Vossebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
omgjørWikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
976 redigeringer
m La til kilde
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 5. feb. 2026 kl. 12:48

Vossebanen
Fil:Bergen gamle stasjon.jpg
Bergen gamle stasjon, 1882–1913 (revet 1976). Beliggenheten var i vestkanten av Lille Lungegårdsvannet.
Info
TypeJernbane
Statusdel av Bergensbanen
UtgangsstasjonBergen stasjon
EndestasjonVoss stasjon
Antall stasjoner10
Drift
Åpnet1883
EierBane NOR
Operatør(er)Vy
Type trafikkPersontog
MaterielltyperType 75, Type 74
Teknisk
Lengde107 km
Lengde dobbeltspor9,1 km
Høyeste hastighet160 km/t

Vossebanen er den opprinnelige jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. Den ble åpnet i 1883 som smalsporet jernbane og ombygget til normalspor i 1904.

Strekningen (Tunestveit–) Garnes–Midttun drives i dag som veteranjernbane som kaller seg Gamle Vossebanen. Traseen til Gamle Vossebanen er fredet av Riksantikvaren.[1] Strekningen Voss–Tunestveit inngår i dag i Bergensbanen.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Andreas Tanberg Gløersen skrev et leserbrev i Bergensposten i 1871 der han foreslo en jernbane ikke bare til Voss, men helt til Kristiania. Han så for seg at dette kunne gjøre Bergen til Norges svar på Liverpool, og alt et par måneder etter gikk et enstemmig bystyre inn for å utrede en slik jernbaneforbindelse som ble anslått å ville koste ti millioner kroner. Gløersens forslag til rute ble i stor grad fulgt da Bergensbanen ble bygget.[2]

I en tidlig fase ble det foreslått å anlegge kanal mellom Bolstadøyri ved fjorden og Vangsvatnet (som bare er 50 meter over havet) slik at dampbåten kunne gå helt til Vossevangen.[3] Bortsett fra Bolstadøyri har ikke Voss direkte adkomst til sjøen. Fra 1854 gikk det dampskip mellom Bergen og Bolstadøyri, og da tok turen 5–6 timer. Før Vossebanen gikk det en periode også dampbåt på Evangervatnet. Vossebygdene var rike på folk og ressurser, og før utbygging ble vedtatt, ble det fremholdt at transporten til byen var besværlig med fire kjøre- og tre båtstrekninger. Bergen hadde 35.000 innbyggere, og bygdene langs den planlagte jernbanen 25.000.[4][5]

Billettprisene på 3. klasse var ved åpningen i 1883 20 øre Bergen-Fjøsanger, 35 øre fra Bergen til Hop og Nesttun, 70 øre til Haukeland, og kr 3,85 om man skulle helt til Voss. For 2. klasse var prisene doblet. Fra Bergen var det avgang kl 7 og kl 16, med ankomst på Voss kl 11:23 og 20:23.[6] og to tog også i motsatt retning. I tillegg var lokaltoget «Garnesen» Garnes–Bergen som startet tidlig om morgenen og returnerte fra Bergen om kvelden.[7]

Vossebanen ble bygget ut fra datidens standard for innenlandsk sporvidde på 3,5 fot, tilsvarende 1,067 meter. Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med europeisk standard for sporvidde på 1,435 meter, måtte Vossebanen ombygges. Dette arbeidet ble sluttført natten mellom 10. og 11. august 1904. Dermed fulgte fremdeles vossatoget den opprinnelige linjen til Bergen da Bergensbanen åpnet i 1909, hvor innkjøringen til Bergen gikk fra Minde stasjon til Solheimsviken stasjon, videre over jernbanebroen og i tunnel under Nygårdshøyden frem til jernbanestasjonen som den gang lå ved Lille Lungegårdsvannet.[8]

Vossebanen gikk langs Bolstadfjordens sørside gjennom flere kortere tunneler. Bergensbanen ble med Trollkona-tunnelen i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss (E16) ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.[9][10][11]

Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane, slik at kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger - en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget.[12]

Jernbanen førte til oppsving for bygdene langs traseen, med bedre samferdsel og aktivitet i anlegg og drift av banen. I anleggstiden var det særlig stor aktivitet på Bolstad, der et stort grustak forsynte banelegemet til rundt 1950. Ved Bolstad lå også Norges til da tre største tunneler.[13]

Vossebanen forenklet tilgang til markedet i Bergen for mange varer fra Voss, blant annet skiferheller til tak.[14] Strekningen Trengereid–Evanger ble de første årene bare trafikkert i dagslys vinterstid på grunn av skredfaren. Jernbanen førte til stor omstilling i Vossebygdene ved at fersk melk kunne selgest i Bergen, skifer til tak kunne lett selges ut av bygda, og tømmer, som tidligere måtte fløtes ned til fjorden, kunne skjæres til ferdige planker og bord før videre salg.[15][16][17]

Kulturhistorisk sykkeltur på nedlagt strekning

[rediger | rediger kilde]

Det pågår per 2024 et arbeid for å få laget en Sykkelvei mellom Trengereid-Vaksdal-Stanghelle. Ønske om sykkelvei har blitt offentlig gjennom innlegg i aviser, og er dokumentert med video ved hjelp av drone. På strekningen er det nedlagte skifergruver, klebersteins-gruve, gamle jernbanetunneler, og en bro der det var krigshandlinger under andre verdenskrig.[18]

Gjenværende, ubrukt strekning: Mjølnersporet

[rediger | rediger kilde]

Den eneste gjenværende biten av Vossabanen i dag er det såkalte «Mjølnersporet» som pr 2021 er å finne på en parkeringsplass.[19] Etter at den nye Kronstad stasjon åpnet i 1913, gikk det gamle sporet ut av bruk i daglig trafikk, men ble fra 1914 brukt som sidespor til verkstedsfirmaet Mjølner A/S, etablert i Fabrikkgaten 5 i 1915.[20]

Fil:Oversigtskart over Vossebanen - no-nb krt 00940.jpg
«Oversigtskart over Vossebanen og dens Omgivelser» 1886.
Foto: Nasjonalbibliotekets kartsamling.
Nedlagt og revet strekning
  • Nesttun – 31,2 moh., nedlagt som stasjon (sidelinje til Osøyro 1894–1935)
  • Fjøsanger – 8,2 moh., nedlagt som stasjon
  • Minde – 18,3 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til 2020.
Ny strekning fra Minde til Bergen nye stasjon, åpnet 1913
  • Kronstad – 21,5 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til ca. 2000.
  • Bergen – 3,9 moh., nåværende stasjon, åpnet 1913.

Vossebanevisen

[rediger | rediger kilde]

Rallarnes prøvelser ble beskrevet i ett av versene i Vossebanevisen:

For blant de høye fjell hvor banen snor seg frem
i skjæring og tunneler, hvor døden herjet slem.
Der brektes av båd' arm og ben,
og ofte knustes ledd og lem.
Og mangen må som krøpling sin fremtid slite hen.[21]

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Fil:Gamle Vossebanen map.jpg
Kart, 1896
Fil:Fotografi av Traengereid (Vossbanen), Norge - Hallwylska museet - 105711.tif
Trengereid med Vossebanen fotografert i 1890. foto: Hallwylska museet
Fil:Trengereid stasjon nær.JPG
Trengereid stasjon. Foto: Svein Harkestad
Fil:Garnes stasjon.JPG
Garnes stasjon på Vossabanen. Mellemstasjon av 3. Klasse. Endestasjon i nord for veteranjernbanen. Foto: Svein Harkestad
Fil:Arna gamle stasjon.JPG
Arna gamle stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
Fil:Espeland holdeplass.JPG
Espeland holdeplass for veteranjernbanen på Vossabanen. Foto: Svein Harkestad
Fil:Haukeland stasjon.JPG
Haukeland stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
Tegnforklaring
Bergensbanen fra Myrdal
Fil:BSicon exLSTR.svg Hardangerbanen (nedlagt)
Fil:BSicon KDSTxa.svg 388,74 km Palmafoss godsterminal (1935)
Fil:BSicon BS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
385,32 km Voss (1883) 56,5 moh.
Fil:BSicon BS2+l.svgFil:BSicon eBS2+r.svg
Fil:BSicon tSTRa.svg Kvålsåsen tunnel (4 923 m)
Fil:BSicon tSTR.svgFil:BSicon exHST.svg Djukastein (1936)
Fil:BSicon tSTRe.svg
Fil:BSicon BS2l.svgFil:BSicon eBS2r.svg
393,38 km Bulken (1883)
Fil:BSicon BS2+l.svgFil:BSicon eBS2+r.svg
Fil:BSicon tSTRa.svg Brendebakkane tunnel (705 m)
Fil:BSicon tSTR.svgFil:BSicon exTUNNEL2.svg Flage-tunnelen (40,8 m)
Fil:BSicon tSTR.svgFil:BSicon exTUNNEL2.svg Væle-tunnelen (94,0 m)
Fil:BSicon tSTRe.svg
Fil:BSicon BS2l.svgFil:BSicon eBS2r.svg
Vosso (48 m)
Fil:BSicon HST.svg 396,16 km Seimsgrend (1936)
Ho (710 m)
Saghaug (1936)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Skorve (7 m)
403,66 km Evanger (1883)
Fil:BSicon eBS2+l.svgFil:BSicon BS2+r.svg
Fil:BSicon tSTRa.svg Hærnestunnelen (3 336 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Hærnes-tunnelen (59,0 m)
Fil:BSicon exHST.svgFil:BSicon tSTR.svg Hærnesvik (1936)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Nakkegjelet II-tunnelen (84,0 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Nakkegjelet I-tunnelen (253,9 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTRe.svg Storevik-tunnelen (40,4 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svg Kattegjelet (170,3 m;/529 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Kattegjelet viadukt tunnel (19 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svg Lillevik (92,2 m;/292 m)
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
Fil:BSicon HST.svg Jørnevik (1936)
Røvstona (542 m)
414,13 km Bolstadøyri (1883)
Fil:BSicon eBS2+l.svgFil:BSicon BS2+r.svg
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon TUNNEL2.svg Bolstad tunnel (10 m/110 m)
Fil:BSicon tSTRa.svg Trollkonatunnelen (8 043 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Torbjørnstodna-tunnelen (364,0 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Jeitåen-tunnelen (110,8 m)
Fil:BSicon tSTR.svg Hyvingen-tunnelen (1286,2 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Kloftefjell-tunnelen (432,4 m)
Fil:BSicon tSTR.svg Trollkonebarnet-tunnelen (721,7 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Dybevigen-tunnelen (39,8 m)
Fil:BSicon exHST.svgFil:BSicon tSTR.svg Verpelstad
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Tresnesset-tunnelen (144,6 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Bergsenden-tunnelen (397,3 m)
Fil:BSicon exHST.svgFil:BSicon tSTR.svg Dalseid
Fil:BSicon tSTRe.svg
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Holhøyden (73 m)
Fv5400 Bråtet
industrispor
425,29 km Dale (1883) 43,4 moh.
industrispor
Vaksdalsvegen
Dalebrygga (475 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Daleura (29 m)
Hellestræ (1936)
Stanghelle bru Straumen (33 m)
432,22 km Stanghelle (1883)
Hetta (1 243 m)
Fossmarkli (1936)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Lille Fossmark I (38 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Lille Fossmark II (93 m)
Store Fossmark (742 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Skreien I (300 m)
Skreien II (662 m)
Fv5408 Kaivegen
440,53 km Vaksdal (1883) 16,0 moh.
Vaksdal bru (22 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Vaksdal (180 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Boge I (70 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Boge II (81 m)
Fil:BSicon HST.svg 442,36 km Bogegrend (1938)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv I (92 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv II (37 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv III (30 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv IV (83 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Bogelia hvelv V (109 m)
Kjenes (410 m)
Fil:BSicon eBS2+l.svgFil:BSicon BS2+r.svg
Fil:BSicon tSTRa.svg Hananipatunnelen ( 6 096 m)
Fil:BSicon exHST.svgFil:BSicon tSTR.svg 444,21 km Langhelle (1936)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Sandvig II-tunnelen (28,5 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Sandvig I-tunnelen (20,4 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Stavenes-tunnelen (63,1 m)
Fil:BSicon exHST.svgFil:BSicon tSTR.svg 447,58 km Stavenes (1919)
Fil:BSicon tSTR.svg Hane II-tunnelen (736,2 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTR.svg Hane I-tunnelen (40,0 m)
Fil:BSicon exTUNNEL2.svgFil:BSicon tSTRe.svg Rødbergtunnelen (147,2 m)
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
452,41 km Trengereid (1883) 15,7 moh.
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Trengereid I-tunnelen (83 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Sunnesbekktunnelen (83 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Trengereid II-tunnelen (116 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Slåttabekktunnelen (20 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Risnes I-tunnelen (26 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Risnes II-tunnelen (92 m)
Risnes III-tunnelen (291 m)
Risneset
Romslo I-tunnelen (581 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Romslo II-tunnelen (377m)
Romslo
Songstad I-tunnelen (583 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Songstad II-tunnelen (330 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Songstad III-tunnelen (295 m)
Fil:BSicon eBS2+l.svgFil:BSicon BS2+r.svg
Herlandtunnelen (781 m)
Fil:BSicon exHST.svg 457,92 km Herland (1916)
Fil:BSicon eBS2l.svgFil:BSicon BS2r.svg
Fil:BSicon HST.svg 458,63 km Takvam (1966)
Takvamtunnelen (251 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg Tunestveit-tunnelen (61 m)
459,36 km Tunestveit Bergensbanen til Bergen
460,84 km Tunes (1935)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg 461,78 km Tunes (68 m)
463,13 km Garnes (1883) 21,2 moh.
Fv5354 Garnesvegen
465,56 km Seimsmark (1941)
Fv5354/Fv5356 Rundkjøring Ådnavegen × Garnesvegen
466,79 km Arna gamle stasjon (1883) 21,4 moh.
468,77 km Arnatveit (1931)
587 Hardangervegen
Fil:BSicon HST.svg 471,32 km Espeland (1899) 70,6 moh.
471,37 km Skjoldalselva (20 m)
Fil:BSicon HST.svg 472,96 km Lone
474,29 km Haukeland (1883) 81,6 moh.
Fil:BSicon TUNNEL2.svg 474,92 km Søylen (89 m)
475,50 km Bratland (1958)
475,54 km Bratland (258 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg 476,36 km Grimen (123 m)
477,14 km Grimåsen (1924)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg 478,12 km Helldal I (24 m)
Fil:BSicon TUNNEL2.svg 478,18 km Helldal II (29 m)
587 Hardangervegen
Fil:BSicon HST.svg 478,92 km Helldal (1886) 68,4 moh.
Fil:BSicon HST.svg 481,05 km Midtun (1925)
482,36 km Nesttunelva (18 m)
482,40 km 582 Nesttunvegen (26 m)
Nesttun-Osbanen (1894–1935)
482,54 km Nesttun (1883) 31,2 moh.
Fil:BSicon exHST.svg 483,36 km Kloppedal (1930)
484,12 km Hop (1883)
Fil:BSicon exHST.svg 484,86 km Paradis (1932)
Fil:BSicon exHST.svg 485,61 km Olderhaug (1935)
486,33 km Fjøsanger (1883) 8,2 moh.
Fil:BSicon exHST.svg 487,61 km Kristianborg (1930)
582 Minde Allé
488,80 km Minde (1889) 18,3 moh.
Minde godsterminal
489,00 km Solheim sporveksel
582 Inndalsveien
Bybanen i Bergen
489,63 km Kronstad (1913–2000) 21,5 moh.
sidespor
489,82 km Kronstad (464 m)
490,04 km Solheimsviken (1883) 10,0 moh.
490,86 km Møllendalsveien (22 m)
Nygårdsstrømmen (97 m)
Bergensbanen fra Tunestveit
Fil:BSicon exTUNNEL2.svg Nygårdstunnelen (129 m)
492,30 km Bergen gamle stasjon (1883–1913)
sidespor til Dokken
sidespor til Skoltegrunnskaien og Slaktehuset i Sandviken
492,30 km Bergen (1913) 3,9 moh.

