Eduard Meyer

Eduard Meyer

Eduard Meyer (født 25. januar 1855, død 31. august 1930) var en tysk historiker. Han ble professor i Breslau 1885, i Halle an der Saale 1889 og var fra 1902 til 1927 professor i antikkens historie i Berlin. Han var bror til keltologen Kuno Meyer.

Meyers monumentalverk Geschichtes des Altertums (fem bind, 1884-1902) var et banebrytende og grunnleggende forsøk på å i stor stil og etter moderne kritisk metode å bearbeide og sammenfatte grekernes og Det nære østens oldtidshistorie.^{[trenger referanse]} De ledende synspunkter er dels sammenhengen og vekselspillet mellom Hellas og Orienten, dels statstankens og samfunndannelsens primat i den historiske utvikling.^{[trenger referanse]} Ved siden av dette store verket tilkom Forschungen zur alten Geschichte (to bind, 1892-1899), Die wirtschaftliche Entwicklung des Altertums (1895) og Theorie und Methodik der Geschichtsforschung (1902), som gir uttrykk for en materialistisk historieoppfatning – et standpunkt Meyer senere reviderte.^{[trenger referanse]}

Med Ägyptische Chronologie (1904) skapte Meyer den faste grunn for egyptisk historieforskning.^{[trenger referanse]} Viktige bidrag til den romerske historie inngår i bind 1 i Kleine Schriften (to bind, 1910-1924). Dertil kommer det store verket Cäsars Monarchie und das Prinzipat des Pompeius (1919), der Meyer i polemikk mot Theodor Mommsens oppfatning vil se forbildet til Augustus statstanke i den pompejanske av Cicero formulerte idékrets.^{[trenger referanse]}

Tidlig fikk Meyer planen å fra historikerens synspunkt behandle kristendommens fremvekst.^{[trenger referanse]} Forarbeider er til en viss grad Die Israeliten (1906) og framfor alt Ursprung und Geschichte der Mormonen (1914), der han på kort tidsdistanse følger en åpenbaringsreligions tilblivelse og typiske utvikling.^{[trenger referanse]} Resultatene i det endelige og ytterst grundige verket Ursprung und Anfänge des Christentums (tre bind, 1921-1923) ble imidlertid sterkt omstridte.^{[trenger referanse]}

Meyers fremstillingskunst er nøktern og knapp, men virkningsfull ved fortellingens klarhet og bevisføringens presisjon.^{[trenger referanse]} Estetisisme og dypsindighet lå ham fjernt.^{[trenger referanse]}

Verker

Hans hovedverk er Geschichte des Altertums" (1884-1902; tredje utgave, 1913). Han utga også:

• Forschungen zur alten Geschichte (1892-1899) – forskning på antikkens historie.
• Untersuchungen zur Geschichte der Gracchen (1894) – undersøkelse av historien til Gracchi-brødrene, Tiberius og Gaius
• Wirtschaftliche Entwicklung des Altertums (1895) – den økonomiske utviklingen i den antikke verden.
• Die Entstehung des Judentums (1896) – jødedommens opprinnelse.
• Zur Theorie und Methodik der Geschichte (1902) – historiens teori og metodikk.
• Israeliten und ihre Nachbarstämme (1906) – israelitter og deres nabostammer.
• Theopomps Hellenika (1909) – Theopompos' Hellenerne.
• Der Papyrosfund in Elephantine (1912) – papyrusoppdagelsen fra Elephantine.
• Ursprung und Geschichte der Mormonen (1912) – mormonernes opprinnelse og historie
• Nordamerika und Deutschland (1915) – Nord-Amerika og Tyskland.

Eksterne lenker

• Meyer, Eduard i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913)

Autoritetsdata