Dette er en god artikkel.

Hospitalskirken (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 751 redigeringer
God
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 24. mai 2026 kl. 16:51

Hospitalskirken
PlasseringTrondheim
Byggeår1705–1706
KirkegårdNei
Arkitektur
PeriodeBarokk
ArkitektJ. C. Hempel
Teknikklaftet tømmerkirke
Kirkerommet
Plasser150[1]-250[2]
Beliggenhet
Hospitalskirken på Commons

Hospitalskirken er en åttekantet trekirke i Trondheim. Kirken har alltid hørt til Trondhjems Hospital og var tidligere også kjent som Trondhjems Hospitals kirke. Den ble bygget i 1705–1706 og erstattet en middelalderkirke på samme sted. Kirkens åttekantede form var nyskapende i Norge og er den eldste av Norges over 60 oktogonale kirker. Den har vært modell for mer enn 60 åttekantede kirker i Norge, blant annet Bakke kirke i Trondheim.[3][4] Hospitalskirken er en sentralkirke med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten. Bygget er lite forandret siden det ble oppført.[5] Bygget er oppført i tømmer som er kledd med panel. Takene over kor og våpenhus er valmet.[6]

Utforming

Kirkens byggmester og arkitekt var Johan Christopher Hempel.[5] Hempel ønsket å bygge i mur slik han var vant med (han kom trolig fra Nederland). Bakke kirke i Trondheim ble trolig oppført etter samme tegninger. Bakke kirke er svært lik Hospitalskirken, men er vesentlig større med nesten dobbelt så mange sitteplasser.[7] Det var trolig biskop Peder Krog som sørget for at Bakke kirke ble oppført i samme stil.[8][9]

Hospitalskirken er en sentralkirke med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten. Ideen til den åttekantede formen kan ha kommet fra Holland.[10] Den har høye vinduer som slipper inn mye lys, og åttekantformen gir en åpen, romslig opplevelse sammelignet med trange eldre kirker.[9] Pedersen beskriver skipet som en svakt langstrakt åttekant.[11] Tegningen gjengitt av Rolf Grankvist viser et skip som er 24 alen langt (omlag 15 meter) mens våpenhus og kor begge kvadratiske på 8x8 alen (5x5 meter).[9]

Hospitalskirken er en av de få bygningene i Trondheim fra tidlig 1700-tall som ikke har endret seg betydelig, til tross for bybranner og ombygginger som har endret byens preg. Kirken ble ikke berørt av bybrannen i 1708, og unnslapp også bybrannen i 1842.[8]

Ifølge Harry Fett fikk Hospitalskirken adskillig å bety for utforming av de åttekantede kirkene i Norge. Tegningene viser ifølge Fett at bygget var preget av de klassiske strømningene i Trondheim tidlig på 1700-tallet. Hempel skapte et «overordentlig karakteristisk anlæg» i den nye formen.[12] Omkring 60 oktogonale kirkebygg i Norge ble trolig oppført etter mønster av Hospitalskirken.[6] Hospitalskirken var trolig forbilde for Norddal kirke på Sunnmøre, etter at byggmesteren for Norddal kirke i «nærheten» av Trondheim hadde funnet en kirke han likte.[13]

Interiør

Offiseren Nybur donerte på 1700-tallet en korsfestelsesgruppe (Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes) som fortsatt står på bjelken over korskillet. Tømmerveggene i koret ble dekket av panel i 1716. Kirken fikk orgel i 1753 og plassert over døren på nordveggen.[9] Et modellskip fra 1800-tallet henger i kirken.[14]

Historie

Kor, prekestol og en av de fire søylene som bærer tak og tårn.
Hvitmalt kirke i 1898 (foto fra Trondheim byarkiv)

Da Trondhjems Hospital ble grunnlagt i 1277, hadde det egen prest og kirke. Denne opprinnelige kirken ble trolig oppført før 1280 og sto i over 400 år.[7] Den daværende kirken overlevde den store brannen 19. april 1681.[9]

På slutten av 1600-tallet ble den beskrevet som meget forfallent og «brøstfeldig», og det ble besluttet å erstatte den med nybygg.[7][15] Hele hospitalet ble i 1690 beskrevet som falleferdig.[9] Planer for en ny kirke tok form fra 1702 og utover.[16] Hospitalspresten skrev i 1702 at bygget var så falleferdig at det trolig ikke lot seg reparere. Hempel og tømmermenn inspiserte bygget samme år.[9] En begynte i borgerskapet å samle inn penger til et nybygg, og fikk med kongelig befaling av 20. januar 1705 tillatelse til å bygge en ny kirke. Stiftsamtmann og biskop fikk tilsyn med byggingen og Holger Bierch skulle være byggeleder.[9]

Utkast til kirken

Tre tegninger fulgte kongens brev, to av mer tradisjonell utforming som korskirke og Hempels barokkirke med et stort åttekantet kirkerom og store vindusflater som ga rikelig lys til kirkerommet. De første forslagene ble utarbeidet av Philip Anton Cramer som også samlet inn penger. Cramer samlet tømmer som ble liggende på kirkegården to år byggingen kom i gang. Det var trolig også Cramer som foreslo korskirke. Hospitalsforstander Holger Bierch samlet inn penger på egen hånd og ønsket trolig steinkirke. Cramers tegning ble sendt til kongen for godkjenning sommeren 1704.[17]

Et av Hempels utkast viser en oktogon med kor i kvadratisk tilbygg og uten våpenhus. Opprinnelig ble bygget tenkt reist i stein, men ble i stedet oppført i tømmer som var billigere. Det store luftige rommet må ha vært svært forskjellig fra de ofte trange og mørke middelalderkirkene folk var vant til. Det åpne, åttekantede kirkerommet var i tråd med reformasjonens og pietismen krav til gudstjenester med preken i sentrum. Rolf Grankvist tror det var lettere for en stiftelse enn de tradisjonsbundne menighetene å lage et slikt «revolusjonært» bygg. Hempel kom til Trondheim på 1680-tallet og øvrige bygg han sto bak viser innflytelse fra nederlandsk barokk. Det åpne, mangekantede kirkerommet var i tråd med nederlandske tradisjoner etter reformasjonen.[17]

Bygging og den ferdige kirken

Rivingen av den gamle kirken startet i juni 1705 og 19. august stod råbygget ferdig. Kirken ble tatt i bruk rundt månedskiftet april/mai 1706. Hempel var selv byggeleder.[7] Åttekanten innebar lafting med hjørner i 135⁰ i stedet for rett vinkel, noe som trolig var ukjent for tømrere i Trondheim. Sentraltårnet var også uvanlig (for eksempel de tidlige polygonale svenske kirkene hadde klokken i støpul ved siden av kirkebygget). For å bære tak og tårn ble det satt opp fire kraftige søyler i skipet, noe som delvis hindrer sikten mot kor og prekestol. Ti tømmermenn var i arbeid med den bærende konstruksjon og ytterdeler, senere kom snekkere for å utføre den finere arbeidet innvendig. Smeder, blikkenslagere, taktekkere og andre spesialister var involvert. Takket ble dekket av 6000 blåglassert stein importert fra Nederland. I 1708-1709 ble bygget kledd med panel som ble malt med farge blandet i tran.[9]

I Hospitalskirkens tårn er det en messingplate med innskrift til minne om oppføringen. Kostnaden ved ferdig bygg var på 1100 riksdaler og 16 skilling, innsamling av penger og materiale 741 riksdaler av kostnadene.[9]

Til det åttekantede hovedrommet slutter det seg to kvadratiske rom i øst (koret) og vest (langhuset). Bygget skulle også tilfredsstille en hospitalskirkes spesielle behov og hadde plass for de syke i kirkerommet. Over våpenhuset var det et galleri, på «lemmen», for de spedalske med åpning i tømmerveggen til kirkerommet.[7] Det var plass til 24 spedalske som ble holdt på avstand fra resten av menigheten. Hempel tegnet en inngangsdør (i våpenhuset), det endelig bygget fikk fire. Mot øst ble det laget en dør med direkte forbindelse fra koret til hospitalets Margrete kirkestue (oppført i 1664 og revet i 1745). Da Margrete kirkestue ble fjernet ble det laget til en ny inngangsdør til koret på stedet.[9]

Bevart fra den gamle kirken er døren i vest, deler av kirkespiret og noe treverk. Altertavlen og prekestolen fra ca. 1640 ble gjenbrukt fra den forrige kirken på stedet. Kirkeklokken er fra 1653. Hospitalets øvrige bygninger av tre gikk tapt sammen med 300 bygårder ved brannen 22. januar 1842, mens kirken som eneste bygning ble reddet.[15][18][7] Tårnet ble antent under brannen. Gerhard Schønings tegning viser kirkens langside mot sør med en gavl. Denne gavlen ble fjernet etter brannen i 1842.[19] Gavler over langveggene ble fjernet i 1899. Disse gavlene hadde tak med møne inn mot tårnet. Det var opprinnelig 12 lukkede stoler (lojser) langs veggene forbeholdt velstående som betalte leie. Stiftsamtmann og biskop fikk gratis stoler. Stolene hadde vinduer med glassruter.[7][9]

Kirkegård

Hospitalets kirkegård lå ved kirken fra middelalderen og frem til sommeren 1822. Denne ble så flyttet til ytre Løkkan ved Skansen før den i 1882 ble flyttet ytterligere til området Marienborg. I 1914 ble hele kirkegården ved Marienborg ekspropriert av Norges Statsbaner til bruk for Marienborg verksteder.[20] Området rundt kirken ble opparbeidet til park under navnet Hospitalsparken i 1827.[4]

Restaureringer og utbedringer

Etter 1720 var stolpene som bygget hvilte på råtne og det ble lagt en steinmur under syllstokkene. I 1747 ble det gjennomført en større reparasjon blant annet av syllstokkene under kor og våpenhus. Det store ovale vinduet mot vest var utsatt for vær og ble utbedret flere ganger på 1700-tallet. I 1781 ble det gjennomført en hovedreparasjon av bygget.[9] I 1929 var arkitekt Kirsten Wleügel Knutssøn ansvarlig for restaureringen av Hospitalskirkens sakristi.[21] Kirken ble restaurert i 1977 til hospitalets 700-års jubileum.[7]

Prester ved Hospitalet og i Hospitalskirken

Interiør ca. 1965 (usikkert år, ukjent fotograf)
Tegning av kirken, ukjent år, ukjent tegner, fra Byarkivet i Trondheim.

I dag (2018) betjenes kirken av sykehuspresten ved St. Olavs Hospital.

Noen tidligere prester:

Referanser

  1. ↑ https://kirkesok.no/kirke/2751
  2. ↑ Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 75. ISBN 8257306428. 
  3. ↑ Rosvold, Knut A. (7. mars 2013). «Hospitalskirken». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. desember 2018. 
  4. ↑ 4,0 4,1 «Hospitalskirken park - Trondheim kommune». www.trondheim.kommune.no (på norsk). 2. april 2025. Besøkt 7. desember 2025. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Arkitektur i 1000 år. Trondheim: Trondhjems arkitektforening. 1999. s. 12, 48, 57. ISBN 8299543304. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Trondhjems arkitektforening (1999). Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim. Trondhjems arkitektforening. ISBN 8299543304. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 7,6 7,7 Fasting, Lars (1997). Trondheim - gullalder 1760-1860 =. Oslo: ARFO. s. 76–80. ISBN 8291399050. 
  8. ↑ 8,0 8,1 R., Christiansen, Per (2009). Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251924757. OCLC 670471845. 
  9. ↑ 9,00 9,01 9,02 9,03 9,04 9,05 9,06 9,07 9,08 9,09 9,10 9,11 9,12 9,13 9,14 9,15 9,16 9,17 9,18 9,19 9,20 9,21 9,22 9,23 9,24 9,25 9,26 9,27 Grankvist, Rolf (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondheim: Brun. s. 170–185. ISBN 8270284645. 
  10. ↑ Aas, Eyvind (1998). Arkitektur i Trondheim. En kort innføring i byens stilhistoriske utvikling. Trondheim: Brundalen videregående skole. 
  11. ↑ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, 1992.
  12. ↑ Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 52. 
  13. ↑ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur. Bla: Larsnes.
  14. ↑ Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257306428. 
  15. ↑ 15,0 15,1 Bortinus, Haave (1931). Nogle oplysninger om Trondhjems hospitals historie og virksomhet. Trondheim: Trondhjems hospital. 
  16. ↑ R., Christiansen, Per (2009). Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251924757. OCLC 670471845. 
  17. ↑ 17,0 17,1 Rolf Grankvist (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277-1977. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. ISBN 82-7028-464-5. 
  18. ↑ Trondhjems historiske forening (1973). Trondheim i 1000 år - historisk guide. Trondheim: F. Bruns bokhandel. ISBN 8270283606. 
  19. ↑ Schøning, Gerhard (1968). Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 
  20. ↑ Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Hospitalskirken kirkegård» s. 240.
  21. ↑ «Kirsten Knutssøn Wleügel». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 5. mars 2017. «(---) ho restaurerte sakristiet i Hospitalskjerka i Trondheim i 1929.» 
  22. ↑ Biographiske Efterretninger om den Nordenfjeldske Geistlighed. Christiania: Forlagt af Guldberg & Dzwonkowski. Trykt hos W.C. Fabritius. 1844. s. 89. 
  23. ↑ Thaulow, Chr (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876. Trondhjem: I kommission hos Holbæk Eriksen. 
  24. ↑ Støren, Wilhelm K. (1960). Slekten Støren. Trondheim: [s.n.] 
  25. ↑ Moe, Steinar (12. august 2025). «G.A. Lammers». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 8. desember 2025. 
  26. ↑ Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Christiania: Guldberg & Dzwonkowski. 1844. s. 93. 

Litteratur

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 239–240. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 136–137. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hospitalskirken_(Trondheim)&oldid=211501»