Annales regii

Annales regii, også kjent som Konungsannáll og Þingeyraannáll er en av de islandske annalene. De delene som er bevart er skrevet av mellom 12 og 16 skrivere, trolig fra omkring 1300 til omkring 1341.

Finnur Jónsson nevner at annalen er særlig selvstendig i sin systematiske bruk av islandske sagaer som kilde. Han karakteriserer den som det første større selvstendige annalverk i så måte. Den inneholder en rekke opplysninger om norsk og islandsk historie som ikke fins i andre kilder. Opplysningene er presentert som korte opptegnelser i en kronologisk liste over historiske hendelser fordelt på det enkelte år.

Boka innleder med «Her begynner en liten bok som inneholder enkelte begivenheter fra Julius Cæsars tid og fram til det femte året av keiser Fredrik den førstes regjering.» Teksten starter likevel med legenden om Salomos tempel og går mye lengre tilbake enn Cæsar.

Sigurðar Þórs Guðjónssonar mente den kan regnes som en samtidshistorisk kilde og dermed pålitelig fra år 1300, kanskje allerede fra 1280. Eldbjørg Haug argumenterer for at de islandske annalene ikke bør behandles som samtidskilder skrevet løpende år for år, men som lærde sammenstillinger skrevet ned samlet på et senere tidspunkt.

Håndskriftene

Annalen er bevart i manuskriptet 2087 i kvartformat i den gamle samlingen i Det Kongelige Bibliotek i København. Det består av 44 blader. Kantene er sterkt oppråtnet og bladene er løse i ryggen. Boken ble innbundet i Christian VIlI's tid og fikk da påtrykt tittelen: Annales Islandorum regii.

Gustav Storm skilte ut til sammen 16 forskjellige håndskrifter. Den første førte annalene frem til 1306. Fra år 1279 begynte denne skriveren å sette åpne linjer mellom hvert år for senere utfylling. De etterfølgende skriverne kan deles i to grupper: noen fortsatte annalene kronologisk etter 1306, mens andre fyller ut åpne plasser i den eldre teksten med tillegg ved tidligere år. De to siste skriverne er fra henholdsvis ca. 1500 og første halvdel av 1600-tallet. Skriver nummer 15 gjorde tilføyelser på åpne steder ved en rekke år fra 1263 til 1320, trolig hentet fra andre annaler. Skriver 16, fra 1600-tallet, gjorde enkelte tilføyelser som nesten alle stammer fra de nordlandske annalene. Heinrich Buergel Goodwin mente at hånd 2 var den samme som hånd 1. Han regner med åtte eldre skrivere og ymse nyere. Han fikk støtte av Marius Hægstad, i at skriver 1 og 2 er den samme. Finnur Jonson mente at skriver 1 neppe er den samme som forfatteren.

Innhold og kilder

Annalen bygger på rekke eldre bøker, og oppgir selv noen av kildene. Trolig har forfatterne hatt tilgang på et større bibliotek. Etter 1306 oppgis ingen kilder. Annalen har følgende deler:

• Blad 1–6, skrevet av første hånd: En verdenshistorie fra Cæsar til 1156; bare begynnelsen (til 453) er bevart. Som kilder oppgis:
  • Flavius Josephus som var en jødisk-romersk historiker, ca. 37–100 evt.
  • Petrus Comestors bok Ystoria Scolastica (Historia Scholastica) er gjenfortellinger av bibelske historier, skrevet på middelalderlatin, fullført rundt 1173 for katedralskolen ved Notre-Dame i Paris.
  • Hieronymus (Jeronimus) kirkefar (ca. 347–420).
  • Liber Regum=Kongebøkene i Bibelen.
• Blad 7a, skrevet av andre hånd: En kronologisk innledning om verdens alder etter Beda, samt en tegning av Noahs ark med islandsk forklaring. Dette er skrevet på den åpne siden mellom verdenshistorien og annalene, altså etter at annalene var nedskrevet.
• Blad 7b–42b, første hånd: Annaler fra Cæsar til 1306. Fra år 1279 begynner skriveren å sette flere linjers mellomrom mellom hvert år for senere utfylling, noe som dels er gjort av senere hender. Den norske opplysningen begynner med at Harald Hårfagre ble født. Som kilder oppgis:
  • Adam av Bremens bok Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum (ca. 1075), i Annales Regii kalt Chronica Bremensis.
  • Sæmund Frode er omtalt en gang. Sæmund skrev en latinsk kongerekke eller krønike over norske konger trolig tidlig på 1100-tallet, men dette verket er tapt. Det kan likevel ha vært tilgjengelig omkring år 1300.
  • Mulige kilder er i tillegg til de som er navngitt:
    • Opplysningene om pavene med løpende nummerering likner på det som finnes i Martin av Opava: Chronicon pontificum et imperatorum (fra omkring 1270) eller tilsvarende avledede pavekrøniker.
    • Gustav Storm mente at den latinske grunnstammen fram til år 958 er Ekkehard av Aura: Chronicon universale eller en bearbeidelse av denne, med innslag fra Sigibert av Gembloux.
    • Are Torgilsson Frode som skrev Íslendingabók ca. 1122–1133. Íslendingabók eller tradisjonen fra den kan ligge til grunn for de tidligste islandske opplysningene om landnåm og lovmenn, mens den fullstendige lovmannslisten som løper gjennom hele annalen trolig stammer fra en selvstendig liste eller Landnámabók-tradisjonen.
    • Finnur Jonson mente at følgende ble brukt: Kristnisaga, kongesagaene fram til og med Magnus Lagabøte, Knytlinga saga, Sturlunga saga samt biskop Gudmunds saga (trolig tidlige tradisjoner om biskop Guðmundur Arason, som også ligger til grunn for Prestssaga Guðmundar góða).
    • Sven Axelson mente at tekstene i Annales Regii og i danske annaler om perioden 1203-1264, er «nært overensstemmende». Dette kan skyldes felles kilder eller direkte bruk av danske annaler.
• Blad 42b–43a, fjerde hånd: Annaler for 1306–1310.
• Blad 43b–44a, åttende og niende hånd: Annaler for 1310–1318.
• Blad 44a, tiende hånd: Annaler for 1319–1321.
• Blad 44b, ellevte hånd: Annaler for 1322–1325.
• Blad 44b, tolvte hånd: Annaler for 1326 og 1328.

