Frederiksberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
| kart =
| kart =
| karttekst =
| karttekst =
| administrasjon =
| administrasjonsnavn =
| Borgermester = Jørgen Glenthøj
| land = Danmark
| land = Danmark
| region = [[Region Hovedstaden]]
| region = [[Region Hovedstaden]]
| kommune = [[Frederiksberg kommune]]
| kommune = [[Frederiksberg kommune]]
| areal = 8.77
| areal = 8.77
| befolkning = 98782
| befolkning = 104664
| befolkningsår = 2011
| befolkningsår = 2023<ref name="Statistik"/>
| tetthet =
| tetthet =
| tidssone = [[Central European Time|CET]]
| tidssone = [[Central European Time|CET]]
Linje 25: Linje 22:
[[Fil:Frederiksberg Kirke.jpg|thumb|[[Frederiksberg kirke]]]]
[[Fil:Frederiksberg Kirke.jpg|thumb|[[Frederiksberg kirke]]]]
[[Fil:Denmark Frederiksberg Town Hall.JPG|thumb|Frederiksberg rådhus]]-->
[[Fil:Denmark Frederiksberg Town Hall.JPG|thumb|Frederiksberg rådhus]]-->
'''Frederiksberg''' er en by på [[Sjælland]] i [[Danmark]], opprinnelig vest for [[København]], men er etter noen nabokommuners innlemmelse i København ([[1901]]) helt omsluttet av denne.
'''Frederiksberg''' er en by på [[Sjælland]] i [[Danmark]] med 104&nbsp;664 innbyggere (2023). Den er helt omsluttet av [[København]].


== Etymologi ==
== Etymologi ==
Linje 35: Linje 32:
Frederiksbergs historie går tilbake til den [[2. juni]] [[1651]]. Da ga [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] 20 [[amager]]bønder med [[Nederland|hollandske]] røtter lov til å bosette seg ved Allégade i ''Ny Hollænderby''. I [[1700]]&ndash;[[1703]] oppførte [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] et [[lystslott]] på Valby Bakke, lokalt kalt Solbjerg. Det var inspirert av kongens reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]]. Han ga slottet navnet ''Friederichs Berg'', og byen ved slottsbakkens fot kom til å hete Frederiksberg.
Frederiksbergs historie går tilbake til den [[2. juni]] [[1651]]. Da ga [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] 20 [[amager]]bønder med [[Nederland|hollandske]] røtter lov til å bosette seg ved Allégade i ''Ny Hollænderby''. I [[1700]]&ndash;[[1703]] oppførte [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] et [[lystslott]] på Valby Bakke, lokalt kalt Solbjerg. Det var inspirert av kongens reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]]. Han ga slottet navnet ''Friederichs Berg'', og byen ved slottsbakkens fot kom til å hete Frederiksberg.


Byen vokste svært langsomt, og omkring 1800 hadde den {{formatnum:1200}} innbyggere. Først etter [[1822]], da den militære såkalte demarkasjonslinje rundt København ble flyttet, begynte Frederiksberg å vokse for alvor. I dag har byen cirka {{formatnum:100000}} innbyggere.
Byen vokste svært langsomt, og omkring 1800 hadde den {{formatnum:1200}} innbyggere. Først etter [[1822]], da den militære såkalte demarkasjonslinje rundt København ble flyttet, begynte Frederiksberg å vokse for alvor.


[[Fajanse]]fabrikken [[Aluminia]] ble grunnlagt i 1863, men den flyttes til Smallegade 45 på Frederiksberg alt i 1869. I 1882 overtok Aluminia også eierskapet til [[Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik]], som et par år senere flyttet sin virksomhet til nye lokaler i krysset Smallegade og Søndre Fasanvej.
[[Fajanse]]fabrikken [[Aluminia]] ble grunnlagt i 1863, men den flyttes til Smallegade 45 på Frederiksberg alt i 1869. I 1882 overtok Aluminia også eierskapet til [[Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik]], som et par år senere flyttet sin virksomhet til nye lokaler i krysset Smallegade og Søndre Fasanvej.
Linje 41: Linje 38:
==Transport==
==Transport==
[[Københavns metro|Metroen]] stopper ved [[Solbjerg Plads]] ([[Frederiksberg (metrostasjon)|Frederiksberg stasjon]]). Fra Metrostasjonen er det utganger til Frederiksberg Centret (kjøpesenter), [[Copenhagen Business School]] (CBS) og Falkoner Allé.
[[Københavns metro|Metroen]] stopper ved [[Solbjerg Plads]] ([[Frederiksberg (metrostasjon)|Frederiksberg stasjon]]). Fra Metrostasjonen er det utganger til Frederiksberg Centret (kjøpesenter), [[Copenhagen Business School]] (CBS) og Falkoner Allé.

