Just Borthen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 553 redigeringer
m WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke)
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 1. mai 2026 kl. 04:53

Just Borthen

Just Christian Hawrowitz Borthen (1883–1961) var en norsk arkitekt.

Borthen gikk på Trondhjems katedralskole (artium 1902) og Krigsskolen (1903). Han ble i 1906 uteksaminert fra arkitektlinjen ved Trondhjems tekniske læreanstalt, forløperen for Norges tekniske høgskole. I 1907–1908 studerte han ved Kunstakademiet i København. Han foretok studiereiser til en rekke land og arbeidet på arkitekturkontorer i Trondheim (1908–1910) og Berlin (1910–1914).

Borthen etablerte arkitektpraksis sammen med Paul Eugen Brantzeg i 1914 under firmanavnet Borthen & Brantzeg. Firmaet tegnet en rekke leiegårder og villaer i det som nå er Oslo. Stilmessig fulgte de sin tids utvikling fra historisme over i funksjonalisme. Borthen tegnet ellers verkstedsbygning, vognhall og administrasjonsbygning samt funksjonærby (eneboliger og tomannsboliger) ved Avløs stasjon på Bærumsbanen (ferdigstilt 1924).

Borthen sies i Norsk kunstnerleksikon å ha vært gjenreisingsarkitekt i Bodø under krigen, uten at det gjøres rede for hva han skal ha tegnet der.[1] Det synes på den annen side dokumentert at Borthen hadde oppdrag i Bodø før og etter krigen.

I januar 1942 ble han tatt til fange og satt på Grini som gissel frem til juli samme år.[2] Grinimuseet har tre akvareller der Borthen har skildret miljøet på Grini.[3]

Just Borthen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Verker i utvalg

(I Oslo med mindre annet er nevnt)

  • Dobbeltvilla, Halvdan Svartes gate 38 og 38B s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1916)[4]
  • Stor nyklassisistisk murvilla oppført for direktør Wikborg, Drammensveien 103D–E (oppr. 103C; s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917). Bygningen huset Belgias ambassade inntil mai 2015.[5][6]
  • Rekkehus i Olav Kyrres gate 1, 3 og 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)[7]
  • Villa i Olav Kyrres gate 2 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)[7]
  • Rekkehus for H. Eriksen, Magnus Barfots gate 4, 6, 8, 10, 12 og 14, Oslo (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)[8]
  • Murvilla for skipsreder Daniel Steen, Halvdan Svartes gate 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917; huser per 2024 Tyrkias ambassade)[9]
  • Boliggård i 4 1/2 etasjer pluss høy kjeller, Nobels gate 27 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1923)[10]
  • Avløs stasjon på Bærumsbanen i Bærum, med verkstedsbygning, vognhall og administrasjonsbygning samt funksjonærby (1924)[11]
  • Tomannsbolig i to etasjer med loft, Olav Kyrres plass 3 og 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1927)[12][13]
  • Leiegård i fem etasjer med loft, Solheimgata 1 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1927)[14]
  • Leiegård i fem etasjer med loft, Solheimgata 3 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)[14]
  • Leiegård med felleskjøkken (og ellers bare tekjøkken) i Gabels gate 4 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)[15]
  • Tomannsbolig i to etasjer, Gyldenløves gate 9–11 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)[16][17]
  • Appartementshus med felles kjøkkenavdeling og spisesaler, Nobels gate 21 og 23 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1930–32)[18]
  • Leiegård i fem etasjer, Vestbygata (nåværende Sons gate) 5B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1932)[19]
  • Leiegårder i seks etasjer, Solheimgata 5B og 7B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1933)[20]
  • To boliggårder i Norderhovgata 34 (i dag 34A og 34B) med hhv. fire og seks etasjer, den ene med butikk i gateetasjen (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1934)[21]
  • Leiegårder i seks etasjer, Solheimgata 11 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1935)[22]
  • Leiegårder i seks etasjer, Erling Skjalgssons gate 34A og 34B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1935)[23]
  • Villa for Sigurd Koch, Fredensborgveien 102, Bodø (1936)[24]
  • Leiegård i fem etasjer, Islands gate 14 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1936)[25]
  • Boligblokk i fem etasjer, Erling Skjalgssons gate 22 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)[26]
  • Leiegård i fem etasjer, Hertug Skules gate 15 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)[27]
  • Leiegård i fem etasjer, Jens Bjelkes gate 86 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)[28]
  • Nybygg ved eldrehjem for Bodø frivillige menighetspleie (1956/1960)[29]


