Ivar Trygve Krohn: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 13. mar. 2026 kl. 19:24
| Ivar Trygve Krohn |
|---|
Ivar Trygve Krohn (1883–1960) var en norsk tannlege. Han var sønn av Antonie Marie Owren og redaktør Johan Fredrik Krohn.[1][2] Krohn hadde norsk og amerikansk (Chicago College of Dental Surgery) tannlegeutdanning. Han studerte behandling av soldater med skader i kjeve og munnhule i Tyskland under første verdenskrig.[3] Han var president i Den norske tannlegeforening 1925–1927,[4] og redaktør av foreningens tidsskrift 1920–1923.[5] Han var lærer ved Statens tannlegeinstitutt fra 1921, professor 1932–1953 og rektor ved Tannlegehøyskolen 1945–1953.[6]
Han var medlem av Hønefoss bystyre 1914–1923, og vararepresentant (Høyre) til Stortinget 1922–1924. Han var æresmedlem i den svenske, danske og finske tannlegeforeningen. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1952 og kommandør av den svenske Vasaordenen.[6][7] Dagfin Werenskiold malte i 1953 et portrett av Krohn; det tilhører Universitetet i Oslo.[8]
Krohn ble født 12. januar 1883 og døde 30. april 1960 i Oslo. Han var gift med Ellen Christie.[9][10]
Referanser
- ↑ Holst, R. Sommerfelt (1931). Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: (Cammermeyers bogh.).
- ↑ Fra folkemedisin til folketannrøkt. Lier: Foreningen. 1980. ISBN 8299060818.
- ↑ Hønefoss: byens historie. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. 1915.
- ↑ Kullmann, G. (1934). Den norske tannlægeforening gjennem 50 år 1884–1934. Oslo: Fabritius.
- ↑ Bjerke, Nils (1929). Norges tannlæger. Oslo: Hanche.
- ↑ 6,0 6,1 Borgen, Per Otto (2000). Ringerike: by- og bygdeleksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 8291649065.
- ↑ Haffner, Vilhelm (1922). Stortinget: 1922–1924. Kristiania: Cappelen.
- ↑ Kunst fra 100 rom. Oslo: Universitetet i Oslo. 2008. ISBN 9788299779906.
- ↑ Christie, Helga (1964). Slekten Christie i Norge. Oslo: [H. Christie].
- ↑ Norges tannleger. Oslo: Den norske tannlegeforening. 1998.