Just Bing: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Utdannelse og akademisk virke == | == Utdannelse og akademisk virke == | ||
Just Bing ble uteksaminert fra [[Gjertsens skole]] i 1877, og tok [[examen artium]] i 1883 | Just Bing ble uteksaminert fra [[Gjertsens skole]] i 1877, og tok [[examen artium]] i 1883 og språklig-historisk lærereksamen i [[1890]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges filologer og realister|etternavn=Ekrheim|fornavn=Helga Sverdrup|utgiver=Dreyers forlag|år=1933|isbn=|utgivelsessted=Stavanger|side=47|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han besøkte siden [[universitet]]er i [[København]], [[Berlin]], [[Wien]] og [[Bonn]], og fikk [[doktorgrad]]en i [[1894]] med en [[avhandling]] om den tyske poet [[Novalis]] (1772–1801). Under flere utenlandsreiser gjorde han litterære og kunsthistoriske studier. I perioden [[1895]]–[[1901]] var han universitetsstipendiat. | ||
== Statsarkivar i Bergen == | == Statsarkivar i Bergen == | ||
Den [[21. september]] [[1903]] ble han ansatt som | Den [[21. september]] [[1903]] ble han ansatt som stiftsarkivar i Bergen; fra 1919 var tittelen omdøpt til «statsarkivar». Han var da øverste leder for [[statsarkivet i Bergen]], fra 1921 lokalisert i nybygget i Årstadveien. Bing virket for å gjøre statsarkivet til et senter for lokalhistorisk forskning på [[Vestlandet]], og stiftet i 1916 Vestlandske Historielags Fællesforening. Etter over 30 år som statsarkivar ble han [[blind]], og derfor anmodet om å fratre, hvilket han motvillig gjorde.<ref>Bjerkås, Ola: «Just Bing» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 5. mai 2026 fra [https://nbl.snl.no/Just_Bing]</ref> | ||
Bing gikk i sin fars fotspor ved å sørge for å opplyse fjellet [[Ulriken]] flere ganger, slik som i 1913, da [[Haakon VII|kong Haakon]] og [[Wilhelm II av Tyskland|keiser Wilhelm]] var i Bergen samtidig. Moses Lægdene (1896–1981), bosatt på [[Landås]] som den gang lå i Bergens utkant, tente en kjede av små oljebål langs kanten av fjellet. I 1914 ble et stort lysende kors plassert på fjellsiden, jfr linjen «På det landet Olav malte korset med sitt blod» i «[[Ja, vi elsker]]». Uheldigvis la [[tåke]]n seg og skjulte korset.<Ref>Moses Lægdene forteller, «Hyttene på byfjellene», ''Bergensernes fjellverden'', bind 2</ref> I august 1918 organiserte Bing et folkeminnemøte i Bergen, kalt ''folkeminneskeid'', med overnatting for besøkende på Lungegården skole<ref>[https://samla.w.uib.no/2022/08/21/skeidet/ «Skeidet», 1918, ''samla.w.uib.no]</ref> i Muségaten 10.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bros-00402a.html Foto av Lungegården skole, ''marcus.uib.no]</ref> | |||
== Privatliv == | == Privatliv == | ||
Siste sideversjon per 6. mai 2026 kl. 03:05
| Just Bing |
|---|
Just Johan Bing (født 24. april 1866 i Eidsberg, død 23. januar 1954 i Gausdal) var en norsk litteraturhistoriker.[1]
Utdannelse og akademisk virke
Just Bing ble uteksaminert fra Gjertsens skole i 1877, og tok examen artium i 1883 og språklig-historisk lærereksamen i 1890.[2] Han besøkte siden universiteter i København, Berlin, Wien og Bonn, og fikk doktorgraden i 1894 med en avhandling om den tyske poet Novalis (1772–1801). Under flere utenlandsreiser gjorde han litterære og kunsthistoriske studier. I perioden 1895–1901 var han universitetsstipendiat.
Statsarkivar i Bergen
Den 21. september 1903 ble han ansatt som stiftsarkivar i Bergen; fra 1919 var tittelen omdøpt til «statsarkivar». Han var da øverste leder for statsarkivet i Bergen, fra 1921 lokalisert i nybygget i Årstadveien. Bing virket for å gjøre statsarkivet til et senter for lokalhistorisk forskning på Vestlandet, og stiftet i 1916 Vestlandske Historielags Fællesforening. Etter over 30 år som statsarkivar ble han blind, og derfor anmodet om å fratre, hvilket han motvillig gjorde.[3]
Bing gikk i sin fars fotspor ved å sørge for å opplyse fjellet Ulriken flere ganger, slik som i 1913, da kong Haakon og keiser Wilhelm var i Bergen samtidig. Moses Lægdene (1896–1981), bosatt på Landås som den gang lå i Bergens utkant, tente en kjede av små oljebål langs kanten av fjellet. I 1914 ble et stort lysende kors plassert på fjellsiden, jfr linjen «På det landet Olav malte korset med sitt blod» i «Ja, vi elsker». Uheldigvis la tåken seg og skjulte korset.[4] I august 1918 organiserte Bing et folkeminnemøte i Bergen, kalt folkeminneskeid, med overnatting for besøkende på Lungegården skole[5] i Muségaten 10.[6]
Privatliv
Han var sønn av Just Johan Bing (1793–1877) og Mariane Holst (1838–1927). Faren var sorenskriver. Just selv giftet seg i 1900 med Marie Grieg (1872–1941), som tilhørte Grieg-slekten. Just Bing døde i Follebu i Gausdal.
Bibliografi
Bøker
- 1896: Tider og idealer. Studier i fransk poesi og malerkunst
- 1898: Norske digte og digtere
- 1904: Norsk literaturhistorie
- 1906: Europas literaturhistorie i det 19. aarhundrede
- 1909: Henrik Ibsen
- 1912: Geschichte der norwegischen Literatur
- 1912: Europas Literaturgeschichte im 19. Jahrhundert
- 1915: Norsk litteraturhistorie : til skolebruk
- 1922: Aarstads historie
- 1925: Rock carvings of the Norse bronze age
- 1928–1934: Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker, 3 bind
- 1928: Bind 1: Fra Homer til Swift
- 1929: Bind 2: Fra Voltaire til Balzac
- 1934: Bind 3: Fra Heine til verdenskrigen
- 1937: Fra trolldom til gudetro. Studier over nordiske helleristninger fra bronsealderen
Artikler
- «Sagnet om Jostedalsrypen», Historisk tidsskrift 1909 20: 252-259
- «Landskylden paa Munkelivsgodset 1463-1624», Historisk tidsskrift 1909 20: 560-572
- «Bergens Kalvskind og Kirkemøtet i Bergen 1320», Historisk tidsskrift 1910 21: 379-398
- «Landskyldstudier. Laurids Hanssens Marketal», Historisk tidsskrift 1916 24: 407-413
- «Sunnivalegenden», Historisk tidsskrift 1924 26: 533-545
- «Stavanger bys brevkiste. Et arkivfund», Historisk tidsskrift 1930-33 29: 520-540
- «Studier i Harald Hårfagres og hans sønners historie», Historisk tidsskrift 1943-46 33: 169-224
Referanser
- ↑ Ola Bjerkås, Just Bing i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ Ekrheim, Helga Sverdrup (1933). Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyers forlag. s. 47.
- ↑ Bjerkås, Ola: «Just Bing» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. mai 2026 fra [1]
- ↑ Moses Lægdene forteller, «Hyttene på byfjellene», Bergensernes fjellverden, bind 2
- ↑ «Skeidet», 1918, samla.w.uib.no
- ↑ Foto av Lungegården skole, marcus.uib.no
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Just Bing i BIBSYS
- Stiftsarkivar Bing i Bergensposten, utgitt av Statsarkivet i Bergen.
- Digitaliserte bøker av Johan Just Bing hos Nasjonalbiblioteket