Legitimasjonskort: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fixed typo |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 05:29
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
.jpg)
Legitimasjonskort er en dokumentasjon som viser en persons identitet, vanligvis dokumentert ved foto, signatur og personalia. I Norge er, ved siden av passet, også førerkort og identifikasjon på bankkort aksepterte dokumenter. Den 30. november 2020 ble det innført frivillig nasjonalt id-kort som følger EU-standard i Norge.
Under okkupasjonen (1940–1945) kom det et påbud fra norske og tyske myndigheter om legitimasjonskort. Alle innbyggere over 15 år pålagt å bære legitimasjonskortet som ble utstedt av Politiet. Forordningen kom 30. januar 1941, og trådte i kraft 1. april samme år.
Autoritetsdata