Thora Matheson Næs: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 190 redigeringer
korr.
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 10:05

Thora Matheson Næs

Thora Oppegaard Matheson Næs (1906–1991) var en norsk disponent. Hun var aktiv motstandskvinne under andre verdenskrig og var medlem av etterretningsorganisasjonen XU.

Bakgrunn

Mathesongården, Olav Tryggvasons gate 14, Trondheim. Arkitekt: Karl Norum.

Thora var datter av Sofie Matheson (født Sundland) (1863–1943) og mannen Birger M. Matheson (1859–1935) og hadde en seks år eldre søster, Johanna (1900–1944).[1]

Hun har navnet etter sin farmor Thora Matheson, født Oppegaard (1830–1905).[2]

Faren var forretningsmann. Sammen med sin bror eide han manufakturfirmaet J. Matheson, som hadde vært i familien siden 1852. Firmaet var den første rene manufakturhandel i Trondheim, og hadde på sitt største 60–70 ansatte. Brødrene hadde overtatt bedriften etter sine fedre, som i 1890-årene hadde fått bygget den staselige forretningsgården Mathesongården, som fortsatt rager over nabobygningene i Trondheims sentrum. Bygningen er tegnet av arkitekt Karl Norum.

Thora arbeidet som disponent i firmaet. Økonomikunnskapene gjorde henne godt skikket til oppgavene hun hadde som motstandskvinne under andre verdenskrig.

Motstandskvinne

Søstrene Johanna (t.v.) og Thora i 1926. Foto: Peder O. Aune

Under andre verdenskrig kom begge Matheson-søstrene tidlig med i motstandsarbeidet. De var tilknyttet Trondheimsavdelingen (TXU) av etterretningsorganisasjonen XU. Ifølge motstandsmannen Kristian Fougner var de med helt fra etableringen av organisasjonen.[3] Johanna arbeidet ved Trondheim folkebibliotek og var sentral i kurervirksomheten. Hun formidlet beskjeder til og fra kurerer i motstandsbevegelsen.[4]

Thora sørget, ifølge Fougner, for distribusjon av penger i XU-systemet.[3]

Høsten 1942 ble nettverket sprengt, mange ble avslørt – og 31. oktober ble Johanna arrestert. Hun ble først plassert i Trondheim kretsfengsel avdeling B. Deretter ble hun sendt mellom Trondheim, Falstad og Grini. 2. mars 1943 ble Thora arrestert i Oslo. Hun ble også flyttet mellom ulike fengsler.[5] Våren 1943 satt begge søstrene en periode fengslet i Trondheim, men det er usikkert om de satt fengslet på samme sted i byen. Tyskerne brukte flere lokaler som fengsler.[5][6] Mens de satt fengslet i Trondheim, døde deres mor, og de fikk lov til å delta i bisettelsen, med soldateskorte.[7]

Begge søstrene satt fengslet på Falstad i perioden 20. mai til 8. desember 1943. Deretter ble begge sendt til Grini, før Johanna igjen ble sendt tilbake til Trondheim og Falstad for noen måneder.[6]

I 1944 satt begge søstrene på Grini i sju måneder, før Johanna i juli 1944 ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Thora sto også på listen over dem som skulle sendes med fangetransporten til Tyskland, men ledelsen ved Grini hadde behov for henne som arbeidsleder ved vaskeriet der, så hun ble holdt tilbake. Hun ble på Grini til krigens slutt.[5]

Etter krigen

Thora Matheson fortsatte å møte andre medlemmer av TXU etter krigen,[3] og i 1946 var hun med på å stifte Trondheim og omegns avdeling av Norsk fangesamband. Hun satt også en tid i avdelingens første, midlertidige styre.[8]

Noen år etter krigen giftet hun seg med fylkeslege i Sør-Trøndelag, Trygve Næs. De fikk ingen barn. Næs hadde to barn fra sitt første ekteskap. Thora hadde vært deres guvernante, og en tid etter at Næs' første kone døde, giftet Thora og doktor Næs seg.[3]

Drontheim

Våren 2025 setter Trøndelag Teater opp forestillingen Drontheim av Elisabeth Matheson på hovedscenen. Tema for stykket er kvinners innsats under andre verdenskrig, og hovedpersonene er søstrene Thora og Johanna Matheson. Handlingen er lagt til perioden 5.–9. oktober 1942, «den mørkeste uka i norsk og trøndersk krigshistorie». Manusforfatter og dramatiker Matheson understreket at dette ikke er en dokumentar, men et drama som bygger på virkelige hendelser og historiske personer.[9] Etter 15 års research, som omfattet «samtaler med XU-agenter, skriftlige vitnesbyrd, intervjuopptak, faglitteratur, masteroppgaver og arkivmateriale», har stykket utpremiere 31. januar 2025. De historiske hendelsene som er rammen for manuskriptet er gjennomgått med historikere på de forskjellige fagfeltene.»[10] Dramatikeren er datterdatter av søstrenes tremenning, som også var deres fosterbror.

Referanser

  1. ↑ «004 Thora Oppegaard Matheson - 03 - 0007 Dronningens gate - 019 Dronningensgt., St. Olafsgt., Tordenskjoldsgt. - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 1601 Trondheim kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 31. januar 2025. 
  2. ↑ MATHESON, T. P. (1. juli 1960). «“PROTOTYPE”». Notes and Queries. 7. 7: 250–251. ISSN 1471-6941. doi:10.1093/nq/7-7-250. Besøkt 31. januar 2025. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 «DRONTHEIM – fakta og fiksjon by Trøndelag Teater - Issuu». issuu.com (på English). 2. januar 2025. Besøkt 27. januar 2025. 
  4. ↑ Hansson, Per (1974). – og tok de enn vårt liv. Oslo: 8205064717. s. 33. ISBN 8205064717. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 «Thora Oppegaard Matheson - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 29. januar 2025. 
  6. ↑ 6,0 6,1 «Johanna Matheson - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 29. januar 2025. 
  7. ↑ Rædergård, Einar (1994). Johanna Matheson 1900–1944 : et minneskrift. Trondheim: Trondheim folkebibliotek. ISBN 8291394016. 
  8. ↑ N.N. (20.11.1946). «Norsk Fangesamband». Nidaros: 3. 
  9. ↑ N.N. (28. oktober 2024). «Stykket Drontheim har urpremiere i januar». NRK. Besøkt 27. januar 2025. 
  10. ↑ N.N. (2. januar 2025). «Drontheim er ikke en dokumentar – men et drama». Trøndelag Teater. Besøkt 27. januar 2025. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Thora_Matheson_Næs&oldid=142077»