Fornyrdislag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: {{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Fornyrdislag''' (norrønt: ''fornyrðislag'') er et versemål som brukes i den norrøne eddadiktninga. Ordet betyr «versemålet (''lag'') for gammelt ord (''forn orð'')». Ei strofe i fornyrdislag består av ''kortlinjer'' – hver med to trykktunge stavelser – som er kopla sammen to og to til ''langlinjer'' ved hjelp av stavrim. (I ljodahått, derimot, er de to første linjene i hver halvstrofe bundet sammen me…) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 29. apr. 2024 kl. 18:19
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Fornyrdislag (norrønt: fornyrðislag) er et versemål som brukes i den norrøne eddadiktninga. Ordet betyr «versemålet (lag) for gammelt ord (forn orð)».
Ei strofe i fornyrdislag består av kortlinjer – hver med to trykktunge stavelser – som er kopla sammen to og to til langlinjer ved hjelp av stavrim. (I ljodahått, derimot, er de to første linjene i hver halvstrofe bundet sammen med stavrim, og så rimer den tredje på seg sjøl.) Vanligst består strofen av åtte kortlinjer, som i Voluspå:
|
|
Fornyrdislag er et metrum som brukes mest i episke (fortellende) dikt, til forskjell fra ljodahått, som brukes i Håvamål o.a. ikke-fortellende dikt.
Autoritetsdata