Rekonstruksjonen av perioden 1329-1341

Annales Regii er bevart i et håndskrift som slutter i 1328, men fortsatte fram til 1341 i et tapt blad. De manglende årene er forsøkt rekonstruert fra:

• Yngre avskrifter som inneholder tekster som antas å stamme fra Annales Regii – se nedenfor.
• Yngre islandske annaler der de viktigste er Lögmannsannáll, Flateyjarannáll og Gottskálksannáll.

1341 er det siste året der en kan identifisere et felles tekstgrunnlag fra den tapte fortsettelsen. Etter 1341 begynner annalene å bruke andre kilder, innføre lokale notiser eller går over i helt nye tradisjoner. Det finnes altså ingen spor som peker tilbake til Annales Regii etter 1341.

Manuskriptets historie

Navnet Þingeyraannáll kan vise til at den er skrevet i Tingøyrar kloster. Klosteret var ett av de største og rikeste klostrene på Island og et berømt senter for litteratur, kultur og utdanning, kjent for sitt bibliotek. Karl Jónsson, Gunnlaugr Leifsson og Oddr Snorrason var alle munker der og aktive som forfattere. Det var altså et naturlig miljø for annalskriving. At det var så mange som hadde tilgang til annalen og som gjorde tilføyelser, tilsier også at den ble til i et litterært miljø. Finnur Jónsson argumenterer for at verket ble til i det vestlige Island, basert på det nære slektskapet med Annales Reseniani og den særlige interessen for begivenheter i det vestlige Island.

Vi vet ikke så mye om forfatterne, men Marius Hægstad mente at forfatter 1 ut fra språkmerker, var «heimenorsk» (med norsk morsmål) og ikke islandsk. Ut fra innholdet mente han derimot at det var ingen tvil om at teksten var skrevet på Island.

Manuskriptet befant seg rundt 1640 på Hólar og ble brukt ved utarbeidelsen av de såkalte Annales Holenses antiquiores. Det hadde da fortsatt et blad som inneholdt årene 1329–1341. I 1662 ble boken anskaffet av Tormod Torfæus for kong Frederik III, som innlemmet den i Det Kongelige Bibliotek. Derfra ble den lånt ut til Torfæus, som tok den med til Norge i 1682 og lot Asgeir Jónsson lage en avskrift.

I Thotts samling (i Det Kongelige Bibliotek) nummer 1761 i kvartformat fins utdrag av Annales Regii fra år 46 til 1234, skrevet av Jacob Langebek i 1740. I Kalls samling 624 finnes en avskrift av verdenshistorien og annalene fram til 1328.

Forholdet til andre annaler

Annales Regii var en av flere nært beslektede islandske annaler fra samme periode. Gustav Storm konkluderte med at Annales vetustissimi og Annales Reseniani i det vesentlige er identiske frem til 1290, da særegne tillegg begynner. Annales Regii er en mer selvstendig redaksjon som bygger på beslektet materiale, men skiller seg fra de to andre ved sin systematiske bruk av islandske sagaer og sin latinske grunnstamme. For den tidligste perioden deler de den samme grunnstrukturen med søndagsbokstaver og korte notiser om paver og keisere, mens det islandske og norske stoffet varierer mer i omfang og formulering. Finnur Jónsson mente derimot at Annales vetustissimi og Annales Reseniani utgjør én gruppe, mens Annales Regii står for seg, og at Skalholts annaler inntar en mellomposisjon med lån fra begge grupper.

Annales vetustissimi er bevart i håndskriftet AM 415 i kvartformat i Den arnamagnæanske samling, trolig skrevet på Island omkring 1310 av en geistlig i Skálholt stift. Annalene dekker perioden fra Kristi fødsel til 1313, men med et gap fra år 1000 til 1269 der to blader mangler. Siden disse bladene dekker akkurat perioden der de tre annalene kan tenkes å ha begynt å divergere, kan forholdet mellom dem i denne perioden ikke studeres direkte.

Annales Reseniani er bevart i Árni Magnússons avskrift i AM 424 i kvartformat. Originalhåndskriftet, den såkalte Codex Resenianus, er tapt, men var i behold rundt 1640 da biskop Brynjulf Sveinsson lot lage avskrifter av de historiske delene og sendte dem til den danske antikvaren Stephan Stephanius. Annalene dekker perioden fra år 230 til 1295. Árni Magnússon bemerket at Annales vetustissimi til år 1000 er «riett hinir sómu» – i det vesentlige de samme – som Annales Reseniani, noe som antyder at de to bygger på samme eldre kilde eller den ene på den andre.

Slektskapet mellom annalene er komplisert og ikke fullt ut avklart i forskningen.

Referanser

Autoritetsdata