Adolf Erman

Adolf Erman Johann Peter Adolf Erman
Adolf Erman
Født		31. oktober 1854 Berlin
Død		26. juni 1937 (82 år) Berlin
Beskjeftigelse		Språkforsker, egyptolog
Nasjonalitet		prøyssisk, tysk

Johann Peter Adolf Erman (født 31. oktober 1854 i Berlin, død 26. juni 1937 i Berlin) var en tysk egyptolog. Han var sønn av Georg Adolf Erman.

Erman ble dosent og i 1883 ekstra ordinær professor i egyptologi ved Berlins universitet, Han ble direktør for Berlin-museets egyptiske avdeling i 1885 etter Karl Richard Lepsius død og var 1893-1923 ordinær professor ved universitetet. Han ble først og fremst kjent som grammatiker og forfattet i dette mange bidrag til "Zeitschrift für ägyptische Sprache und Alterthumskunde", hvor han etter hvert også ledet redaksjonen. Han skrev dessuten flere bøker: Neuägyptische Grammatik (1880), Die Sprache des Papyrus Westcar (1889) og Ägyptische Grammatik (1894; nytt opplag 1902).

I sitt verk Ägypten und ägyptisches Leben im Altertum (1885; andre opplag 1896) ga Erman en kulturhistorisk framstilling av oldtidens Egypt og fylte dermed lenge følt behov både innenfor og utenfor egyptologien. Han ble medlem av det prøyssiske vitenskapsakademi i 1895 og av svenske Kungliga Vetenskapsakademien i 1927.

Priser (utvalg)

• 1917 – Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste

Eksterne lenker

• Erman i Nordisk familjebok, 1904–1926.
• Supplement i Nordisk familjebok

Autoritetsdata