Kristian Gleditsch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 095 redigeringer
Tatt Skrede ut av navnet, det er svigerdatters etternavn, se Kristian Skrede Gleditsch
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 9. apr. 2026 kl. 06:35

Kristian Gleditsch

Kristian Gleditsch (1901–1973) arbeidet for den norske regjering i London under andre verdenskrig, var senere direktør i Norges geografiske oppmåling og gjennom mange år aktiv i arbeiderbevegelsen.

Familie

Kristian Gleditsch var bror av kjemikeren Ellen Gleditsch og arkitekten Eivind Gleditsch, fetter av skuespilleren og teatersjefen Henry Gleditsch og tremenning av grunnleggeren av Jotun fabrikker, Odd Gleditsch.[1]

Utdannelse

Kristian Gleditsch var utdannet sivilingeniør fra NTH i 1923. Han studerte deretter ved Den franske armeens oppmålingstjeneste i Paris, hvor han tok eksamen i geodesi og posisjonsastronomi i 1925.

Yrkesliv og politisk engasjement

Etter å ha arbeidet ett år i Paris ble Gleditsch ansatt som assistent i geodesi og landmåling ved NTH i 1927.

Gleditsch var aktiv i Clarté og Mot Dag. Han var også tilknyttet Norges Kommunistiske Parti, og ledet Arbeidernes aftenskole i Trondheim for partiet inntil de fleste motdagistene forlot NKP. Fra 1932 til 1936 var han salgssjef i Arbeidermagasinets forlag og medredaktør for Arbeidernes Leksikon. I 1934 giftet han seg med Nini Haslund, som han møtte i Mot Dag.[2] I 1942 fikk de sønnen Nils Petter Gleditsch, som ble fredsforsker.[3]

Under den spanske borgerkrigen var Kristian og Nini Haslund Gleditsch aktive i Den norske hjelpekomité for Spania.[2][4] Gleditsch var komiteens sekretær fra 1936 til 1937.[5]

Gleditsch var ansatt ved oppmålingsvesenet i Aker 1938–1939 og i Oslo 1939–1940.[5]

Andre verdenskrig

Angrepet på Norge

Se også: Flukten fra Oslo 9. april 1940 og Gulltransporten

Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte Kristian og Nini etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjeringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de Ninis bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Haslunds nestkommanderende. Blant øvrige medhjelpere til gulltransporten var Ole Colbjørnsen, Nordahl Grieg, Einar Gerhardsen, Øivind Lorentzen og Wilhelm Keilhau.[6] Ekteparet Gleditsch kom til Åndalsnes kvelden 17. april (eller natt til 18. april) og møtte der Gleditsch’ gamle venn Martin Linge.[7]

I Tromsø ble Nini Haslund Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet, senere under Trygve Lie i Forsyningsdepartementet. Kristian Gleditsch ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad, først som tolk for fransk etterretning og senere som tolk og liaison mellom norske myndigheter og franskmennene.

London

Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Nini Gleditsch plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen og regjeringen. Kristian Gleditsch flyktet via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han endelig ankom England, fire måneder senere.

Ekteparet ble værende i London til krigens slutt. Han arbeidet her som avdelingssjef ved Forsvarsdepartementets etterretningskontor fram til 1943, deretter avdelingssjef ved Forsvarets Overkommando. Gleditsch' avdeling ved etterretningskontoret hadde i samarbeid med MI5 ansvar for avhør av nyankomne flyktninger og overvåkning av flyktningesamfunnet, blant annet for å avsløre tyske infiltratører.[trenger referanse] I 1941-1942 flyttet de til Cheam der de delte hus med blant andre Vilhelm Evang, Dagfin Juel og Arne Ellingsen. De ble boende der til sønnen Nils Petter ble født.[8]

Krigsslutt

Ved hjemkomsten til Norge i 1945 ble han sjef for Sikkerhetskontoret for det såkalte «Screener-korpset», som i samarbeid med britene avhørte og etterforsket tyskere før hjemsending.[9]

Virksomhet etter 1945

Etter krigen var Gleditsch direktør for Norges geografiske oppmåling fra 1945 til 1971. Fra 1958 var han også sterkt engasjert i utviklingshjelp, blant annet som styreformann i Indiafondet.

Skribentvirksomhet

Gleditsch var redaktør for leksikon og atlas, men han hadde – til dels sammen med sin kone – også en betydelig produksjon av faglitteratur, politiske debattbøker og erindringsbøker. Han skrev også noe underholdningslitteratur under pseudonymene Frank Bennett, John Tanner og Johnnie Walker. På 1930-tallet utga han flere bøker på Mot Dags eget forlag, Fram forlag.

Utmerkelser

Verv

Bøker

  • 1930: Jubileumsmysteriet (kriminalroman) – publisert som føljetong i Nidaros, mai–august 1930; utgitt i bokform i 2022 av Svein Sandnes bokforlag
  • 1932: Skogsarbeidernes kamp (sakprosa), Fram forlag[12]
  • 1935: Foran en ny verdenskrig (sakprosa), Fram forlag[13]
  • 1938: Norges hjelp til Spania (sakprosa), Spaniakomiteen – medforfatter: Nini Haslund Gleditsch[14]
  • 1939: Luftkrig. Sivilt luftvern (sakprosa), Tiden – medforfatter: Arne Mønnesland; forord av statsråd Trygve Lie[15]
  • 1952: Dreyers verdensatlas (atlas), Dreyer – som redaktør. Atlaset ble gjenutgitt flere ganger, blant annet som bind 10 av Norsk Allkunnebok, Fonna
  • 1954: Glimt fra kampårene (memoarer), Dreyer – medforfatter: Nini Haslund Gleditsch[16]
  • 1954: Visitten fra verdensrommet (science fiction), Cappelen – utgitt under pseudonymet Frank Bennett[17]
  • 1967: Spionen som elsket sin neste (spionroman), Pax forlag – utgitt under pseudonymet John Tanner[18]
  • 1971: Pariserkommunen : Nærbilde av den første sosialistiske revolusjon (sakprosa), Pax forlag[19]

Referanser

  1. ↑ Gleditsch-boka.2010. s. 12, 14, 15. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek - Den spanske borgerkrigen». www.arbark.no. Arkivert fra originalen 7. november 2007. Besøkt 26. juli 2016. 
  3. ↑ Gleditsch-boka. 2010. s. 21. 
  4. ↑ «Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek - Den spanske borgerkrigen - Det norsk-svenske sykehuset i Alcoy». www.arbark.no. Besøkt 26. juli 2016. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Arntzen, Jon Gunnar (10. april 2025). «Kristian Gleditsch». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. november 2025. 
  6. ↑ Øksendal, Asbjørn (1974). Gulltransporten. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203063373. 
  7. ↑ Gleditsch, Nini; Gleditsch, Kristian (1954). Glimt fra kampårene. Dreyers. 
  8. ↑ Stanghelle, John (1993). Nini Haslund Gleditsch. Opprør. En biografi.. Oslo: Samlaget. ISBN 8252139310. 
  9. ↑ Lund-rapporten, kap. 13
  10. ↑ «Lars Olav Løvold». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 4. november 2025. 
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 (no) Gleditsch, Kristian i Bjørn Steenstrup, Hvem er Hvem? (11. utgave, 1973)
  12. ↑ Gleditsch, Kristian (1932). Skogsarbeidernes kamp. Oslo: Fram. 
  13. ↑ Gleditsch, Kristian (1935). Foran en ny verdenskrig. Oslo: Fram. 
  14. ↑ Gleditsch, Kristian; Gleditsch, Nini Haslund (1938). Norges hjelp til Spania. Oslo: Den norske hjelpekomité for Spania. 
  15. ↑ Gleditsch, Kristian; Mønnesland, Arne (1939). Luftkrig : sivilt luftvern. Oslo: Tiden. 
  16. ↑ Gleditsch, Nini Haslund; Gleditsch, Kristian (1954). Glimt fra kampårene. Oslo: Dreyer. 
  17. ↑ Bennett, Frank (1954). Visitten fra verdensrommet. Oslo: Cappelen. 
  18. ↑ Tanner, John (1967). Spionen som elsket sin neste. Oslo: Pax. 
  19. ↑ Gleditsch, Kristian (1971). Pariserkommunen : Nærbilde av den første sosialistiske revolusjon. Oslo: Pax. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Kristian_Gleditsch&oldid=122334»