Middelhavssumak: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
rydder etter flytting |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 11:16
| Middelhavssumak | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| middelhavssumak, siciliansk sumak | |||
| Hører til | |||
| Rhus, sumakfamilien, Sapindales | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre, steinete steder | ||
| Utbredelse: | middelhavslandene | ||
Middelhavssumak (Rhus coriaria) er en løvfellende busk i sumakfamilien.
Den blir 1–3 m høy. Greinene er hårete, og busken har melkesaft. Bladene er ulikefinnete med 7–15 småblad. De grønnhvite blomstene sitter i lange, tette opprette aks. Frukten er rund, purpurbrun, hårete og 5 mm i diameter. Busken vokser på tørre, steinete eller klippefylte steder, som regel på kalkgrunn. Den er utbredt i store deler av middelhavsområdet, men mangler på Balearene, Korsika og Sardinia.
Blad og bark er tradisjonelt blitt brukt til å fremstille garvestoffer. Sumakbærene har en litt sitronaktig smak. Tørkede bær brukes blant annet i hummus eller til fisk, kylling og i salater. Bærene brukes også som medisin.
Galleri
-
Dyrking av sumak og oliven i Spania
-
Blomster
-
Bær
-
Kryddermarkedet i Istanbul
Kilder
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 127. ISBN 0-7136-7015-0.
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 117. ISBN 82-562-0490-7.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata