Sensur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 556 redigeringer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 2. mai 2026 kl. 05:02

«Sensur» har flere betydninger.
En hypotetisk sensurert versjon av The Birth of Venus, av William Bouguereau

Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan. Det kan gjøres av myndigheter og private organisasjoner eller av personer som driver selvsensur. Sensur utføres ofte av politiske eller moralske årsaker. Det forekommer i en rekke forskjellige sammenhenger, inkludert tale, bøker, musikk, film og andre kunstarter, presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av mange forskjellige årsaker, inkludert nasjonal sikkerhet, for å kontrollere uanstendighet, barnepornografi, hatmeldinger, å beskytte barn, for å fremme eller begrense politiske eller religiøse syn, for å forebygge sladder og ærekrenkelser, og for å beskytte intellektuell eiendom. Det kan eller kan ikke være lovlig. Mange land gir sterkt vern mot sensur ved lov, men ingen av disse beskyttelsene er absolutt, og det er ofte nødvendig å balansere motstridende rettigheter for å kunne fastslå hva som kan og ikke kan bli sensurert.[1]

De tyske nasjonalsosialistenes brenning av «utysk» litteratur i 1933 var uttrykk for politisk og kulturell meningssensur.
Foto: Arkivfoto fra U.S. National Archives

Sensur i Danmark-Norge

I diktaturer er det oftest streng, politisk sensur. Bildene viser hvordan Josef Stalin, Sovjetunionens diktator 1924-53, fikk utradert minnene om Nikolaj Antipov, Sergej Kirov og Nikolaj Sjvernik etter hvert som de falt i unåde.

I Danmark-Norge var det påbudt at trykte skrifter skulle forhåndsgodkjennes av professorene ved Københavns universitet. I 1596 kom en forordning som påbød at en bokhandler som solgte danske bøker trykt i utlandet (slik at de unngikk dansk sensur), skulle tape sin eiendom - samt to fingre. I 1635 diskuterte de samme professorene om ikke historien om Faust burde forbys, i tilfelle en leser ble forledet til å inngå pakt med djevelen.[2]

Kong Frederik 6. brukte sensur i sin kamp mot opplysningstidens tanker. Det sensuren strøk ut med rød blyant, lot utgiverne stå som huller i teksten eller med ---streker. Avisinnlegg kalte kong Frederik «tidens skrive-frekkhet», og sørget for at bare to aviser fikk enerett til å ringe utenlandske nyheter og bli sendt med det kongelige postvesenet. Den ene var Den til Forsendelse med de kongelige Brevposter allernaadigst privilegerede Berlingske politiske og Avertissements-Tidende som første gang ble utgitt i 1749. Den andre var Dagen som la ned i 1843. Begge støttet konge og regjering, ellers kunne de sett langt etter privilegiene. Kongens yndlingslesning var imidlertid ukeavisen Politivennen som konsentrerte seg om drapsaker, skandaler og undersåttenes små og store problemer. Ofte sørget kongen for at klagene ble fulgt opp, og de påtalte manglene utbedret.[3] Drapssaker ble ikke sensurert, og stoff fra Politivennen er å finne som blogg.[4]

Sensur og ytringsfrihet

Da flere svenske aviser ble konfiskert i mars 1942 etter å ha skrevet om tyskernes brutale fangebehandling av nordmenn under andre verdenskrig, demonstrerte Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning med å trykke en tom artikkel under overskriften «I norske fengsler og konsentrasjonsleire».
Foto: Riksarkivet

Regjeringene i land som Saudi-Arabia, Nord-Korea, Cuba, Iran, Venezuela og Kina hindrer sine lands befolkning i å se internettinnhold i strid med regjeringenes ideologiske, politiske og/eller religiøse oppfatninger.

Avskaffelse av sensur er historisk sett et viktig skritt mot ytringsfrihet. Sensur og ytringsfrihet omhandler tydelig det samme problemet, men er det ikke det samme. Selv om det britiske parlamentet avskaffet sensur i 1695, kunne avvikende meninger fortsatt straffes strengt i mer enn 100 år, og det var derfor ingen reell ytringsfrihet i landet i denne perioden.[5][6]

Under andre verdenskrig var sensur ikke bare et verktøy for å skjule sannheten, men et strategisk våpen brukt av alle parter for å kontrollere moral, spre propaganda og beskytte militære hemmeligheter. I det okkuperte Norge ble sensuren styrt av det tyske Reichskommissariat og Nasjonal Samling. Avisene ble pålagt «skriveregler», og stengt om de nektet å trykke nazistisk propaganda eller skrev kritisk om okkupasjonsmakten, og redaktøren arrestert. Dette førte til fremveksten av en omfattende illegal presse. I 1941 ble alle radioapparater i Norge beslaglagt, kun NS-medlemmer fikk beholde sine. Målet var å hindre folk i å lytte til sendingene fra London (BBC), som gav et annet bilde av krigens gang enn den tyske propagandaen.

Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983.

I Norge har synet på hva som er «utuktig», endret seg drastisk fra streng statlig kontroll til dagens liberale lovgivning. Helt frem til 2005 var det ulovlig å selge eller distribuere porno i Norge, ifølge Straffelovens § 204. For å omgå loven i 1970-, 80- og 90-årene, ble erotiske blader solgt med sensur, dvs. at kjønnsorganer var dekket av sorte sladdestriper eller retusjert bort. Norge hadde en av Vest-Europas strengeste filmsensurer, håndhevet av Statens filmkontroll, opprettet i 1913. Sensorer klippet fysisk bort scener de mente var for voldelige eller pornografiske. En film kunne miste flere minutter med innhold før den fikk kinopremiere. Mange filmer ble totalforbudt.

Narvesens utsalg opplevde å bli stormet av folk som brente blader med nakenbilder i protest mot porno-industrien. Ettersom Narvesen måtte betale for de brente bladene, begynte de å sladde bildene.[7] Redaktøren av bladet Aktuell Rapport, Stein-Erik Mattsson, utga i protest mot dette en usladdet utgave, Frie Aktuell Rapport, sommeren 2002. I mars 2004 ble han tiltalt for brudd på pornoloven for dette, men frikjent i tingrett og i lagmannsrett. Påtalemyndigheten anket saken;[8] men i Høyesterett ble Mattsson igjen frikjent.[9]

Noen regjeringer i nasjoner som Saudi-Arabia, Nord-Korea, Cuba, Iran, Venezuela og Folkerepublikken Kina begrenser folk i deres land fra å se bestemt Internett-innhold av ideologiske, politiske og/eller religiøse grunner, ansett i strid med dine kriterier.

I dag kan man i Norge, og andre land, bli straffet hvis man bryter sin taushetsplikt, kommer med rasistiske ytringer eller på annen måte bryter straffeloven. Dette faller imidlertid ikke inn under definisjonen av sensur, dvs. å forby ytringer før de fremsettes. Av samme grunn er det heller ikke «sensur» å fjerne innhold som er lagt ut på sosiale medier, enten fjerningen skyldes brudd på opphavsretten eller andre årsaker, ettersom sensur etter sin definisjon alltid er forebyggende. I de fleste vestlige land finnes det juridiske grenser for hva man kan ytre seg om, varierende fra land til land basert på landenes ulike historiske erfaringer med utvikling av demokrati, forfølgelse av minoriteter osv.[6][10] Sensur forekommer på mange områder, for eksempel ble skjønnlitteratur som Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin (1956) og Jens Bjørneboes roman Uten en tråd (1966) forbudt. Det ble demonstrert mot visningen av Profeten Brians liv og historie (1979) av Monty Python, etter blasfemiparagrafen, og filmer som The Wild Bunch (1969), A Clockwork Orange (1971), The Godfather (1972), The Exorcist (1973) og The Deer Hunter (1978) ble kraftig klippet av Statens filmkontroll for å fjerne voldsscener. Last Tango in Paris (1972) og The Postman Always Rings Twice (1981) ble kraftig klippet for å fjerne sexscener. Sanger som «Je t'aime... moi non plus» (1969) med Jane Birkin & Serge Gainsbourg og «Dra te' helvete» med Beranek (1981) ble for sterk kost for NRK og ble ikke spilt. Andre eksempler er albumomslaget på Leonard Cohens album New Skin for the Old Ceremony (1974) som ble sensurert i flere land fordi det ble ansett som for vågalt. Originalbildet er et tresnitt fra det alkymistiske verket Rosarium philosophorum (1550) og viser to bevingede vesener i en seksuell omfavnelse.

