Fornyrdislag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Fornyrdislag''' (norrønt: ''fornyrðislag'') er et versemål som brukes i den norrøne eddadiktninga. Ordet betyr «versemålet (''lag'') for gammelt ord (''forn orð'')». Ei strofe i fornyrdislag består av ''kortlinjer'' – hver med to trykktunge stavelser – som er kopla sammen to og to til ''langlinjer'' ved hjelp av stavrim. (I ljodahått, derimot, er de to første linjene i hver halvstrofe bundet sammen me…)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 29. apr. 2024 kl. 18:19

Fornyrdislag (norrønt: fornyrðislag) er et versemål som brukes i den norrøne eddadiktninga. Ordet betyr «versemålet (lag) for gammelt ord (forn orð)».

Ei strofe i fornyrdislag består av kortlinjer – hver med to trykktunge stavelser – som er kopla sammen to og to til langlinjer ved hjelp av stavrim. (I ljodahått, derimot, er de to første linjene i hver halvstrofe bundet sammen med stavrim, og så rimer den tredje på seg sjøl.) Vanligst består strofen av åtte kortlinjer, som i Voluspå:

Finnask æsir
á Iðavelli
ok um moldþinur
máttkan dœma
ok minnask þar
á megindóma
ok á Fimbultýs
fornar rúnar.
Æser møttes
Idavollen,
taler om mektige
Midgardsormen,
og minnes der
maktfulle sagn
og Fimbul-Tys
fordums runer.

Fornyrdislag er et metrum som brukes mest i episke (fortellende) dikt, til forskjell fra ljodahått, som brukes i Håvamål o.a. ikke-fortellende dikt.

Autoritetsdata