Hvitting: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
taksoboks
m 67 sideversjoner ble importert
 
(59 mellomliggende versjoner av 38 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks | navn=Hvitting | bilde=Vitling, Iduns kokbok.jpg | bildetekst= | norsknavn=hvitting | vitenskapsnavn=''Merlangius merlangus'' | overgrupper=[[torskefamilien]], <br>[[torskefisker]], <br>[[strålefinnede fisker]]}}
{{Taksoboks
{{Taksoboks-art | utbredelse=Nord-[[Atlanterhavet|Atlanteren]], nord i [[Middelhavet]], vest i [[Østersjøen]] og i [[Svartehavet]] | habitat=[[hav]] ned til 200&nbsp;m}}
| bilde=Vitling, Iduns kokbok.jpg  
| bildetekst=  
| norsknavn=hvitting<ref name="adb_taxon_42802" /><br />(bleike)| vitenskapsnavn=''Merlangius merlangus''  
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Torskefisker]]
| familia = [[torskefamilien]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=Nord-[[Atlanterhavet|Atlanteren]], nord i [[Middelhavet]], vest i [[Østersjøen]] og i [[Svartehavet]]  
| habitat=[[hav]]
}}


'''Hvitting''' (''Merlangius merlangus''), eller '''kviting''' (av ''hvit'') er en fisk i [[torskefamilien]]. Den blir normalt opptil 50&nbsp;cm.
'''Hvitting''' (''Merlangius merlangus'') er en fisk i [[torskefamilien]].
Bare de unge fiskene har skjeggtråd.
Hvittingen er en bunnfisk som lever av småfisk og bunndyr, ned til ca 200&nbsp;meters dyp.
Den er en svært god matfisk som er utbredt langs det meste av [[norskekysten]].


== Beskrivelse ==
Hvittingen kan bli inntil 70&nbsp;cm lang og 3&nbsp;kg, men vanligvis ikke lenger enn 50&nbsp;cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt.
[[sidelinjeorgan|Sidelinjen]] gjør en svak bue over [[brystfinne]]ne, som har en svart flekk ved roten. De tre [[ryggfinne]]ne og to [[gattfinne]]ne har kun  [[fiskens anatomi#piggstråler og bløtstråler|bløtstråler]]. Den første ryggfinnen har 12 – 15 bløtstråler, den andre har 18 – 25, og den tredje har 19 – 22. Den første gattfinnen har 30 – 35 bløtstråler og den andre har 21 – 23.
== Utbredelse og habitat ==
Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av [[Atlanterhavet]], fra [[Gibraltar]] og nordover til [[Island]] og [[Barentshavet]]. Finnes også i [[Svartehavet]], [[Middelhavet]] og vestlige deler av [[Østersjøen]]. I [[Norge]] finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for [[Stad]].<ref name="adb_taxon_42802" />
Hvittingen opptrer fra 10 – 200&nbsp;m, ofte på mudder- og sandbunn.
== Adferd ==
Hvittingen er [[bentopelagisk]], men tilbringer mest tid som bunnfisk.
Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.<br />
Hovedføden er [[krepsdyr]] og annen fisk som [[sild]].
I [[gyte]]tiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og [[yngel]]en er [[pelagisk]]. Når yngelen blir omtrent 10&nbsp;mm søker den ofte beskyttelse mellom [[nesletråd]]ene til [[brennmanet]]er. Når den blir 50 – 100&nbsp;mm lang søker den mot bunnen.
== Økonomisk betydning ==
Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med [[trål]] og [[snurrevad]].
== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42802">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/42802
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-03
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-03
}}</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|29|''Merlangius merlangus'' (Linnaeus, 1758) Whiting}}
== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter= Frank Emil Moen
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna
| utgave=3
| utgivelsessted=Kristiansund
| forlag=KOM Forlag
| isbn=82-90823-54-1
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=Per Pethon
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7
}}
* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8


<!--{{Commons2|Merlangius merlangus}}-->
<!--{{Commons2|Merlangius merlangus}}-->
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Torskefisker]]
[[Kategori:Torskefamilien]]
 
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[da:Hvilling]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[de:Wittling]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[en:Whiting (fish)]]
[[fr:Merlan]]
[[io:Merlano]]
[[is:Lýsa]]
[[nl:Wijting]]
[[tr:Mezgit]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:41

Hvitting
Nomenklatur
Merlangius merlangus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
hvitting[1]
(bleike)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenTorskefisker
Familietorskefamilien
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Nord-Atlanteren, nord i Middelhavet, vest i Østersjøen og i Svartehavet

Hvitting (Merlangius merlangus) er en fisk i torskefamilien.

Beskrivelse

Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. Sidelinjen gjør en svak bue over brystfinnene, som har en svart flekk ved roten. De tre ryggfinnene og to gattfinnene har kun bløtstråler. Den første ryggfinnen har 12 – 15 bløtstråler, den andre har 18 – 25, og den tredje har 19 – 22. Den første gattfinnen har 30 – 35 bløtstråler og den andre har 21 – 23.

Utbredelse og habitat

Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av Atlanterhavet, fra Gibraltar og nordover til Island og Barentshavet. Finnes også i Svartehavet, Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. I Norge finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for Stad.[1]

Hvittingen opptrer fra 10 – 200 m, ofte på mudder- og sandbunn.

Adferd

Hvittingen er bentopelagisk, men tilbringer mest tid som bunnfisk. Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.
Hovedføden er krepsdyr og annen fisk som sild. I gytetiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og yngelen er pelagisk. Når yngelen blir omtrent 10 mm søker den ofte beskyttelse mellom nesletrådene til brennmaneter. Når den blir 50 – 100 mm lang søker den mot bunnen.

Økonomisk betydning

Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med trål og snurrevad.

Referanser

  1. 1,0 1,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020. 

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frank Emil Moen (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
  • Per Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 
  • Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
Autoritetsdata