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Aftenpostens historiemagasin nr. 10 - 2016
  2. ↑ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 11-12), utgitt av Bergens Tidende og J.W. Eides boktrykkeri i 1978
  3. ↑ Ivar J. Gubberud (1983). Vossebanen 1883–1983. En beretning om Vossebanens tekniske og politiske historie gjennom hundre år. Norsk jernbaneklubb. ISBN 82-90286-05-8. 
  4. ↑ Broch, Just (1932). Av Bergensbanens historie. Oslo: Cappelen. 
  5. ↑ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  6. ↑ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 16)
  7. ↑ Bergens Tidende, 4. juli 1979, side 22
  8. ↑ Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», Bergensavisen 21. juni 2021
  9. ↑ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  10. ↑ Bolstadfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  11. ↑ Hjelmeland, Roald (17. august 2008). «Vossebanen da og nå». På Sporet. 135: 33–36. «Artikkelen inneholder bilder tatt til ulik tid som viser endret bruk av jernbanetraseen.» 
  12. ↑ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  13. ↑ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  14. ↑ Helleve, Aslak T. (1995). Under helletak. Voss skiferbrud. ISBN 8299382505. 
  15. ↑ Fortsett Bergensbanens elektrifisering. no#: Bergensbanens interkommunale elektrifiseringsnemnd. 1951. 
  16. ↑ Norges land og folk. Bind 12. Søndre Bergenhus amt. Kristiania: Aschehoug. 1921. 
  17. ↑ Kulturhistorisk vegbok for Hordaland. Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  18. ↑ Løland, Leif Rune (9. februar 2024). «Vil laga spektakulær sykkelveg på gammal togtrasé Bergen-Vaksdal». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. september 2024. 
  19. ↑ [1] Bergen kommunes kulturminnegrunnlag på Minde
  20. ↑ Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», Bergensavisen 21. juni 2021
  21. ↑ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 13)
  22. ↑ Gubberud, Ivar J. (1983). Vossebanen 1883–1983. Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286058. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Vossebanen&oldid=102578»