Begrunnelse

Begrunnelse for å utøve sensur er forskjellig for ulike typer informasjon som blir sensurert:

Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983.

  • Moralsk sensur er fjerning av materialer som er støtende eller på annen måte anses moralsk tvilsom. Pornografi for eksempel er ofte sensurert under denne begrunnelsen, spesielt barneporno som er ulovlig og blir sensurert i de fleste jurisdiksjoner i verden.[11][12]
  • Militær sensur er prosessen med å holde militær etterretning og taktikk konfidensielle og bort fra fienden.
  • Politisk sensur oppstår når regjeringer holder tilbake informasjon fra sine borgere. Dette er ofte gjort for å utøve kontroll over befolkningen og hindre ytringsfrihet som kan foment opprør.
  • Religiøs sensur er sensur der materiale blir fjernet som anses som upassende for en viss tro. Dette innebærer ofte at en dominerende religion tvinger begrensninger på mindre utbredte. Alternativt kan en religion avholde seg fra innhold de mener ikke er passende for ens tro.
  • Bedriftssensur er den prosessen som redaktører i bedriftens medier griper inn for å forstyrre publisering av informasjon som skildrer deres virksomhet eller forretningspartnere i et negativt lys,[13][14] eller griper inn for å hindre alternative syn fra å nå offentligheten.[15]

Referanser

  1. ↑ «censorship - definition of censorship in English | Oxford Dictionaries». Oxford Dictionaries | English. Besøkt 14. april 2026. 
  2. ↑ Atle Næss: Det glemte århundre (s. 335), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2
  3. ↑ Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 94), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9
  4. ↑ Drapssaker fra Politivennen
  5. ↑ «ytringsfrihed - Menneskerettighed - Historie bag». Lex (på dansk). 3. februar 2026. Besøkt 14. april 2026. 
  6. ↑ 6,0 6,1 «The Long History of Censorship». www.beaconforfreedom.org. Besøkt 14. april 2026. 
  7. ↑ Henriette Dahl Molvær: «Stein-Erik Mattsson fjernet pornosladden», 13. august 2024, nettavisen.no
  8. ↑ «Fjern sladden», leder i Verdens Gang 2. desember 2005
  9. ↑ «Uten en sladd», Aftenposten 10. desember 2005
  10. ↑ «Censur – Hvad er censur og ytringsfrihed? – Legal Desk». www.legaldesk.dk (på dansk). Besøkt 14. april 2026. 
  11. ↑ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. november 2012. Besøkt 19. mai 2012. 
  12. ↑ «World Congress against CSEC». Csecworldcongress.org. 27. juli 2002. Arkivert fra originalen 16. mars 2012. Besøkt 21. oktober 2011. 
  13. ↑ Timothy Jay (2000). Why We Curse: A Neuro-psycho-social Theory of Speech. John Benjamins Publishing Company. s. 208–209. ISBN 1-55619-758-6. 
  14. ↑ David Goldberg, Stefaan G. Verhulst, Tony Prosser (1998). Regulating the Changing Media: A Comparative Study. Oxford University Press. s. 207. ISBN 0-19-826781-9. 
  15. ↑ McCullagh, Declan (30. juni 2003). «Microsoft's new push in Washington - CNET News». News.cnet.com. Besøkt 21. oktober 2011. 

Se også

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sensur&oldid=185109»