Eriekanalen

Eriekanalen
Lystbåt og liten ferge på Eriekanalen ved Baldwinsville
Delstat/fylke		New York (delstat)
Lengde		584 km
Høydeforskjell		183 m
Antall sluser		83
Byggeår		1817 - 1825
Annen informasjon
Ekstra		Eriekanalen hadde en viktig funksjon i USAs tidlige industrialisering, den reduserte transportkostnadene med 95 %. I dag benyttes kanalen stort sett for lystbåter.

Eriekanalen er en kanal i delstaten New York i USA, som løper fra Hudsonelven til Eriesjøen, og forbinder De store sjøer med Atlanterhavet.

Kanalen er 584 km lang, og ble bygget i tidsrommet 1817–1825. Kanalen er en viktig ferdselsåre, og var en viktig faktor i den kommersielle og industrielle utviklingen av delstaten New York.

De amerikanske kanalene var, frem til utviklingen av jernbanenettet, vesentlige for USAs utvikling. Utfordringene rundt transport var en kilde til bekymring helt fra da de britiske koloniene på østkysten ekspanderte innover i landet. Dette var ikke unikt for Amerika. Muskelkraft var hovedmåten å transportere gods på, slik at å benytte seilbare elver var en åpenbar løsning der hvor de fantes. I Nord-Amerika var imidlertid veien vestover vanskeliggjort av fjellkjeden Appalachene som ligger som en 2400 km bred hindring bare 640 km inn fra øst. Det var kun fem steder man kunne frakte varer med trekkdyr og vogner, der man seilte opp elvene så langt det gikk, lastet gods over på vogner eller trekkdyr, passere fjellene, for deretter å laste over til båter på elver i innlandet.

Det ble tidlig lagt planer om å etablere kanalforbindelser mellom elvene. Det første forslaget til en kanal rundt Appalachene i nord kom i 1699, men først i 1798 ble selskapet Niagara Canal Company etablert og forberedelsene igangsatt. Den første delen stod klar i 1819, og hele kanalen ble åpnet den 26. oktober 1825.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata