Jöölboom: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Kenkenbuum.png|thumb|Jöölboom]] |
[[Fil:Kenkenbuum.png|thumb|Jöölboom]] |
||
'''Jöölboom''' ([[Sölring|sildfrisisk]]) eller '''Kenkenbuum''' ([[Fering|førfrisisk]]). også kalt «Friesenbaum», er den nordfrisiske varianten av det moderne [[juletre]]et. Det nordfrisiske juletreet består av et cirka 50 cm høyt trestativ, hvori det er innflettet en krans av [[buksbom]] eller [[vedbend]] eller andre vintergrønne grener.{{Tr}} Stativet er derutover pyntet med flere [[trolldeig]]sfigurer samt tre epler.{{Tr}} Trolldeigfigurer kalles på nordfrisisk for ''kenkentjüch''. Også nord for den tysk-danske grense kjenner man til [[julepynt]] av trolldeig. Figurene avbilder en rekke bruksdyr som svin, ku, får, hest, hane, fisk og et [[seglskip]] og en [[vindmølle]]. Figurene tilskrives en kulturell symbolsk betydning.{{Tr}} Kanskje forestilte figurene kalendersymboler og var uttrykk for en førkristen gudedyrkelse <ref>[http://www.slesvigland.dk/pdf/1985-08.pdf Slesvigland 1981 / 08: ''Det frisiske juletræ'']</ref>. Ved stativets fot settes en figur med [[Adam og Eva]] med slangen. Med [[adventskrans]]ens voksende popularitet ble det også skikk å sette fire lys på stativet.{{Tr}} |
'''Jöölboom''' ([[Sölring|sildfrisisk]]) eller '''Kenkenbuum''' ([[Fering|førfrisisk]]). også kalt «Friesenbaum», er den nordfrisiske varianten av det moderne [[juletre]]et. Det nordfrisiske juletreet består av et cirka 50 cm høyt trestativ, hvori det er innflettet en krans av [[buksbom]] eller [[vedbend]] eller andre vintergrønne grener.{{Tr}} Stativet er derutover pyntet med flere [[trolldeig]]sfigurer samt tre epler.{{Tr}} Trolldeigfigurer kalles på nordfrisisk for ''kenkentjüch''. Også nord for den tysk-danske grense kjenner man til [[julepynt]] av trolldeig. Figurene avbilder en rekke bruksdyr som svin, ku, får, hest, hane, fisk og et [[seglskip]] og en [[vindmølle]]. Figurene tilskrives en kulturell symbolsk betydning.{{Tr}} Kanskje forestilte figurene kalendersymboler og var uttrykk for en førkristen gudedyrkelse <ref>[http://www.slesvigland.dk/pdf/1985-08.pdf Slesvigland 1981 / 08: ''Det frisiske juletræ'']{{Død lenke}}</ref>. Ved stativets fot settes en figur med [[Adam og Eva]] med slangen. Med [[adventskrans]]ens voksende popularitet ble det også skikk å sette fire lys på stativet.{{Tr}} |
||
Det nordfrisiske juletreet i sin nåværende form dukket først opp på [[de nordfrisiske øyer]] på midten av 1800-tallet.{{Tr}} Det var vanskelig å [[grantrær]] på de ofte skogløse øyene, hvormed ideen med å pynte stativet med vintergrønt oppstod.{{Tr}} Jöölboomet selv er eldre.{{Tr}} |
Det nordfrisiske juletreet i sin nåværende form dukket først opp på [[de nordfrisiske øyer]] på midten av 1800-tallet.{{Tr}} Det var vanskelig å [[grantrær]] på de ofte skogløse øyene, hvormed ideen med å pynte stativet med vintergrønt oppstod.{{Tr}} Jöölboomet selv er eldre.{{Tr}} |
||
Siste sideversjon per 23. aug. 2024 kl. 08:30
Jöölboom (sildfrisisk) eller Kenkenbuum (førfrisisk). også kalt «Friesenbaum», er den nordfrisiske varianten av det moderne juletreet. Det nordfrisiske juletreet består av et cirka 50 cm høyt trestativ, hvori det er innflettet en krans av buksbom eller vedbend eller andre vintergrønne grener.[trenger referanse] Stativet er derutover pyntet med flere trolldeigsfigurer samt tre epler.[trenger referanse] Trolldeigfigurer kalles på nordfrisisk for kenkentjüch. Også nord for den tysk-danske grense kjenner man til julepynt av trolldeig. Figurene avbilder en rekke bruksdyr som svin, ku, får, hest, hane, fisk og et seglskip og en vindmølle. Figurene tilskrives en kulturell symbolsk betydning.[trenger referanse] Kanskje forestilte figurene kalendersymboler og var uttrykk for en førkristen gudedyrkelse [1]. Ved stativets fot settes en figur med Adam og Eva med slangen. Med adventskransens voksende popularitet ble det også skikk å sette fire lys på stativet.[trenger referanse]
Det nordfrisiske juletreet i sin nåværende form dukket først opp på de nordfrisiske øyer på midten av 1800-tallet.[trenger referanse] Det var vanskelig å grantrær på de ofte skogløse øyene, hvormed ideen med å pynte stativet med vintergrønt oppstod.[trenger referanse] Jöölboomet selv er eldre.[trenger referanse]
Stativet er ofte plassert i nærheten av vinduet eller på et bord midt i stuen.