Breiflabb: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m Lenker til andre språk.
m 139 sideversjoner ble importert
 
(133 mellomliggende versjoner av 75 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Breiflabb''', eller '''marulk''' (''Lophius piscatorius''), er en [[fisk]] i [[breiflabbfamilien]]. Den kan bli opptil 150 cm lang og veie nærmere 40 kg. Bredden på det karakteristiske flate hodet tilsvarer hele 2/3 av kroppens lengde.  
{{Taksoboks
| bilde=Monkfish.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=breiflabb<ref name="adb_taxon_42820" /><br />(havtaske, marulk, sjødævel, storkjeftkonge, ulke, breikjeft)
| vitenskapsnavn=''Lophius piscatorius''
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Marulker]]
| familia = [[Breiflabbfamilien]]
| genus = ''[[Lophius]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[Bentisk|havbunn]]
| utbredelse=nordøst i [[Atlanterhavet|Atlanteren]]
| kart=Anglerfish_Range_Map.svg
}}
[[file:Lophius piscatorius MHNT.jpg|thumb | ''Lophius piscatorius'']] 


Den kalles også «sjødjevel», «havtaske» og «kotelettfisk».
'''Breiflabb''' (''Lophius piscatorius'') er en [[rovfisk]] i [[breiflabbfamilien]]. Den kalles også «sjødjevel» og «havtaske».


Breiflabben er en god matfisk. Den forekommer langs hele [[norskekysten]], ned til 2000&nbsp;m dyp.
== Beskrivelse ==
Breiflabben kan bli opptil 200&nbsp;cm lang og veie mer enn 98&nbsp;kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken ([[kjønnsdimorfisme]]). Verdensrekorden var på 99,4&nbsp;kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i [[Hordaland]] i februar 2010<ref name="vg581501" />, frem til 7. januar 2012 da Frank-Rune Kopperud fikk en på 115 kg i garnet i Høylandssundet i [[Kvinnherad]]<ref name="ba" />. Det er fanget flere eksemplarer på over 70&nbsp;kg.<ref name="nettavisen567520" />


{{taksopprydning}}
Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. [[Buk]]en er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første [[ryggfinne]] er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i [[kamuflasje]] og går omtrent i ett med bunnen.


== Atferd ==
Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra [[Fjære|fjæra]] og ned mot 2000&nbsp;m. Den trives best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.


Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre [[fisk]]er er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende [[fugler]].


[[Kategori:Fisk]]
Under [[ytre befruktning|gyting]]en på våren trekker breiflabben ned på store dyp. Når [[egg]]ene er nyklekte henger de sammen i lange geleaktige bånd på opptil 10&nbsp;m som flyter opp mot overflaten. [[Yngel]]en lever [[pelagisk]] frem til den er omtrent 6&nbsp;cm, da søker den mot bunnen.


[[de:Seeteufel]]
== Utbredelse ==
[[en:Monkfish]]
Breiflabb er vanlig øst i [[Atlanterhavet]] fra [[Vest-Afrika]] og nordover til [[Barentshavet]], i [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]. Finnes også vest i Atlanteren langs kysten av [[Nord-Amerika]]. I [[Norge]] er den vanlig langs hele kysten.<ref name="adb_taxon_42820" />
[[ja:&#12450;&#12531;&#12467;&#12454;]]
 
[[pt:Tamboril]]
== Økonomisk betydning ==
Breiflabb ble i tidligere tider regnet som en [[ufisk]] som man kastet på havet igjen. Nå blir den regnet som en meget god matfisk og det foregår et kommersielt [[fiske]] etter den. I Norge foregår dette som et direkte garnfiske på kysten av [[Møre og Romsdal]],[[Sogn og Fjordane]] og Nordland
 
[[Insulin]] ble første gang isolert fra [[bukspyttkjertelen]] til breiflabb.<ref>[http://home.online.no/~fndbred/breifl.htm Breiflabben - sjødjevelen] {{Wayback|url=http://home.online.no/~fndbred/breifl.htm |date=20151030201133 }} Foreningen Norges døvblindes hjemmeside</ref>
 
== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42820">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/42820
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-03
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-03
}}</ref>
<ref name="vg581501">[http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=581501 Fanget verdens største breiflabb - VG-Nett]</ref>
<ref name="nettavisen567520">[http://www.nettavisen.no/friluftsliv/article567520.ece Rekord-gapet - Nettavisen]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="ba">[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dette-er-verdensrekord-2637318.html Dette er verdensrekord] - [[Bergens Tidende]]</ref>
</references>
 
== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Pethon, Per
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=Nelson, Joseph S.
| utgivelsesår=2006
| tittel=[[Fishes of the World]]
| utgave=4
| utgivelsessted=Edmonton
| isbn=0-471-25031-7
}}
 
* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
 
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|716|''Lophius piscatorius'' Linnaeus, 1758 Angler}}
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Marulker]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:24

Breiflabb
Nomenklatur
Lophius piscatorius
Linnaeus, 1758
Populærnavn
breiflabb[1]
(havtaske, marulk, sjødævel, storkjeftkonge, ulke, breikjeft)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenMarulker
FamilieBreiflabbfamilien
SlektLophius
Økologi
Habitat: havbunn
Utbredelse: nordøst i Atlanteren
Lophius piscatorius

Breiflabb (Lophius piscatorius) er en rovfisk i breiflabbfamilien. Den kalles også «sjødjevel» og «havtaske».

Beskrivelse

Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 98 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken (kjønnsdimorfisme). Verdensrekorden var på 99,4 kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i Hordaland i februar 2010[2], frem til 7. januar 2012 da Frank-Rune Kopperud fikk en på 115 kg i garnet i Høylandssundet i Kvinnherad[3]. Det er fanget flere eksemplarer på over 70 kg.[4]

Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen.

Atferd

Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra fjæra og ned mot 2000 m. Den trives best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.

Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre fisker er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende fugler.

Under gytingen på våren trekker breiflabben ned på store dyp. Når eggene er nyklekte henger de sammen i lange geleaktige bånd på opptil 10 m som flyter opp mot overflaten. Yngelen lever pelagisk frem til den er omtrent 6 cm, da søker den mot bunnen.

Utbredelse

Breiflabb er vanlig øst i Atlanterhavet fra Vest-Afrika og nordover til Barentshavet, i Middelhavet og Svartehavet. Finnes også vest i Atlanteren langs kysten av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig langs hele kysten.[1]

Økonomisk betydning

Breiflabb ble i tidligere tider regnet som en ufisk som man kastet på havet igjen. Nå blir den regnet som en meget god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den. I Norge foregår dette som et direkte garnfiske på kysten av Møre og Romsdal,Sogn og Fjordane og Nordland

Insulin ble første gang isolert fra bukspyttkjertelen til breiflabb.[5]

Referanser

Litteratur

  • Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

Eksterne lenker

Autoritetsdata