Sivilarkitekt

Fil:Architect.png

Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25. mai 1893

Sivilarkitekt ble innført som en akademisk grad i 1986 og ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5–5½-årige arkitektstudstudiet ved NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller BAS – Bergen Arkitekthøgskole. Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet. Graden er en beskyttet tittel og er regulert i forskrift om grader og beskyttede titler, ikraftsatt 16.12.2005. Tittelen kan kun benyttes av de som har avlagt graden og fått tildelt tittelen sivilarkitekt.

Utdanningen

Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har Stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5–5½ år og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden master i arkitektur.

NTNU ønsket å fortsette å tildele graden sivilarkitekt/master i arkitektur på samme måte som for sivilingeniør/master i teknologi.^{[trenger referanse]} Begrunnelsen var at sivilarkitekt­tittelen er sterkt innarbeidet og at arkitekt oppfattes som en felles samlebetegnelse for alle typer arkitekter. Etter påtrykk fra Norske arkitekters landsforbund (NAL),^{[trenger referanse]} som gjennom flere tiår hadde jobbet for å få innført den beskyttede tittelen, men som nå ikke ønsket å benytte den lengre, valgte NTNU til slutt å fjerne graden sivilarkitekt og bare bruke betegnelsen Master i arkitektur.

Arkitekttittelen

Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle kan kalle seg arkitekt.^{[trenger referanse]} Norske arkitekter har gjennom sin organisasjon Norske arkitekters landsforbund, NAL, gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av profesjonshensyn.^{[trenger referanse]} Arkitekter med medlemskap i NAL kalte seg derfor arkitekt MNAL (medlem Norske arkitekters landsforbund) som en faglig garanti for at vedkommende arkitekt hadde godkjent utdannelse.

I 1986 ble det vedtatt ved lov en beskyttet grad som tekniske universitet og vitenskapelige høyskoler i Norge fikk rett til å tildele, sivilarkitekt.^{[trenger referanse]} Denne graden ble etterhvert også yrkestittelen som de fleste arkitekter med godkjent utdannelse tok i bruk. Etter den nye reformen med innføringen av énsartet gradsbruk i Norge med «master» og «bachelor» har NAL vedtatt å gå bort fra å benytte tittelen sivilarkitekt for sine medlemmer, og igjen gå tilbake til tiden før 1986 og benytte tittelen arkitekt MNAL.^{[trenger referanse]}

Bruken av begrepet sivil har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til det militære.^{[trenger referanse]} På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.

Se også

• Arkitektyrket i Norge – utfyllende artikkel om utdanningsveier.

Eksterne lenker

• Arkitektur.no
• Bergen Arkitekt Skole Arkivert 10. mai 2007 hos Wayback Machine.
• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
• NTNU; Fakultet for arkitektur og billedkunst
• Norske arkitekters landsforbund

Autoritetsdata