Kari Bremnes: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m Bakgrunn: Formatering og omformuleringer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 9. apr. 2026 kl. 11:18

Kari Bremnes

Kari Bremnes (født 1956) er en norsk musiker, låtskriver, tekstforfatter og skuespiller.

Hun er omtalt som en av landets fremste kvinnelige artister,[1] og i 2018 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Bakgrunn

Via storebroren Ola Bremnes ble hun tidlig kjent med musikken til artister som Joni Mitchell, Frank Zappa, Donovan, Leonard Cohen, Bob Dylan, Simon and Garfunkel, The Beatles, Led Zeppelin og Pink Floyd. Hun satset ikke på musikk før hun som 20-åring reiste til Oslo i 1977.[2] I Oslo begynte hun å lese med en skuespiller og jobbet på et psykiatrisk sykehus.

Kari Bremnes debuterte som plateartist med utgivelsen Folk i husan i 1980, sammen med broren Ola Bremnes. Hun medvirket også i Melodi Grand Prix 1982 med låten «Romantikk». På den tiden arbeidet hun som journalist, først i Nord-Troms Avis, der hun også var redaktør,[3] senere i Nationen og etter hvert i Aftenpostens kulturavdeling.

Det store gjennombruddet kom i 1987 med albumet Mitt ville hjerte, som også var hennes første soloalbum. På dette albumet fremførte hun dikt av Tove Ditlevsen tonesatt av Petter Henriksen. Erik Hillestad og Kirkelig kulturverksted sto for utgivelsen. Mitt ville hjerte mottok Spellemannprisen 1987 i klassen visesang.[4] Etter dette bestemte Kari Bremnes seg for å satse for fullt på musikken. Det neste albumet, Blå krukke, kom i 1989. Hun hadde selv skrevet tekstene til dette albumet, og de gjenspeilte at Bremnes var gravid mens hun arbeidet med materialet. På ny sto Erik Hillestad for utgivelsen.

Siden har Bremnes gitt ut en rekke album, både alene og i samarbeid med andre artister – som søsknene Ola og Lars Bremnes, Lars Klevstrand, Ole Paus og Mari Boine. Hun har vunnet en rekke priser og har blant annet mottatt Spellemannprisen tre ganger og vært nominert til prisen flere ganger.[4] I 2018 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame etter å ha vært nominert fire ganger.[5] Kari Bremnes har turnert i Japan, Tyskland, Frankrike og Østerrike, og har blitt spesielt godt mottatt i Tyskland.

Sangen «Københavnerkneipe», som kom ut på albumet Spor fra 1991, er den første Bremnes selv skrev. Den handler om et møte med en ung jente i København. I 2012 gjorde den svenske hiphop-artisten Timbuktu en versjon av låta i TV 2-programmet Cover Me, mens Bremnes kvitterte med sin versjon av Timbuktus hitlåt, «Alla vill till himlen men ingen vill dø».

I en dokumentar på TV 2 høsten 2013 fortalte Bremnes at hun hadde hatt kreft i 20 år, og at hun levde med frykten for at sykdommen skulle blusse opp. I dokumentaren «Dokument 2: Mitt hjerte» kom det frem at kreften sitter i både ryggrad og lever, og skyldes sykdom i immunsystemet.[6]

I mars 2026 ble det kjent at Bremnes på nytt var rammet av en alvorlig kreftdiagnose, og alle de planlagte konsertene i jubileumsåret ble avlyst.[7][8]

Utdannelse

Bremnes er cand.mag. i nordisk språk og litteratur, historie og teatervitenskap fra Universitetet i Oslo.

Familie

Kari Bremnes er datter av dikteren Ole H. Bremnes, og søster av visekunstnerne Ola Bremnes og Lars Bremnes.

Diskografi

Egne album

EP-er og singler

  • 2007: Togsang (live)
  • 2010: Desemberbarn (ny versjon)
  • 2012: Cover Me – «Alla vill till himmelen» (coverversjon av Timbuktus låt)
  • 2015: Det einaste vi ville
  • 2015: Spor
  • 2016: Beskyttelse
  • 2016: Passelig dose
  • 2018: Det e min sønn
  • 2018: Når du går
  • 2019: Hurtigrute (live)
  • 2019: 3 sanger (EP)
  • 2020: Siste skoledag
  • 2020: Siste skoledag (instrumental)
  • 2020: Finn veien engel (ny versjon)
  • 2021: Den nye stillheten
  • 2021: Vårres ring
  • 2024: Ennu her (EP)

Album sammen med andre artister

Sceneoppsetninger

Filmografi

  • 2016: Mitt hjerte (portrettfilm) – seg selv
  • 2017: Kings Bay (spillefilm) – journalist Harrieth Hansen[9]
  • 2022: Kampen om Narvik (spillefilm) – hotelldirektør Polly[10]

Bibliografi

  • 1996: En rød for alt det søte – med Liv Andrea Mosdøl (illustratør)

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. Rune Slyngstad (15. september 2012). «- Nok et sterkt album» (på norsk). Avisa Nordland. Besøkt 12. desember 2017. 
  2. 2,0 2,1 Dirk Lehmann (2008). «Interview: Kari Bremnes». GEO SAISON (på tysk) (5). Besøkt 12. desember 2017. 
  3. Skog, Kjetil Martesønn (13. mars 2015). «Er fortsatt redaktør». framtidinord.no. Besøkt 13. juni 2024. 
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 «Kari Bremnes nominert i kategorien "viser"». folkebladet.no. 10. januar 2018. Besøkt 8. januar 2025. 
  5. «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018. 
  6. Felicia Alvsing (16.10.2013). «Kari Bremnes har hatt kreft i 20 år: - Føler meg frisk» (på norsk). VG. Besøkt 12. desember 2017. 
  7. Rydningen, Sunniva (19. mars 2026). «Avlyser konserter: – Jeg fikk en alvorlig kreftdiagnose». Harstad Tidende. Besøkt 21. mars 2026. 
  8. Frantzen, Melissa Ipek (19. mars 2026). «Kari Bremnes har fått kreft». NRK. Besøkt 21. mars 2026. 
  9. Anonym (udatert). «Kings Bay. Norgespremiere: 27.01.2017» (på norsk). Filmweb. Besøkt 12. desember 2017. 
  10. «Kampen om Narvik - 2022». Filmweb.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2023. 
  11. 11,0 11,1 11,2 11,3 11,4 «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 8. januar 2025. 
  12. «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 8. januar 2025. 
  13. «Nominert til Spellemann». vg.no. 6. januar 2003. Besøkt 8. januar 2025. 
  14. «Årets Spellemann-nominerte». vg.no. 3. januar 2006. Besøkt 8. januar 2025. 
  15. «Edvard-pris til Kari Bremnes». tono.no. 30. juli 2010. Besøkt 8. januar 2025. 
  16. «Nominasjonene til årets spellemannspriser er klare, Karpe Diem ligger best an med tre nominasjoner.». gaffa.no. 12. februar 2013. Besøkt 8. januar 2025. 
  17. «Disse kan vinne Spellemann 2017». ballade.no. 9. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  18. Sellevoll, Claus (19. august 2019). «Kari Bremnes får Medaasprisen 2019». Medaasprisen. Arkivert fra originalen 5. februar 2023. Besøkt 5. februar 2023. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata


Autoritetsdata