os» (s. 8)]</ref> Den ligger i tett granskog, er bare ti x ti meter, og bare én person er gravlagt her, [[gårdbruker]]en Rasmus Olson Nordstraumen. Han døde 10. februar 1849 og ble gravlagt to dager senere, men jordfestet først 16. juni.<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC4Z02Y_kolerakyrkjegarden-pa-steinkula «Kolerakirkegården på Steinkula», ''geocaching.com]</ref>
<gallery>
<gallery>
Fil:Lyse.jpg|Skilt ved inngangen til Lyse kloster
Fil:Lyse.jpg|Skilt ved inngangen til Lyse kloster.
Fil:Lyse_kloster.jpg|Søylerekke som er bevart
Fil:Lyse_kloster.jpg|Søylerekke.
Fil:Lyse1.jpg|[[Kapitél (arkitektur)|Kapitél]] fra den bevarte søylerekken
Fil:Lyse1.jpg|[[Kapitél (arkitektur)|Kapitél]] fra søylerekken.
Fil:Lyse2.jpg|Kapitél fra den bevarte søylerekken
Fil:Lyse2.jpg|Kapitél fra søylerekken.
Fil:Lyse3.jpg|Kapitél fra den bevarte søylerekken
Fil:Lyse3.jpg|Kapitél fra søylerekken.
</gallery>
</gallery>
<gallery widths="400">
<gallery widths="400">
File:Lyse Abbey or Saint Mary's Abbey, Lyse (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6056.jpg|Ruinene ligger rett ved Lyseklostervegen, få hundre meter fra [[Lysekloster hovedgård]] og [[Lysekloster kapell]] {{byline|type=Fortegnet panoramafoto|November 2019}}
Fil:Lyse Abbey or Saint Mary's Abbey, Lyse (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6056.jpg|Ruinene ligger rett ved Lyseklostervegen, få hundre meter fra Lysekloster hovedgård og [[Lysekloster kapell]] {{byline|type=Fortegnet panoramafoto|november 2019}}
 
Fil:Lyse Abbey (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway Parked cars November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6057.jpg|{{byline|type=Fortegnet panoramafoto|november 2019}}
File:Lyse Abbey (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway Parked cars November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6057.jpg|{{byline|type=Fortegnet panoramafoto|November 2019}}
Fil:Lyse Abbey or Saint Mary's Abbey, Lyse (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6011.jpg|{{byline|type=Fortegnet panoramafoto|november 2019}}
 
File:Lyse Abbey or Saint Mary's Abbey, Lyse (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6011.jpg|{{byline|type=Fortegnet panoramafoto|November 2019}}
</gallery>
</gallery>
== Klostergården ==
Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt [[arkade]]rekke med [[bue (arkitektur)|rundbue]]te åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av [[1100-tallet]]. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]]. Dette gjelder også [[ikonografi]]en i [[Kapitel (arkitektur)|kapitel]]ene som er bevart.
== Rivingen ==
Med [[reformasjonen]] i [[1536]] overtok danskekongen [[Christian 3.]] klosteret. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret. I [[1578]] ble steinen fra klostermurene ført til [[Danmark]] og brukt i [[Kronborg slott]].
== Den hvite damen ==
== Den hvite damen ==
Flere kilder forteller om en «hvit dame» som vandrer rundt klosteret på kveldstid og om natten. Hun ble utsatt for en forferdelig ulykke med en traktor i 1960, da hun syklet langs veien og en traktor kjørte over henne. Det er usikkert om det var en ulykke siden det var naboen hennes som kjørte traktoren. Siden den gang har det vært mange rapporter om at en dame kledd i hvitt vandrer hvileløst rundt i nærheten av klosteret.
[[Vandrehistorie]]n om en «hvit dame» som angivelig flakker rundt klosteret i kveldsmørke etter en [[trafikkulykke]] i 1960, savner faktisk grunnlag siden ingen slik ulykke er rapportert.
Det ryktes at Den hvite damen opprinnelig var islandsk, og stammet direkte fra de tidligste islandske bosettingene. Derfor er det også trolig Den hvite dame som går igjen også på [[Mýrdalshreppur|Myrdalssandur]].


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 22. jun. 2026 kl. 12:20

Lysekloster
Fil:Lysekloster plan.jpg
Grunnplan for Lyse Kloster ved Lysefjorden i dagens Bjørnafjorden kommune sør for Bergen.

Lysekloster, i middelalderen kalt Coenobium Vallis Lucidae («klosteret i den lyse dalen») på latin, er et kloster ved Lysefjorden ved foten av Lysehornet 27 km sør for Bergen sentrum i Bjørnafjorden kommune. Klosteret ble grunnlagt i 1146 av munker fra Fountains Abbey i England og stengt under reformasjonen i 1536. Klosteret ble drevet av cisterciensermunker 1146–1536. Ruinene ble gravd ut 1822 og 1838 og restaurert rundt 1930.

Hovedgården Lysekloster er i 2019 en storgård på omkring 4 479 dekar,[1] en mindre del av det opprinnelige klostergodset.

Om klosteret

Fil:Lysekloster garden.jpg
Klostergården.
Fil:Lysekloster ark.jpg
Romansk bue.

Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan kirken og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m.[omstridt – diskuter] Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til klostergangen, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der legbrødrene hadde tilhold, en som gikk fra koret til kirkegården via nordre kapell, og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.

Etter det tradisjonelle mønsteret lå kapittelsalen i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.

Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets fengsel var plassert under trappen. Deretter kom det store refektoriet, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men det mangler sikre spor.

Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, er ukjent i dag.

Kleberstein utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt klebersteinsbrudd, og noe kan ha vært hentet fra de to gamle steinbruddene innerst i Vargavågen ved Halhjem.[2]

Klostergården

Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt arkaderekke med rundbuete åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av 1100-tallet. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et cistercienserkloster. Dette gjelder også ikonografien i kapitelene som er bevart.

Rivingen

Med reformasjonen i 1536 overtok danskekongen Christian 3. klosteret som krongods. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret, og stein fra klostermurene ble gjenbrukt i Rosenkrantztårnet i Bergen og Kronborg slott i Danmark.[3]

Lasarett

Under kolerautbruddet i Ous Sogn («Os sogn») i februar 1849 ble det opprettet lasarett i en fløy av Lysekloster hovedgård. I regelverket stod at angående «det paa Lysekloster oprettede Lazaret for Cholera-Syge besluttedes, at det paaligger enhver Syg, som bliver indlagt, eller dennes Familie, at tilveiebringe den fornødne Mad i ukogt Stand, [ellers] bliver Mad at forskaffe for Ous Sogns Fattigvæsens Reegning, imod en Godtgjørelse af 16sh. pr Døgn, eller hvis muligt billigere.»[4] I august 1919 vedtok Os herredsstyre å nedlegge kolerakirkegården i Steinkula ved Lysekloster.[5] Den ligger i tett granskog, er bare ti x ti meter, og bare én person er gravlagt her, gårdbrukeren Rasmus Olson Nordstraumen. Han døde 10. februar 1849 og ble gravlagt to dager senere, men jordfestet først 16. juni.[6]

Den hvite damen

Vandrehistorien om en «hvit dame» som angivelig flakker rundt klosteret i kveldsmørke etter en trafikkulykke i 1960, savner faktisk grunnlag siden ingen slik ulykke er rapportert.

Referanser

  1. ↑ Bratberg, Terje: «Lysekloster» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. juni 2026 fra [1]
  2. ↑ Tor Wold: «Klebersteindrift i Samnanger gjennom mer enn 1 500 år?» Samnanger historielags årbok 2000 (s. 12)
  3. ↑ Bratberg, Terje: «Lysekloster» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. juni 2026 fra [2]
  4. ↑ Asbjørn Åsgard: «Koleraen på Vestlandet vinteren 1848/49», Bjørgvin kyrkjehistorisk årbok 1998/99 (s. 65)
  5. ↑ Kåre Herdlevær: «Kolerakyrkjegardar i Os» (s. 8)
  6. ↑ «Kolerakirkegården på Steinkula», geocaching.com

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Lysekloster&oldid=233347»