==Se også==
*[[Frederiksberg kommune]]
*[[Frederiksberg slott]]
*[[Frederiksberg (metrostasjon)]]


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references>
<ref name="Statistik">
{{Kilde www
|url = http://www.statistikbanken.dk/BY1
|tittel = BY1: Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid
|besøksdato = 2024-05-09
|utgiver = Danmarks Statistik
|språk = dansk
}}
</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.m.dk Metro]
* [https://www.frederiksberg.dk/ Frederiksberg kommune]
* [http://www.frederiksberg.dk Frederiksberg kommune]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}
{{STANDARDSORTERING:Frederiksberg}}

[[Kategori:Byer i Region Hovedstaden]]
[[Kategori:Byer i Region Hovedstaden]]
[[Kategori:Frederiksberg kommune]]

Siste sideversjon per 22. aug. 2024 kl. 13:54

Frederiksberg
Frederiksberg slott sett fra Frederiksberg Have
LandDanmarks flagg Danmark
RegionRegion Hovedstaden
KommuneFrederiksberg kommune
TidssoneCET
Areal8,77 km²
Befolkning104 664 (2023[1])
Bef.tetthet11 934,32 innb./km²
Nettsidewww.frederiksberg.dk

Frederiksberg er en by på Sjælland i Danmark med 104 664 innbyggere (2023). Den er helt omsluttet av København.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Frederiksbergs opprinnelige navn var Tulehøj.[2] I så fall har det trolig bodd en thul der, oldtidens navn på en prest eller magiker. Ordet kjennes fra inskripsjonen på Snoldelev-steinen.[3] Thul har samme rot som verbet thula (= å tale), så en thul kan opprinnelig ha vært en som fremsa ting. På angelsaksisk hadde thyle samme betydning, og i Beowulf-kvadet er dette tittelen på Unferth.[4] I Håvamål blir Odin selv kalt «den gamle thul».[5] Thula har også betydningen «sang», som i Rigstula (= Rigs sang).

Det står i Dend kongelige Residents- og Stabel-Stad Kiøbenhavn historiske Beskrivelse at «Kiøbenhavns Grændser var da fra Tulleshøy til gammel Bohøy, Amager og Saltholm, og hvad der imellem laae» – avsnittet viser til forholdene i 1443.[6] På det tidspunkt ble navnet Tulehøj oppfattet som Tulleshøy.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frederiksbergs historie går tilbake til den 2. juni 1651. Da ga Frederik III 20 amagerbønder med hollandske røtter lov til å bosette seg ved Allégade i Ny Hollænderby. I 17001703 oppførte Frederik IV et lystslott på Valby Bakke, lokalt kalt Solbjerg. Det var inspirert av kongens reiser i Frankrike og Italia. Han ga slottet navnet Friederichs Berg, og byen ved slottsbakkens fot kom til å hete Frederiksberg.

Byen vokste svært langsomt, og omkring 1800 hadde den 1 200 innbyggere. Først etter 1822, da den militære såkalte demarkasjonslinje rundt København ble flyttet, begynte Frederiksberg å vokse for alvor.

Fajansefabrikken Aluminia ble grunnlagt i 1863, men den flyttes til Smallegade 45 på Frederiksberg alt i 1869. I 1882 overtok Aluminia også eierskapet til Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik, som et par år senere flyttet sin virksomhet til nye lokaler i krysset Smallegade og Søndre Fasanvej.

Transport[rediger | rediger kilde]

Metroen stopper ved Solbjerg Plads (Frederiksberg stasjon). Fra Metrostasjonen er det utganger til Frederiksberg Centret (kjøpesenter), Copenhagen Business School (CBS) og Falkoner Allé.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «BY1: Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid» (på dansk). Danmarks Statistik. Besøkt 9. mai 2024. 
  2. http://img.kb.dk/iti/19/pdf/iti_19_0249.pdf
  3. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 25. august 2009. 
  4. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2007. Besøkt 26. august 2009. 
  5. Ase-folkets vandring - 19. Jólablót - juleceremonien[død lenke]
  6. «Kiøbenhavns Begyndelse.». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 3. juni 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata