Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T04:54:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 04:54
(Ingen forskjell)

nb>Arnegottfred: Lagt inn boktittel om norsk yogaundervisning.

2024-09-26T17:34:24Z

Lagt inn boktittel om norsk yogaundervisning.

Ny side

<onlyinclude>{{Thumb|Padamasana.jpg|En vestlig yogapraktiker i [[lotusstilling]] (''Padamasana'')}}'''Yoga''' er en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de [[India|indiske]] religionene [[buddhisme]] og [[hinduisme]]. I vår tid presenteres yoga i vesten som en ikke-religiøs disiplin for personlig utvikling. Ordet ''yoga'' kommer fra [[sanskrit]] og har ulike betydninger. En betydning av ordet er å ''spenne for'' (som med et [[seletøy]]).

Det finnes flere ulike retninger innen yoga. Klassisk yoga ble oppsummert og kodifisert i [[Patanjali]]s verk ''[[Yogasutra]]'', skrevet før år 500.</onlyinclude>

Betydningen av begrepet ''yoga'' kan defineres på tre ulike nivå<ref>Tredeling og sitat fra Per Kværne og Kari Vogt. ''Religionsleksikon''. Cappelen akademisk forlag, 2002</ref>: den generelle betydningen ''frelsesvei'', den spesielle betydningen: «en kombinasjon av [[meditasjon]] og bestemte kroppsstillinger, pusteøvelser og lignende», og den snevreste betydningen: som «ett av de seks ortodokse filosofiske systemene i hinduismen», kodifisert i ''Yogasutra''.

Yoga beskrives som «et svært mangfoldig fenomen. Tross mangfoldet er det likevel noen fellesnevnere. Yoga handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv, slik at sansebegjær og mental aktivitet faller til ro og til syvende og sist opphører. Målet med yoga er å skape ro, fokus og konsentrasjon, og å oppnå stillhet og uforanderlighet. Som det heter i [[Katha-upanishad]] 6.10-11: ''Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand''.»<ref name="KAJ">Sitat er fra [[Knut A. Jacobsen]]s innledning til boken [[Yoga (bok)|''Yoga'']], 2004</ref>

En person som utøver yoga kalles på sanskrit en ''yogi''.

== Klassisk yoga ==
Yoga er sentralt i den tverreligiøse strømningen [[tantra]] og i ulike greiner av [[hinduisme]] og [[buddhisme]]. De eldste tekstene som nevner yoga er buddhistiske tekster, og de sen-[[vedaene|vediske]] [[Upanishadene]]. Yogapraksisen hadde antagelig sitt opphav «utenfor den vediske tradisjonen, men ble etter hvert en del av denne, om enn mange ganger i et spenningsforhold.»<ref name="KAJ"/> Antagelig ble yoga videreført av asketiske grupper kalt ''shramana'', som både var i opposisjon til og i kulturutveskling med vedaprestene. I hinduismens videreføring av yoga kunne opplevelsen av stillhet og selvutslettelse også oppfattes som forening med en gud.

I hinduismen opererer man med mange ulike former for yoga, blant andre [[jnana-yoga]] (kunnskapens vei), [[karma-yoga]] (handlingens vei), [[bhakti-yoga]] (hengivelsens vei), [[mantra-yoga]] (den hellige lydens vei) [[raja-yoga]] (eller ''sankhya-yoga'', som beskrives i Yogasutra) og [[hatha-yoga]] (den kraftfulle veien), som er en videreføring av Yogasutra i [[Hathayoga-pradipika]]. De fysiske øvelsene som gjerne forbindes med yoga her i Vesten, tilhører retningen ''hatha-yoga''.

