Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (1600–1631): Forskjell mellom sideversjoner
m (Liten forbokstav i navn på historiske hendelser) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 8. apr. 2024 kl. 15:36
| Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp |
|---|
Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (født 15. september 1600 på Gottorp i hertugdømmet Slesvig, død 19. september 1631 i Eilenburg) var sønn av Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp og hans hustru Augusta av Danmark.
I 1621 ble han valgt som koadjutor til Lübeck bispedømme. Under tredveårskrigen i 1623 gikk han i keiserlig tjeneste under kommando av Tilly og Wallenstein mot de protestantiske statene og kong Christian IV. Broren, den gottorpske hertugen Frederik III så seg derfor nødtvunget til å inndra hans apanasje.[1] Som mottrekk forsøkte Adolf å vinne de kongelige delene av Holsten og Norge for seg, noe Freden i Lübeck i 1623 satt en stopper for.[1]
Fra 1621 kjempet han i Polen under Tilly, denne gang mot Gustav II Adolf av Sverige. I slaget ved Breitenfeld (1631) ble Adolf hardt såret, og han døde to dager senere, den 19. september 1631 i Eilenburg. Liket ble fraktet til Slesvig og bisatt i Slesvig domkirke.