Lupiner: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av ~2025-36695-30 (bidrag) til siste versjon av Annelingua |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 11:14
| Lupiner | |||
|---|---|---|---|
Hagelupin (Russel hybrid)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lupinus L. | |||
| Populærnavn | |||
| lupiner | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | mer enn 420 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Eurasia, Amerika og Nord-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Lupiner (Lupinus) er en slekt i erteblomstfamilien som er viltvoksende i Eurasia, Amerika og Nord-Afrika. De fleste artene er ett- eller toårige urter, men det fins også flerårige stauder og til og med noen busker. Som de fleste artene i erteblomstfamilien binder lupiner nitrogen fra lufta til jorda og kan derfor anvendes som jordforbedrer. I Norge ble det i 2016 innført forbud mot å plante eller så lupiner; forbudet gjelder både hagelupin, jærlupin og sandlupin.[1].[2][3]
Antallet arter er svært usikkert. Et vanlig estimat er noe over 420 arter. I tillegg kommer en rekke varianter og hybrider. Flere kultiveres som prydplanter, noen (frøene) brukes også som dyrefôr.
I Norge forekommer hagelupin (Lupinus polyphyllus), jærlupin (Lupinus perennis) og sandlupin (Lupinus nootkatensis). De tre norske artene er ikke spiselige. Alle tre har spredt seg ukontrollert etter opprinnelig å ha blitt utplantet i Europa, herunder også i Norge. Både jærlupinen og sandlupinen ble opprinnelig innført som sandbindere langs ny jernbanestrekninger, blant annet i forbindelse med byggingen av Jærbanen sørover fra Stavanger, men de har siden spredt seg til store deler av Norge. Alle tre er flerårige planter med en generasjonstid på fem år. I Norge har lupin siden 2007 stått oppført på fremmedartslista (tidligere kalt norsk svarteliste).[3] Det pågår (per 2024) et intensivt arbeid for å utrydde lupiner fra norsk natur, fordi de er sterkt invasive og fortrenger stedsegne planter.[2]
Blomstene sitter tett på toppen av stengelen. Det forekommer en mengde forskjellige blomsterfarger, blant annet blå, lilla, rosa, hvit og rød. Frukten er en lodden belg som inneholder mange frø.
I Sør-Europa brukes frøene fra noen lupinarter til produksjon av mel som blandes i annet mel. Slike melblandinger kan forekomme i importerte bakevarer.
Lupiner kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos peanøttallergikere. Det er deklarasjonsplikt for lupinmel som brukes i bakervarer som lages i Norge.
Norske arter
-
Hagelupin
Lupinus polyphyllus -
Jærlupin
Lupinus perennis -
Sandlupin
Lupinus nootkatensis -
Hagelupinens utseende på sensommeren
-
Lupinus polyphyllus
Referanser
- ↑ Thonhaugen, Markus (19. juni 2015). «Nå blir denne arten forbudt i Norge». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «Hagelupin, sandlupin og jærlupin blir forbudt fra 2016.»
- ↑ 2,0 2,1 Nordahl, Victoria Marie (22. juni 2024). «Prøver å ta knekken på lupiner». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «Du har kanskje sett den langs veien. Men den fargerike planten er naturens versting og strengt ulovlig å plante. Nå jobbes det for å fjerne lupiner. [—-] Nå jobbes det derimot for å få fjernes arten som ble svartelista i 2007, og forbudt å plante fra 2016.»
- ↑ 3,0 3,1 Kjersti Fossåskaret Eltoft. «Hagen din kan være på svartelisten». NRK.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata