Johan Askeland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 18. apr. 2024 kl. 21:18

Johan Askeland

Rasmus Johan Askeland (født 6. juli 1883Haus, død 31. juli 1967Hinna)[1][2] var agronom, lærer, landbrukssjef og politiker. Han var vararepresentant for Venstre fra Rogaland til Stortinget 1931–1936, fylkesordfører i Rogaland 1946–1959 og ordfører i Hetland kommune 1945–1959.

Askeland er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, Rogaland Landbruksselskaps gullmedalje, Norges Husflidslags gullmedalje, Norges Herredsforbunds hederstegn i gull samt Den islandske falkeorden.[2]

Bakgrunn og liv[rediger | rediger kilde]

Foreldrene til Johan var Kari (født Strømme) og Ole Olsen Askeland. Faren var bonde.[2]

Johan gikk amtsskole i 1899–1900 og deretter Stend landbruksskule 1902–1904. I 1910 tok han eksamen ved Noregs Landbrukshøgskole, på jordbrukslinja.

Askeland var gift med Sofie, født Hidle (13. oktober 1887–3. juli 1959).[3][4] De var bosatt på Hinna, og sammen fikk de fire barn.

Da Askeland døde i mai 1967, ble han gravlagt på Stavanger kommunes regning.[5] Han er hedret med Ordfører Askelands gate i Hinna bydel.[6]

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Oversikt over Askelands yrkeskarriere:[2]

  • 1904–1907: Kontrollassistent på Time på Jæren
  • 1907–1908: Kontrollassistent på Eidsvoll
  • 1910: Lærer ved budeieskolen i Holmedal
  • 1911–1912: Lærer ved Holt landbruksskule ved Tvedestrand
  • 1912–1914: Gårdsstyrer og lærer ved husmorskolen på Sømme i Sola
  • 1914–1920: Fylkesagronom i Ryfylke og Karmsund
  • 1920–1949: Sekretær i Rogaland Landbruksselskap
  • 1949–1954: Fylkeslandbrukssjef i Rogaland

Under andre verdenskrig var Askeland også formann i arbeidsutvalget i Fylkesforsyningsnemnda, der han utførte kritisk viktig arbeid for å sikre matforsyninger til fylket.[7]

Askeland gikk av med pensjon i 1954.

Tillitsverv[rediger | rediger kilde]

Askeland hadde en lang rekke tillitsverv, inkludert de følgende:[2]

  • Medlem av tilsynskommisjonen for Sørlandsbanen
  • Sekretær i norsk/islandsk delegasjo for revisjon av landbruksavtalen i 1932
  • Styreformann i Maudal Kraftlag
  • Styreformann i Rogaland Husflidskole
  • Styreformann i Rogaland Husflidlag
  • Styreformann i Stavanger Husflidforening
  • Styreformann for Rogaland fylkes husmorskoler 1935–1954
  • Styremedlem i Norges Herredsforbund
  • Styremedlem i Lyse Kraft
  • Styremedlem i Norsk Forkonservering
  • Medlem i representantskapet i Norges Brannkasse 1946–1964

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1921 var Askeland foreslått lokalt som stortingskandidat fra Norsk Landmandsforbund.[8] Som politiker var Askeland spesielt interessert i landbruksspørsmål.

Askeland var representant i herredsstyret i Hetland for Venstre i fra 1928 til 1959. Hetland var en kommune på Nord-Jæren som omkranset Stavanger by og også grenset til Sandnes i sør, Randaberg i nord og de to kommunene Sola og Madla i vest. Han var varaordfører fra og med 1932.[9]

I 1941 ble både ordføreren Olav Tveterås og Askeland som varaordfører avsatt av okkupasjonsmakten og erstattet av en NS-mann.[10][11][12]

Askeland ble første gang valgt til ordfører i Hetland i 1945.

Han var også formann i fylkestinget i Rogaland fylke (fylkesordfører) i 1946–1959.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Rasmus Johan Askeland dødsannonse»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 2. august 1967. Besøkt 28. desember 2022. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Ved Johan Askelands død»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 3. august 1967. Besøkt 28. desember 2022. 
  3. «Familie-Nytt: Fru Sofie Askeland»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 13. oktober 1947. Besøkt 28. desember 2022. 
  4. «Sofie Askeland dødsannonse»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 7. juli 1959. Besøkt 28. desember 2022. 
  5. «Johan Askeland blir gravlagd på kommunen sin kostnad måndag»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 5. august 1967. Besøkt 28. desember 2022. 
  6. Anne Tove Austbø, Elisabeth Hovland, Gunnar M. Roalkvam, Len K. Hoff, Liselotte Nes Høiland, Elise Norland Sørheim, Torkel Thime, Øyvind Wigestrand (2008). Stavanger byleksikon. Stavanger: Wigestrand Forlag. s. 368. ISBN 978-82-8140-017-7. 
  7. Trygve Wyller (1959). Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945. Stabenfeldt. s. 157 og 249. 
  8. «Landmandsforbundet»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 15. august 1921. Besøkt 28. desember 2022. 
  9. Hetland kommune (1937). Hetland herad 1837–1937. Dreyer. s. 16. 
  10. Ætt og heim. Rogaland historielag. 1995. s. 175. 
  11. «Nyordning av kommunestyringa»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 2. januar 1941. Besøkt 28. desember 2022. 
  12. «"Ordførerne" i Hetland, Høyland og Sandnes i Jærens forhørsrett»Betalt abonnement kreves. Stavanger Aftenblad. 9. juni 1945. Besøkt 28. desember 2022.