Majorstuen: Forskjell mellom sideversjoner
m Kortet ned |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 15. mar. 2026 kl. 19:31
| Majorstuen/Majorstua | |||
|---|---|---|---|
Krysset Bogstadveien / Sorgenfrigaten / Valkyriegaten ved Valkyrie plass | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Bydel Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Volvat, Frognerparken, Frogner, Briskeby, Hegdehaugen, Fagerborg, Marienlyst, Homansbyen, Pilestredet | ||
| Beliggenhet | |||
Majorstuen, eller Majorstua, er et strøk i bydel Frogner i Oslo indre by. Navnet stammer fra et tidligere bevertningssted som lå der Majorstuen stasjon ligger idag. Strøket var tidligere del av den administrative enheten Majorstuen–Uranienborg, som ved bydelsreformen 1. januar 2004 ble innlemmet i bydel Frogner.



Navnebruk og skrivemåte
Strøket har fått navn etter et hus med et kjent bevertningssted som lå på østsiden av Sørkedalsveien, omtrent der T-banestasjonen Majorstuen ligger idag. Huset lå på en løkke under gården Blindern, og ble før 1759 forpaktet av ingeniørkaptein Michael Wilhelm von Sundt (1729–1759), deretter av hans enke Anna Catharina Petersen. Huset bestod opprinnelig av stue, kjøkken og kammers, og ble trolig utvidet med en andre etasje under garver Jess Borgen mellom 1812 og 1818.[1] Bygningen ble flyttet i 1913 for å gi plass til Smestadbanens stasjonsbygning, og står idag i Husebyveien 12.
Navnet «Majorstuen» er første gang dokumentert på et kart fra 1797,[2] og i pantebøker fra 1818.[3][4] Formen «Majorstuen» reflekterer datidens danske skriftspråk og ble brukt om bevertningsstedet så lenge huset sto på sin opprinnelige plass. Etterhvert ble navnet tatt i bruk som betegnelse for hele området, og skrivemåten og uttalen har variert i takt med språkpolitiske endringer.
Da den første elektriske sporveislinjen åpnet i 1894, fikk endestasjonen navnet «Majorstuen», som også ble brukt for Holmenkollbanens stasjon fra 1898. Oslo kommune godkjente begge skrivemåtene for byområdet og stasjonen: «Majorstuen» i 1960 og «Majorstua» i 1965.[5][6] Den offisielle navneformen varierer fremdeles i bruk. For eksempel er lokalskolens offisielle navn «Majorstua skole»,[7] mens skolen selv bruker formen «Majorstuen skole» på egne nettsider.[8]
Uttalen av navnet er fremdeles omstridt. Norsk stadnamnleksikon oppgir formen «Majorstua», med trykk på andre stavelse og enstavelsestone,[9] mens Jan Sigurd Østberg, tidligere leder i Selskabet for Oslo Byes Vel, argumenterer for at den lokale dialekten tilsier uttalen «Majorstuen».[10]
I 2010 forsøkte Frogner bydelsutvalg å vedta «Majorstuen» og endelsen «-gaten» som offisielle skrivemåter i bydelen.[11][12] Vedtaket ble senere kjent ugyldig, og gateskiltene med endelsen -a ble beholdt.[13]
Dagens Majorstuen
Området er idag kjent for sitt pulserende byliv, særlig langs handlegaten Bogstadveien. Strøket er preget av leiegårder og forretningsgårder i mur, oppført i 1880- og 1890-årene (murbyen).
Majorstuen fungerer også som et viktig kollektivknutepunkt i Oslo, da alle t-banelinjene, tre sporvognslinjer og fem bussruter passerer stedet.
Navnet Majorstuen er også brukt av et norsk folkemusikkband, som i 2003 mottok Spellemannprisen for sitt debutalbum med samme navn.
Foreningen Oslo Science City har foreslått å omdøpe Majorstuen og Majorstuen stasjon til «Gateway Oslo Science City» som del av planene for utviklingen av Forskningsbyen, som foreningen omtaler som «Oslo Science City» også på norsk.[14] Språkrådet har protestert mot forslaget om engelske stasjonsnavn og mot å erstatte de etablerte stedsnavnene i Majorstuen–Blindern–Gaustad–Ullevål-området.[15] I desember 2021 uttalte direktør Åse Wetås i Språkrådet at navneforslaget «Oslo Science City» er «eit uttrykk for kunnskapsløyse og mangel på respekt for lovverket på språkfeltet».[16]
Referanser
- ↑ Berg, Arno: «Blindernløkkene». St. Hallvard 1953, s. 158–164
- ↑ Statens kartverk, «Milekart» 1797, mil 72 noe-soe, N.S. Darre
- ↑ Berg, Arno: «Blindernløkkene». St. Hallvard 1953, s. 161,163.
- ↑ Gløersen, Jørgen: «Navnet Majorstuen». St. Hallvard 1957, s. 180.
- ↑ «Sentralt stedsnavnregister (vist hos yr.no)». Arkivert fra originalen 29. oktober 2010. Besøkt 23. august 2010.
- ↑ «Sentralt stedsnavnregister (vist hos yr.no)». Arkivert fra originalen 26. oktober 2011. Besøkt 23. august 2010.
- ↑ Sentralt stedsnavnregister, Oslo kommune, Skrivemåte-ID 2597317, undersøkt februar 2013
- ↑ Majorstuen skole Arkivert 26. august 2011 hos Wayback Machine.
- ↑ Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0
- ↑ «Majorstua lever videre». Dagsavisen. 25. mai 2005. Arkivert fra originalen 27. mars 2021. Besøkt 16. februar 2007. «– Jeg mener vi har godt historisk belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen, slik det er i dag, sier Jan Sigurd Østberg, daglig leder av Oslo Byes Vel.»
- ↑ Anders Fjellestad (6. oktober 2010). «Gata blir til gaten». Aftenposten. Besøkt 31. mars 2020.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 25. januar 2013.
- ↑ Haram, Ingrid Vestre (6. oktober 2010). «Frogner får ikke fjerne a-ene». NRK. Besøkt 31. mars 2020.
- ↑ «Vil gi T-banestasjon nytt navn: Oslo Science City stasjon». Aftenposten. 30. november 2021.
- ↑ «Vil gi T-banestasjon ved Forskningsparken engelsk navn: – Helt ubegripelig, sier Språkrådet». Forskerforum. 2. desember 2021.
- ↑ «Blir alt verkeleg tøffare på engelsk?». Språkrådet. 2. desember 2021.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Kart med Majorstuen tegnet inn 1797 Arkivert 6. juli 2015 hos Wayback Machine.