Skriftet ''Yogasutra'' er en sammenredigering av flere tidligere yogatradisjoner, og består av fire kapitler, som igjen er videre inndelt i alt 196 sutraer. Her beskrives flere former for yoga: tømming av bevisstheten ([[nirodha]]), askese ([[kriya-yoga]]) og den mest kjente: [[asthanga-yoga|ashtanga-yoga]]. Ashtanga-yoga er et åttedelt system som innebærer
# etisk trening ([[yama]], som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og [[niyama]], som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
# trening av kroppen ([[asana]], som er yogastillinger; og [[pranayama]], som er pusteteknikker)
# trening av bevisstheten ([[pratyahara]], å trekke sinnet tilbake fra sansene ; [[dharana]], som er uanstrengt konsentrasjon; [[dhyana]], meditasjon; og [[samadhi]], lykksalighet).

Yogasutra nevner yogastillinger bare helt overfladisk. Det er først i senere skrifter at mange yogastillinger og annen fysisk praksis slik som renselsesteknikker og pusteteknikker nevnes. Blant de mest kjente er ''[[Hathayoga-pradipika]]'' fra midten av 1300-tallet.

Det er varianter av hatha-yoga som «er kjent og praktisert (oftest som en slags gymnastikk) i vide kretser i vesten under betegnelsen yoga.»<ref>Sitat fra Per Kværne og Kari Vogt. ''Religionsleksikon''. Cappelen akademisk forlag, 2002</ref>

== Det moderne målet: «fysisk og mental sunnhet» ==
Moderne, vestlig yoga har for noen skolers vedkommende tonet ned det mentale/selvutviklende/bevissthetsutviklende aspektet. Vanligvis er man også i disse retningene opptatt av helhet, harmoni og betydningen av forening mellom kropp og sinn (det mentale).

Yogaformer som de nedenfornevnte følger gjerne en eller flere av den klassiske yogaretningenes praksis.

* Ashtanga Vinyasa yoga (Sri K Patthabi Jois)
* Viniyoga (T.K.V. Desikachar)
* Iyengar yoga (B.K.S. Iyengar)
* Sivananda yoga (Swami Sivananda)
* Satyananda yoga (Swami Satyananda)
* Kundalini yoga – tantrisk yoga
* Hatha yoga – samlebetegnelse på blant annet Sivananda og Satyanada yoga eller blandede yogaformer
* Kriya yoga (Paramahamsa Yogananda) (finnes som praksis i Satyananda yoga) kan betraktes som en kundalini yoga
* Bhakti yoga
* Power yoga – vestlig betegnelse på Ashtanga Vinyasa Yoga eller avarter av denne
* Meditativ yoga (Norsk Yogaskole)<ref>{{Kilde bok|tittel=Yogaboken. Bevegelse og pust|etternavn=Holen|fornavn=Are|utgiver=Dyade forlag|år=2009|isbn=978-82-91-40517-9|utgivelsessted=India}}</ref>
I 1990-årene ble det noen steder populært med [[latteryoga]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''[[Yoga (bok)|Yoga]]''. Utvalg og innledende essay av [[Knut A. Jacobsen]] ; oversatt av Knut A. Jacobsen, [[Kåre A. Lie]] og [[Rasmus Reinvang]]. Bokklubbene, 2004. LIII, 337 s. ([[Verdens hellige skrifter]]; 23). ISBN 82-525-5195-5
* Georg Feuerstein. ''Yoga; an Essential introduction to the principles and practice of an ancient tradition''. ISBN 1-57062-142-X
* Georg Feuerstein. ''The Shambala Encyclopedia of YOGA''. ISBN 1-57062-555-7
* [[Mircea Eliade]]. ''Yoga; immortality and freedom''. (1954) ISBN 978-0-691-14203-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130502101259/http://nifab.no/behandlingsformer/flere/yoga Yoga – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)]
* [http://religionsoraklene.no religionsoraklene.no] ([[Knut A. Jacobsen]]: [http://religionsoraklene.no/hvordan-ble-yoga-moderne/ Hvordan ble yoga moderne?])

{{Hinduisme}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Yoga| ]]
[[Kategori:Hinduisme]]
[[Kategori:Alternativ behandling]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:New age]]

Yoga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Arnegottfred: Lagt inn boktittel om norsk yogaundervisning.