Greinkjempe: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3 |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 08:13
| Greinkjempe | |||
|---|---|---|---|
 På en tysk jernbanestasjon
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| greinkjempe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | kjempefamilien | ||
| Tribus | Plantagineae | ||
| Slekt | kjempeslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på tørr sandjord | ||
| Utbredelse: | Mellom- og Sør-Europa og østover til Iran og Sibir, Nord-Afrika; forvillet andre steder | ||
Greinkjempe (Plantago indica eller Plantago arenaria) er en ettårig plante i kjempefamilien.
Den blir 10–40 cm høy og har en opprett, rikt forgreinet stengel. Planten er hårete, men skiller seg fra slektningen ballastgreinkjempe (P. afra) ved å mangle kjertelhår. Bladene sitter motsatt eller kransstilt, og er linjeformede til smalt lansettformede, 6–8 cm lange, helrandede til butt-tannete, og har tre utydelige nerver.
Blomsterstanden er et kulerundt til eggformet aks som er 5–15 mm langt. Det sitter på et skaft fra bladhjørnene. Under akset sitter det lange støtteblad. Blomstringstida er i juli–september. Krona er brunhvit, og pollenknappene er lysegule. Frukten er en kapsel med 2 frø.
Greinkjempe vokser på tørre steder, som regel med sandjord. Den er vanlig på ruderatmark og langs veger og jernbaner. Arten er utbredt i Europa nordover til Tyskland og Polen og finnes også naturlig i Nord-Afrika og Asia østover til Iran, Sentral-Asia og Sibir. Den er forvillet i Pakistan, India, Kina og andre steder i Asia, og i Nord-Amerika, Argentina og Australia. Den er funnet noen ganger i Norge på ballastjord og ved møller og kornkaier.
De mørkebrune frøene brukes til medisinske formål, og planten dyrkes for frøene i Asia.
Litteratur
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 567. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Greinkjempe Plantago indica». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 28. desember 2020.
- «Sandkämpar». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 29. desember 2020.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 422. ISBN 0-7136-7015-0.
- «Plantago indica». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 29. desember 2020.
- K. Marhold (2011). «Plantago arenaria». Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 29. desember 2020.
- «Plantago arenaria». Flora of China. Besøkt 29. desember 2020.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata