Malta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
| styreform = [[Republikk]]
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Maltas presidenter|President]]
| leder1t = [[Liste over Maltas presidenter|President]]
| leder1p = [[George Vella]]
| leder1p = [[Myriam Spiteri Debono]]
| leder2t = [[Liste over Maltas statsministre|Statsminister]]
| leder2t = [[Liste over Maltas statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Robert Abela]]
| leder2p = [[Robert Abela]]
Linje 35: Linje 35:
| kart = Malta-CIA WFB Map.png
| kart = Malta-CIA WFB Map.png
}}
}}
'''Malta''' er en republikk i [[Middelhavet]] sør for [[Sicilia]]. Landet har en befolkning på {{formatnum:421364}} (2012).
'''Malta''' er en republikk i [[Middelhavet]] sør for [[Sicilia]]. Landet har en befolkning på {{formatnum:553214}} (2023).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/|tittel=World Bank Open Data|besøksdato=2024-07-11|verk=World Bank Open Data}}</ref>


Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene [[Malta (øy)|Malta]], [[Gozo]] og [[Comino]] er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27&nbsp;km lang og ca. 14&nbsp;km på det bredeste, Gozo er tilsvarende 14&nbsp;km lang og 7&nbsp;km bred, Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.
Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene [[Malta (øy)|Malta]], [[Gozo]] og [[Comino]] er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27&nbsp;km lang og ca. 14&nbsp;km på det bredeste. Gozo er tilsvarende 14&nbsp;km lang og 7&nbsp;km bred, og Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.


== Etymologi ==
== Etymologi ==
Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet fra [[maltesisk]] språk. Den [[etymologi]]en som oftest nevnes er at ordet Malta er avledet fra det [[gresk]]e ordet μέλι (''meli''), «[[honning]]».<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dme%2Fli^ μέλι] i: Henry George Liddell, Robert Scott: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> [[Antikken]]s [[Antikkens Hellas|grekere]] kalte øya for Μελίτη (''Melitē'') i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet på en [[Nereider|nereidene]], i [[gresk mytologi]] en gruppe [[Nymfe (mytologi)|havnymfer]]),<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0073%3Aentry%3D*meli%2Fth Μελίτη] i: Georg Autenrieth: ''A Homeric Dictionary'', hos Perseus</ref> muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen art [[bier]] på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet».<ref>[http://www.maltatoday.com.mt/2003/0♫6/29/l7.html «Controversy over unique Maltese bee population»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Malta Today''. 6. februar 2008.</ref> [[Romerriket|Romerne]] fortsatte med å kalle øya ''Melita'',<ref name="malticross">Castillo, Dennis Angelo: [http://books.google.co.uk/books?id=i5ns5LNtoiUC&pg=PA25 ''The Maltese Cross: A Strategic History of Malta'']. Greenwood Publishing Group.</ref> noe som er en [[latin]]isering av det greske ordet Μελίτη.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3DMelita Melita] i: Charlton T. Lewis, Charles Short: ''A Latin Dictionary'', hos Perseus</ref> En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra [[fønikisk]]e ordet ''Malet'' i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn»,<ref>Pickles, Tim: [http://books.google.com/books?id=0LuvbRQ78sIC&pg=PA11 ''Malta 1565: Last Battle of the Crusades'']. Osprey Publishing. ISBN 978-1-85532-603-3.</ref> som referanse til Maltas mange bukter og viker.
Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet fra [[maltesisk]] språk. Den [[etymologi]]en som oftest nevnes, er at ordet Malta er avledet fra det [[gresk]]e ordet μέλι (''meli''), «[[honning]]».<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dme%2Fli^ μέλι] i: Henry George Liddell, Robert Scott: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> [[Antikken]]s [[Antikkens Hellas|grekere]] kalte øya for Μελίτη (''Melitē'') i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet på [[Nereider|nereidene]], i [[gresk mytologi]] en gruppe [[Nymfe (mytologi)|havnymfer]]).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0073%3Aentry%3D*meli%2Fth Μελίτη] i: Georg Autenrieth: ''A Homeric Dictionary'', hos Perseus</ref> Dette var muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen art [[bier]] på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet».<ref>[http://www.maltatoday.com.mt/2003/0♫6/29/l7.html «Controversy over unique Maltese bee population»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Malta Today''. 6. februar 2008.</ref> [[Romerriket|Romerne]] fortsatte å kalle øya ''Melita'',<ref name="malticross">Castillo, Dennis Angelo: [http://books.google.co.uk/books?id=i5ns5LNtoiUC&pg=PA25 ''The Maltese Cross: A Strategic History of Malta'']. Greenwood Publishing Group.</ref> som er en [[latin]]isering av det greske ordet Μελίτη.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3DMelita Melita] i: Charlton T. Lewis, Charles Short: ''A Latin Dictionary'', hos Perseus</ref> En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra det [[fønikisk]]e ordet ''Malet'' i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn»,<ref>Pickles, Tim: [http://books.google.com/books?id=0LuvbRQ78sIC&pg=PA11 ''Malta 1565: Last Battle of the Crusades'']. Osprey Publishing. ISBN 978-1-85532-603-3.</ref> som referanse til Maltas mange bukter og viker.


==Naturgeografi==
==Naturgeografi==
Linje 50: Linje 50:
===Klima===
===Klima===


Klimaet er et typisk [[middelhavsklima]] med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake midlertidig. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.
Klimaet er et typisk [[middelhavsklima]] med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.


Den laveste temperaturen noensinne ble registrert i januar 1905 med 1,1&nbsp;°C. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8&nbsp;°C i august 1999.
Den laveste temperaturen noensinne ble registrert i januar 1905 med 1,1&nbsp;°C. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8&nbsp;°C i august 1999.
Linje 82: Linje 82:
}}</ref>
}}</ref>
}}
}}
Malta har en befolkning på {{formatnum:421364}} (2012).<ref>[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_file.aspx?id=3780 ''Malta in Figures 2013''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_file.aspx?id=3780 |date=20131113194335 }}, Valletta: National Statistics Office, 2013, s. vii.</ref> De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde i [[Northern Harbour District]].<ref name="Census2011xvi">[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx |date=20140706221531 }}, National Statistics Office, 2014, s. ix.</ref>
Malta har en befolkning på {{formatnum:553214}} (2023).<ref name=":0" /> De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde i [[Northern Harbour District]].<ref name="Census2011xvi">[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx |date=20140706221531 }}, National Statistics Office, 2014, s. ix.</ref>


Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på {{formatnum:417432}}, nesten en dobling fra 1911.<ref name="Census2011xvi"/> Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten {{formatnum:1325}} personer per km² for hele landet og {{formatnum:1566}} personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten {{formatnum:5014}} personer per km².<ref>[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx |date=20140706221531 }}, National Statistics Office, 2014, s. x.</ref>
Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på {{formatnum:417432}}, nesten en dobling fra 1911.<ref name="Census2011xvi"/> Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten {{formatnum:1325}} personer per km² for hele landet og {{formatnum:1566}} personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten {{formatnum:5014}} personer per km².<ref>[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx |date=20140706221531 }}, National Statistics Office, 2014, s. x.</ref>
Linje 97: Linje 97:
==Historie==
==Historie==
{{Utdypende|Maltas historie}}
{{Utdypende|Maltas historie}}
Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i [[Egypt]] ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. [[Fønikerne]] koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr., og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.
Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i [[Egypt]] ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. [[Fønikerne]] koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr. og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.
⚫
[[Fil:Malta_18_Hagar_Qim.jpg|miniatyr|Tempelområdet [[Ħaġar Qim]] i [[Qrendi]] på Malta]]

⚫
[[Fil:Malta_18_Hagar_Qim.jpg|thumb|200px|left|[[Ħaġar Qim]] Templer, [[Qrendi]], Malta]]


===Kartago, Roma og arabere===
===Kartago, Roma og arabere===
Senere kom øyene under byen [[Kartago]]s kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de [[puniske kriger]] overtok [[romerne]] i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år [[60]] led apostelen [[Paulus]] skipbrudd i [[St. Paul's Bay]], og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da [[Det romerske keiserrike#Splittelsen mellom øst og vest|Romerriket ble delt]] i [[395]] i [[Vestromerriket]] og [[Østromerriket]], fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske riket. Trolig ble øyene også plyndret av de [[germanere|germanske]] [[vandalene]] en gang på 400-tallet. I [[870]] ble øyene erobret av [[araberne]]. Araberne tolererte den kristne religionen, og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.
Senere kom øyene under byen [[Kartago]]s kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de [[puniske kriger]] overtok [[romerne]] i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år [[60]] led apostelen [[Paulus]] skipbrudd i [[St. Paul's Bay]], og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da [[Det romerske keiserrike#Splittelsen mellom øst og vest|Romerriket ble delt]] i [[395]] i [[Vestromerriket]] og [[Østromerriket]], fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske, riket. Trolig ble øyene også plyndret av de [[germanere|germanske]] [[vandalene]] en gang på 400-tallet. I [[870]] ble øyene erobret av [[araberne]]. Araberne tolererte den kristne religionen og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.


===Normannere, spanjoler og tyrkere===
===Normannere, spanjoler og tyrkere===
I [[1090]] erobret de sicilianske [[normannerne]] øyene, og så fulgte de franske [[angevinerne]], det tyske [[Hohenstaufen]]-huset og fra 1287 [[kongeriket Aragón]]. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090.
I [[1090]] erobret de sicilianske [[normannerne]] øyene, og så fulgte de franske [[angevinerne]], det tyske [[Hohenstaufen]]-huset og fra 1287 [[kongeriket Aragón]]. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere [[pirat]]angrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.
Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere [[pirat]]angrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.


===Johannitterordenen===
===Johannitterordenen===
I [[1530]] ble øyene gitt av [[Spania]] (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til [[Johanitterordenen]] som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fra [[Rhodos]] i [[1522]]. I [[1565]] motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og [[Den store beleiringen av Malta i 1565|beleiringen av Malta]] var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden [[Valletta]] bygd.
I [[1530]] ble øyene gitt av [[Spania]] (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til [[Johanitterordenen]] som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fra [[Rhodos]] i [[1522]]. I [[1565]] motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og [[Den store beleiringen av Malta i 1565|beleiringen av Malta]] var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden [[Valletta]] bygd.
[[Fil:Valletta, The Fortress City.jpg|miniatyr|Valletta er Maltas hovedstad.]]


===Fransk og britisk styre===
===Fransk og britisk styre===
Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da [[Napoléon Bonaparte|Napoleon I]] i 1798 erobret øyene på vei til sitt [[Napoléon Bonaparte#Felttoget mot Egypt|felttog mot Egypt]]. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i [[Valletta]], rettet han kanonene sine mot sine verter. Stormesteren [[Ferdinand von Hompesch zu Bolheim]] kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.<ref>Lindqvist, Herman (2004): ''Napoleon'' <!-- sidenummer mangler --></ref> Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i [[1800]], og øyene ble et britisk protektorat.
Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da [[Napoléon Bonaparte|Napoleon I]] i 1798 erobret øyene på vei til sitt [[Napoléon Bonaparte#Felttoget mot Egypt|felttog mot Egypt]]. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i [[Valletta]], rettet han kanonene sine mot vertskapet. Stormesteren [[Ferdinand von Hompesch zu Bolheim]] kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.<ref>Lindqvist, Herman (2004): ''Napoleon'' <!-- sidenummer mangler --></ref> Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i [[1800]], og øyene ble et britisk protektorat. I [[1814]], som en del av [[Paris-traktaten av 1814|freden i Paris]], ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og et flåtehovedkvarter. Åpningen av [[Suezkanalen]] i [[1869]] økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. I 1930-årene ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til [[Alexandria]] i [[Egypt]], siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.
I [[1814]], som en del av [[Paris-traktaten av 1814|freden i Paris]], ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og flåtehovedkvarter. Åpningen av [[Suezkanalen]] i [[1869]] økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. På 1930-tallet ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til [[Alexandria]] i [[Egypt]], siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.


===Andre verdenskrig===
===Andre verdenskrig===
I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. [[Mussolini]]s Italia gjorde krav på Malta, og [[aksemaktene]] sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i [[Gibraltar]] og i [[Egypt]], tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for en nådeløs bombing, Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet, og ble i et brev fra [[Georg VI av Storbritannia|Kong George VI]] datert 15. april 1942 til øyas guvernør [[generalløytnant]] William Dobbie tildelt [[George Cross]] (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.
I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. [[Mussolini]]s Italia gjorde krav på Malta, og [[aksemaktene]] sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i [[Gibraltar]] og i [[Egypt]], tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for nådeløs bombing, og Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet. I et brev fra [[Georg VI av Storbritannia|Kong George VI]] datert 15. april 1942 til øyas guvernør [[generalløytnant]] William Dobbie ble de tildelt [[George Cross]] (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.


===Selvstendighet===
===Selvstendighet===
Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig [[21. september]] [[1964]]. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en [[Guvernør|generalguvernør]] var i dennes sted. [[13. desember]] [[1974]] ble imidlertid Malta en [[republikk]] med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 gikk Malta med i [[Den europeiske union]], og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til [[eurosonen]]. Landet er en del av [[Schengen-området]].
Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig [[21. september]] [[1964]]. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en [[Guvernør|generalguvernør]] var i dennes sted. [[13. desember]] [[1974]] ble imidlertid Malta [[republikk]] med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 ble Malta med i [[Den europeiske union]], og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til [[eurosonen]]. Landet er en del av [[Schengen-området]].


==Politikk og administrasjon==
==Politikk og administrasjon==
Linje 137: Linje 135:


== Næringsliv ==
== Næringsliv ==
Malta har de siste årene tilknyttet seg flere nye næringer. En av de største næringene på Malta er pengespill som er regulert av MGA<ref>[https://www.mga.org.mt/ Malta Gaming Authority]</ref>. I tillegg så har Malta de seneste årene tilknyttet seg flere store selskaper innenfor blockchain og kundeservice.
Malta har de siste årene tilknyttet seg flere nye næringer. En av de største næringene på Malta er pengespill, som er regulert av Malta Gaming Authority<ref>[https://www.mga.org.mt/ Malta Gaming Authority]</ref>. I tillegg er det flere store selskaper innen [[Blokkjede|blokkjeder]] og kundeservice.


===En ny vekstnæring===
===En ny vekstnæring===
I løpet av det siste tiåret{{hvilket}} er utendørsscenene i en rekke spillefilmer blitt spilt inn på Malta. På grunn av det stabile klima og forholdsvis moderate prisnivå har mange europeiske filmskapere lagt sine opptak dit.{{tr}} Blant annet ble scenene som illuderte forberedelsene i, og avreisen fra [[Callao]] i [[Kon-Tiki2]] tatt opp på Malta.
Utendørsscenene i en rekke spillefilmer har blitt spilt inn på Malta. På grunn av stabilt klima og forholdsvis moderate prisnivå har mange europeiske filmskapere lagt sine opptak dit.{{tr}} Blant annet ble scenene som illuderte forberedelsene i, og avreisen fra, [[Callao]] i [[Kon-Tiki2]] tatt opp på Malta.
=== Valuta ===
=== Valuta ===
Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra [[EU]] om å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen [[euro]], noe som ble iverksatt fra [[1. januar]] [[2008]].
Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra [[EU]] til å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen [[euro]], noe som ble iverksatt fra [[1. januar]] [[2008]].


==Samfunn==
==Samfunn==
Linje 151: Linje 149:
Malta er et av de mest tradisjonelt [[Den katolske kirke|katolske]] landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en ''festa'', med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.
Malta er et av de mest tradisjonelt [[Den katolske kirke|katolske]] landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en ''festa'', med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.


[[Isle of MTV]] er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV på årlig basis. Siden 2007 har festivalen hatt sitt hjem på kornlagerplassen Granaries i Floriana, en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta med rom til omtrent 50&nbsp;000 tilskuere.<ref>{{cite web |url=http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |title=Isle of MTV |publisher=Maltawiki.com |accessdate=5. februar 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |archivedate=2012-02-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |arkivdato=2012-02-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-05 |arkiv-dato=2012-02-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |url-status=unfit }}</ref>
[[Isle of MTV]] er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV hvert år. Siden 2007 har festivalen blitt holdt på kornlagerplassen Granaries i Floriana, som er en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta. Plassen rommer omtrent 50&nbsp;000 tilskuere.<ref>{{cite web |url=http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |title=Isle of MTV |publisher=Maltawiki.com |accessdate=5. februar 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |archivedate=2012-02-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |arkivdato=2012-02-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-05 |arkiv-dato=2012-02-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |url-status=unfit }}</ref>


[[The Malta International Fireworks Festival]] er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.
[[The Malta International Fireworks Festival]] er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.
Linje 158: Linje 156:
'''Verdensarvsteder'''
'''Verdensarvsteder'''


Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] for kultur- og naturarvsteder.


* [[Ħal-Saflieni Hypogeum]]
* [[Ħal-Saflieni Hypogeum]]
Linje 164: Linje 162:
* [[Valletta]]
* [[Valletta]]


'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''
'''Levende kulturarv'''


Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
Oppføringer på UNESCOs [[Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv]]. Årstallet angir når tradisjonen ble listeført.


* 2020 – [[Il-Ftira]], flatt [[Surdeig|surdeigsbrød]]
* 2020 – [[Il-Ftira]], baking av flatt [[Surdeig|surdeigsbrød]]
* 2021 – [[L-Għana]], en maltesisk folkesangtradisjon
* 2021 – [[L-Għana]], en maltesisk folkesangtradisjon


Linje 177: Linje 175:
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{globalis|Malta}}
* {{globalis|Malta}}
* [http://www.krolltravel.com/stories/malta-film-locations-tv-shows-movies.html] Malta, et stort utendørs studio


{{msg:EU-bunn}}
{{msg:EU-bunn}}

Siste sideversjon per 22. aug. 2024 kl. 15:22

«Malta» har flere betydninger.
⧼validator-fatal-error⧽



Republikken Malta
Repubblika ta' Malta
Republic of Malta

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Malta

InnbyggernavnMalteser, maltesisk
HovedstadValletta
TidssoneUTC+1
StyreformRepublikk
PresidentMyriam Spiteri Debono
StatsministerRobert Abela
Offisielle språkMaltesisk og engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
21. september 1964
ValutaEuro (EUR)
Nasjonaldag21. september
NasjonalsangL-Innu Malti
ISO 3166-kodeMT
Toppnivådomene.mt

Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia. Landet har en befolkning på 553 214 (2023).[1]

Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27 km lang og ca. 14 km på det bredeste. Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, og Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet fra maltesisk språk. Den etymologien som oftest nevnes, er at ordet Malta er avledet fra det greske ordet μέλι (meli), «honning».[2] Antikkens grekere kalte øya for Μελίτη (Melitē) i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet på nereidene, i gresk mytologi en gruppe havnymfer).[3] Dette var muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen art bier på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet».[4] Romerne fortsatte å kalle øya Melita,[5] som er en latinisering av det greske ordet Μελίτη.[6] En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra det fønikiske ordet Malet i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn»,[7] som referanse til Maltas mange bukter og viker.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Maltas geografi

Malta er en øygruppe i den sentrale delen av Middelhavet, ca. 93 kilometer sør for Sicilia. De tre største øyene Malta, Gozo (stavet Għawdex på maltesisk) og Comino (Kemmuna) er bebodd. Bare en håndfull bor på Comino. Langs den forrevne kysten ligger det en rekke gode havner. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Det høyeste punktet, Ta' Dmejrek på Malta, er 253 meter høyt. Malta-kanalen i nord skiller Malta fra den italienske øya Sicilia.

Selv om Malta ligger langt sør for det europeiske kontinentet, er ikke sørspissen av Malta Europas sørligste punkt. Punta de Tarifa i Spania, Kypros og den greske øya Gavdos sør for Kreta ligger alle lenger sør enn Malta.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er et typisk middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.

Den laveste temperaturen noensinne ble registrert i januar 1905 med 1,1 °C. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8 °C i august 1999.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ± %
1901 184 742 —
1911 211 564 +14,5 %
1921 212 258 +0,3 %
1931 241 621 +13,8 %
1948 305 991 +26,6 %
1957 319 620 +4,5 %
1967 314 216 −1,7 %
1985 345 418 +9,9 %
1995 378 132 +9,5 %
2005 409 962 +8,4 %
2011 417 432 +1,8 %
Kilde: Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, 2014[8]

Malta har en befolkning på 553 214 (2023).[1] De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde i Northern Harbour District.[9]

Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 417 432, nesten en dobling fra 1911.[9] Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten 1 325 personer per km² for hele landet og 1 566 personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten 5 014 personer per km².[10]

I 2011 hadde 20 289 personer (4,9 % av befolkningen totalt) ikke maltesisk statsborgerskap. De fleste av disse (60,2 %) kom fra land i EU, særlig Storbritannia.[9]

Språk[rediger | rediger kilde]

Offisielle språk er maltesisk og engelsk. Maltesisk er en vestarabisk dialekt iblandet rikelige mengder italienske ord. Malta er det eneste stedet man skriver arabisk med latinske bokstaver. I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som andrespråk.

Befolkningen er i hovedsak maltesisktalende. 93,2 % kunne i 2011 maltesisk flytende. Nesten to tredeler oppga at de også kunne engelsk flytende. 41,3 % hadde også god eller middels kjennskap til italiensk.[11]

93,6 % av befolkningen over 10 år kunne i 2011 lese og skrive.[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Maltas historie

Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i Egypt ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. Fønikerne koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr. og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.

Tempelområdet Ħaġar Qim i Qrendi på Malta

Kartago, Roma og arabere[rediger | rediger kilde]

Senere kom øyene under byen Kartagos kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de puniske kriger overtok romerne i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år 60 led apostelen Paulus skipbrudd i St. Paul's Bay, og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da Romerriket ble delt i 395 i Vestromerriket og Østromerriket, fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske, riket. Trolig ble øyene også plyndret av de germanske vandalene en gang på 400-tallet. I 870 ble øyene erobret av araberne. Araberne tolererte den kristne religionen og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.

Normannere, spanjoler og tyrkere[rediger | rediger kilde]

I 1090 erobret de sicilianske normannerne øyene, og så fulgte de franske angevinerne, det tyske Hohenstaufen-huset og fra 1287 kongeriket Aragón. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere piratangrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.

Johannitterordenen[rediger | rediger kilde]

I 1530 ble øyene gitt av Spania (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til Johanitterordenen som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fra Rhodos i 1522. I 1565 motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og beleiringen av Malta var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden Valletta bygd.

Valletta er Maltas hovedstad.

Fransk og britisk styre[rediger | rediger kilde]

Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da Napoleon I i 1798 erobret øyene på vei til sitt felttog mot Egypt. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i Valletta, rettet han kanonene sine mot vertskapet. Stormesteren Ferdinand von Hompesch zu Bolheim kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.[12] Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i 1800, og øyene ble et britisk protektorat. I 1814, som en del av freden i Paris, ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og et flåtehovedkvarter. Åpningen av Suezkanalen i 1869 økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. I 1930-årene ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til Alexandria i Egypt, siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. Mussolinis Italia gjorde krav på Malta, og aksemaktene sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i Gibraltar og i Egypt, tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for nådeløs bombing, og Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet. I et brev fra Kong George VI datert 15. april 1942 til øyas guvernør generalløytnant William Dobbie ble de tildelt George Cross (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.

Selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig 21. september 1964. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en generalguvernør var i dennes sted. 13. desember 1974 ble imidlertid Malta republikk med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 ble Malta med i Den europeiske union, og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til eurosonen. Landet er en del av Schengen-området.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.
Maltas regioner

Malta er en parlamentarisk republikk. Regjeringen ledes av den partilederen som har flertall i ettkammerparlamentet, representantenes hus.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Maltas regioner og Maltas kommuner

Malta er delt inn i fem administrative regioner og 68 kommuner, hvorav 54 er på Malta og 14 på Gozo.[13] De ulike regionene er:

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Malta har de siste årene tilknyttet seg flere nye næringer. En av de største næringene på Malta er pengespill, som er regulert av Malta Gaming Authority[14]. I tillegg er det flere store selskaper innen blokkjeder og kundeservice.

En ny vekstnæring[rediger | rediger kilde]

Utendørsscenene i en rekke spillefilmer har blitt spilt inn på Malta. På grunn av stabilt klima og forholdsvis moderate prisnivå har mange europeiske filmskapere lagt sine opptak dit.[trenger referanse] Blant annet ble scenene som illuderte forberedelsene i, og avreisen fra, Callao i Kon-Tiki2 tatt opp på Malta.

Valuta[rediger | rediger kilde]

Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra EU til å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen euro, noe som ble iverksatt fra 1. januar 2008.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Malta er et av de mest tradisjonelt katolske landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en festa, med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.

Isle of MTV er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV hvert år. Siden 2007 har festivalen blitt holdt på kornlagerplassen Granaries i Floriana, som er en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta. Plassen rommer omtrent 50 000 tilskuere.[15]

The Malta International Fireworks Festival er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.

Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste for kultur- og naturarvsteder.

Levende kulturarv

Oppføringer på UNESCOs Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Årstallet angir når tradisjonen ble listeført.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 «World Bank Open Data». World Bank Open Data. Besøkt 11. juli 2024. 
  2. ↑ μέλι i: Henry George Liddell, Robert Scott: A Greek-English Lexicon, hos Perseus
  3. ↑ Μελίτη i: Georg Autenrieth: A Homeric Dictionary, hos Perseus
  4. ↑ «Controversy over unique Maltese bee population»[død lenke]. Malta Today. 6. februar 2008.
  5. ↑ Castillo, Dennis Angelo: The Maltese Cross: A Strategic History of Malta. Greenwood Publishing Group.
  6. ↑ Melita i: Charlton T. Lewis, Charles Short: A Latin Dictionary, hos Perseus
  7. ↑ Pickles, Tim: Malta 1565: Last Battle of the Crusades. Osprey Publishing. ISBN 978-1-85532-603-3.
  8. ↑ Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population. Valetta: National Statistics Office. 2014. s. 3. Arkivert fra originalen 6. juli 2014. Besøkt 28. mars 2014. 
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population Arkivert 6. juli 2014 hos Wayback Machine., National Statistics Office, 2014, s. ix.
  10. ↑ Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population Arkivert 6. juli 2014 hos Wayback Machine., National Statistics Office, 2014, s. x.
  11. ↑ Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population Arkivert 6. juli 2014 hos Wayback Machine., National Statistics Office, 2014, s. xvii.
  12. ↑ Lindqvist, Herman (2004): Napoleon
  13. ↑ «Government Synopsis». www.gov.mt. Besøkt 23. mai 2021. 
  14. ↑ Malta Gaming Authority
  15. ↑ «Isle of MTV». Maltawiki.com. Arkivert fra originalen 13. februar 2012. Besøkt 5. februar 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. februar 2012. Besøkt 5. mars 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Malta&oldid=230825»