  • Drammensveien 103D–E (1917)
    Drammensveien 103D–E (1917)
  • Halvdan Svartes gate 5 (1917) huser Tyrkias ambassade.
    Halvdan Svartes gate 5 (1917) huser Tyrkias ambassade.
  • Olav Kyrres gate 1–5 (1917)
    Olav Kyrres gate 1–5 (1917)
  • Olav Kyrres gate 2 (1917)
    Olav Kyrres gate 2 (1917)
  • Olav Kyrres plass 5 (1927)
    Olav Kyrres plass 5 (1927)
  • Leilighetene i Gabels gate 4 (1928) hadde opprinnelig bare tekjøkken.
    Leilighetene i Gabels gate 4 (1928) hadde opprinnelig bare tekjøkken.
  • Gyldenløves gate 9–11 (1928)
    Gyldenløves gate 9–11 (1928)
  • Hertug Skules gate 15 (1938)
    Hertug Skules gate 15 (1938)

Referanser

  1. ↑ Han er dessuten oppført på en liste over gjenreisingsarkitekter, også dette uten henvisning til konkrete verker.
  2. ↑ Børre R. Giertsen, red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene. Cappelen. s. 50. 
  3. ↑ Disse er avbildet i Digitalt museum her, her og her.
  4. ↑ (no) «Halvdan Svartes gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ↑ Heiberg (1998) om Drammensveien 103D–E (kalt 103C)
  6. ↑ Oslo byleksikon: Drammensveien
  7. ↑ 7,0 7,1 Heiberg (1998) om hus i Olav Kyrres gate
  8. ↑ Heiberg (1998) om Magnus Barfots gate 4–14
  9. ↑ Oslo byleksikon: Halvdan Svartes gate
  10. ↑ (no) «Nobels gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ↑ Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein (2001). Neste stopp! Verneplan for bygninger. Sporveiens bygningshistorie. Baneforlaget. s. 31–32, 46–47, 97–98, 100. ISBN 82-91448-17-5. 
  12. ↑ Oslo gårdkalender, s. 240.
  13. ↑ Heiberg (1998) om Olav Kyrres plass 3–5
  14. ↑ 14,0 14,1 Oslo gårdkalender, s. 285.
  15. ↑ Oslo gårdkalender, s. 108.
  16. ↑ Oslo gårdkalender, s. 127.
  17. ↑ (no) «Gyldenløves gate 9–11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ↑ Oslo gårdkalender, s. 232.
  19. ↑ Oslo gårdkalender, s. 342.
  20. ↑ Oslo gårdkalender, s. 286.
  21. ↑ Oslo gårdkalender, s. 234.
  22. ↑ Oslo gårdkalender, s. 287.
  23. ↑ Oslo gårdkalender, s. 86.
  24. ↑ Gisle Jakhelln mfl., red. (2004). Byen vårres. Vandring i Bodø. Salten museum. s. 48. ISBN 8290859023. 
  25. ↑ Oslo gårdkalender, s. 156.
  26. ↑ Oslo gårdkalender, s. 85.
  27. ↑ Oslo gårdkalender, s. 146.
  28. ↑ Oslo gårdkalender, s. 160.
  29. ↑ «Et lunt og hyggelig hjem for Bodø’s eldre». Nordlandsposten. 14. desember 1960. Besøkt 10. mars 2024. 

Litteratur

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Just_Borthen&oldid=184750»