Olaf Forstrøm: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{infoboks biografi}} '''Olaf Forstrøm''' (1859–1942) var en norsk filolog, lærer og skoleinspektør. Han er særlig kjent som lokalhistoriker, som forfatter av en byhistorie for Halden og foregangsmann for å ta vare på historiske minnesmerker i byen. == Slekt == Han var sønn av bokbinder Karl Wilhelm Forstrøm og Hansine Amalie Mossevig. I 1896 ble han gift med Kirsten Elise Helene Olsen. == Liv == Forstrøm vokste opp i Halden (Fredrikshald). Fra 18…)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 12. aug. 2024 kl. 05:29

Olaf Forstrøm

Olaf Forstrøm (1859–1942) var en norsk filolog, lærer og skoleinspektør. Han er særlig kjent som lokalhistoriker, som forfatter av en byhistorie for Halden og foregangsmann for å ta vare på historiske minnesmerker i byen.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av bokbinder Karl Wilhelm Forstrøm og Hansine Amalie Mossevig. I 1896 ble han gift med Kirsten Elise Helene Olsen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Forstrøm vokste opp i Halden (Fredrikshald). Fra 1859 var han elev ved Fredrikshalds latin- og realskole, hvor han tok examen artium i 1878. Mens han studerte begynte han å undervise i skolen som vikarlærer, og i 1884 ble han fast ansatt ved sin gamle skole i Halden. Han tok språklig-historisk lærerksamen i 1887. Fra 1896 var han skolens inspektør, og beholdt denne stillingen til han gikk av i 1927.

Verk[rediger | rediger kilde]

Forstrøms hovedverk er byhistorien Fredrikshald 250 aar i to bind fra 1915. Han skrev også over 100 artikler i Smaalenenes Amtstidende. En del av innholdet ble utgitt i heftet Haldens gatenavn etter hans død (1946). Han skrev også en Fører for Halden, som utkom i 1926 og ble utgitt i nye utgaver helt til 1960.[1]

Utenom det lokalhistoriske forfatterskapet var Forstrøm opptatt av å redde de historiske minnesmerkene som fortsatt fantes i Halden og sto i fare for å gå tapt. Roger Prang omtaler ham som «den lokale vaktbikkje når historiske verdier sto på spill».[2] I mange år var han formann i selskapet «Haldens Minder», som opprettet et museum i Fayegården (senere en del av Halden historiske Samlinger).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Prang (1994), s. 96.
  2. Prang (1994), s. 96.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata