https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=XUXU - Sideversjonshistorikk2026-04-21T11:26:24ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=XU&diff=161623&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-21T06:10:27Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 06:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=XU&diff=161622&oldid=prevnb>12u: Korrektur2026-03-26T21:12:59Z<p>Korrektur</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Andre betydninger}}<br />
{{Infoboks organisasjon}}<br />
[[Fil:V1 fall.jpg|150px|miniatyr|I 1944 klarte XU å smugle dokumentasjon om tyskernes V1-flyvende bombe (bilde), ut av Tyskland i Quislings eget fly.]]<br />
<br />
'''XU''' var den største og viktigste allierte [[etterretning]]sorganisasjonen i det okkuperte [[Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Det meste av XUs virksomhet ble holdt hemmelig til 1988.<br />
<br />
== Opprinnelse ==<br />
Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert. Ifølge Sæter & Sæter<ref name="Sæter&Sæter">[http://www.ark.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2929534 Einar Sæter & Svein Sæter: XU : I hemmeleg teneste 1940–1945]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>(2007) var det imidlertid [[Lauritz Sand]], en av dem som var med på å starte XU, som var navngiveren. Under [[første verdenskrig]] hadde Sand arbeidet for britisk etterretning i [[Indonesia]], dengang kalt [[nederlandsk India]]. Her bygde han opp en gruppe som ble kalt XU. [[Svein Sæter]] mener i kapitlet «Viljen til kamp» fra boken ''XU: I hemmeleg teneste 1940–1945''<ref name="sæter&sæter2">XU: I hemmeleg teneste 1940–1945 s. 35</ref> at X står for «unknown» og U for «undercover agent». [[Lars Borke]] mener derimot at X står for «secret» og U for «intelligence».<ref name="borke">Lars Borke: Henry Rinnan. Fattigungen s. 104</ref> I 1940 var [[Lauritz Sand]] ansatt ved [[Universitetet i Oslo]], og de unge studentene i kretsen rundt veteranen formet kjernen i denne gruppen. Da flere av den norske motstandsbevegelsens etterretningsgrupper slo seg sammen tidlig i 1941, fikk Sand gehør for sitt forslag om å bruke det gamle navnet fra forrige krig.<br />
<br />
En annen av XUs medstiftere var [[Arvid Storsveen]], senere organisasjonens leder, som sammen med [[Ivan Th. Rosenqvist]] alt før dannelsen av XU hadde bygget opp et lite etterretningsnett på [[Østlandet]], med forgreninger til [[Vestlandet]].<br />
<br />
Mange av folkene i organisasjonen ble rekruttert fra et elitepreget miljø ved Blindern, [[Universitetet i Oslo]].<ref name="eitinger">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-19998-12/26/6/4.html?id=375564 Eitinger-rapporten, 11.6.4.3]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Gruppen knyttet til seg kontakter over hele Norge, og folk innen [[politiet]], jernbanen og lignende, og samlet informasjon, kart og fotografier over nært samtlige tyske festningsanlegg og styrker.<br />
<br />
== Organisasjon ==<br />
XU bestod av 17 distrikter, som alle hadde sin sjef. De rapporterte via MI2 i Stockholm og direkte til FO2 (Forsvarets Overkommando) i London.<br />
<br />
== Under krigen ==<br />
XU var opprinnelig en del av [[Milorg]], men ble i løpet av 1941–42 skilt ut som en selvstendig organisasjon direkte underlagt FO II og MI II.<ref name="eitinger"/><br />
<br />
Etter at det var etablert et nett over hele det sørlige Norge kom [[Gestapo]] våren 1942 på sporet av organisasjonen. Flere i ledelsen måtte flykte til [[Sverige]], blant dem Storsveen som fortsatte å lede organisasjonen fra utlandet. Arvid Storsveen besøkte imidlertid [[Oslo]] i april 1943, og ble drept i en [[Gestapo]]-felle. Han avslørte imidlertid ikke hvem han var og XU fortsatte under ledelse av [[Øistein Strømnæs]] og [[Anne-Sofie Østvedt]]. Arvids bror Erik Storsveen ble oppnevnt som ny XU-sjef i Stockholm.<ref>{{Kilde bok|tittel=General Rocher-Lunds rapport|etternavn=Rocher-Lund|fornavn=Ragnvalg Alfred|utgiver=Norsk hjemmefrontsmuseum|år=1944}}</ref><br />
<br />
Strømnæs fortsatte å lede XU fra Oslo inntil de tyske styrkene kapitulerte i mai 1945. I tillegg til å forsyne [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] med svært detaljert informasjon om de tyske styrkene i Norge, hadde XU også agenter i [[Tyskland]]; en av de viktigste var den unge studenten [[Sverre Bergh (motstandsmann)|Sverre Bergh]]. Flere av medlemmene var kurerer for [[Paul Rosbaud]], som var en svært viktig agent for britiske [[Secret Intelligence Service]] (MI6) i Tyskland.<br />
<br />
På slutten av krigen hadde XU rundt {{formatnum:1500}} agenter over hele Norge, og hadde utviklet et sofistikert kurérsystem til [[Storbritannia]] via Sverige. Det kunne bli sendt rundt 500 A4-sider hver dag. Mengden med etterretning gjorde at de allierte styrkene hadde god oversikt over tyske styrker i Norge. Denne informasjonen var helt nødvendig ved bombetokt og ville vært uvurderlig ved en mulig alliert invasjon i Norge.<br />
<br />
[[Østfold]] var et av fylkene der XU utviste størst aktivitet. I [[Fredrikstad]] hadde kaptein [[Rolf Graff (1898–1945)|Rolf Graff]] og hans menn i XU-hovedkvarteret i [[Tøihusgaten 45]] i Gamlebyen. Av gruppene i Østfold var den såkalte «PAN-gruppen», ledet av lensmann Harry Bjerkebæk i Berg, den mest aktive. Bjerkebæk ble arrestert av GESTAPO og tok sitt eget liv i cellen i Halden 28. februar 1945.<br />
<br />
Ryeng, Føre og Ravn ga i boken ''Hemmelig Krig i Nord, Historien om XU i Nord-Norge'' informasjon om XUs virksomheter i landsdelen som til tidligere hadde vært lite omtalt.<br />
<br />
== Sentrale medlemmer i XU ==<br />
{{Kolonner}}<br />
* [[Øistein Strømnæs]]<br />
* [[Anne-Sofie Østvedt]], senere Strømnæs<br />
* [[Johan Borse Svensen]], senere Borse<br />
* [[Sønnøv Sem]], senere Borse<br />
* [[Otto Øgrim]]<br />
* [[Kåre Hemsen]]<br />
* [[Astrid Løken]]<br />
* [[Johannes Østvold]]<br />
* [[Harry Bjerkebæk]]<br />
* [[Knut Løfsnes]]<br />
* [[Gunnar Fredrik Kværk]]<br />
* [[Harald Haraldssøn]]<br />
* [[Gunnar Haarstad]]<br />
* [[Lauritz Sand]]<br />
* [[Brynjulf Ottar]]<br />
* [[Sverre Østhagen]]<br />
* [[Ivan Th. Rosenqvist]]<br />
* [[Bjørn Reinertsen]]<br />
* [[Ola Hanche-Olsen]]<br />
* [[Ragnar Lømsland]]<br />
* Karl Kleive<br />
* [[Sven Sømme]]<br />
* [[Birger Dannevig]]<br />
* [[William Dall]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/kristiansund/til-minne-om-william-dall-p%C3%A5-oljens-f%C3%B8dselsdag-17-september|tittel=Til minne om William Dall på Oljens fødselsdag 17. september|besøksdato=2019-05-12|arkiv-dato=2019-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190512102132/http://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/kristiansund/til-minne-om-william-dall-p%C3%A5-oljens-f%C3%B8dselsdag-17-september|url-status=død}}</ref><br />
* [[Arvid Storsveen]]<br />
* Erik Storsveen<br />
* Gunnar Storsveen<br />
* Lars Lund<br />
* Bernt Tollefsen<br />
* Arne Selberg<br />
* Erling Storrusten<br />
* Carl Marius Hillesund{{tr}}<br />
* Kasper Skjeggenes<br />
* [[Sverre Birger Kroken]]<br />
* Bjørn Hagen<br />
* [[Rolv Henden]]<br />
<br />
== Etter krigen ==<br />
XU var som en enhet underlagt et strengt taushetsløfte om at deres virksomhet aldri skulle bli kjent, og ble dermed lite omtalt etter krigen. Dette førte også til at flere XU-medlemmer ble anklaget og dømt for landssvik etter krigen. I 1989 reiste [[Tore Austad]] (H) krav om oppreising og renvaskelse av XUs medlemmer. Forsvarsminister [[Johan Jørgen Holst]] ga dem full honnør og opphevet på dagen deres taushetsplikt.<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Melberg, H. & T. Brynildsen (1988): ''Dobbeltspill. Nazilensmannen som lurte tyskerne. Spiongruppen XU-PAN'', Valdisholm Forlag<br />
* Sæter, E. & Sæter, S. (2007): ''XU: I hemmeleg teneste 1940–45'', 3. utg. [[Oslo]]: [[Det Norske Samlaget]].<br />
* Ryeng, N., Føre, O.C. og Ravn, O. (2009): ''Hemmelig krig i nord. Historien om XU i Nord-Norge'', 1. utg. [[Oslo]]: Orion Forlag.<br />
* [[Gunnar Fredrik Kværk|Kværk, Gunnar Fredrik]] (2006): ''Kværk om XU'', 2. utg., Ekeskogens Forlag. {{ISBN|82-994797-3-8}}<br />
* Fodstad, Bjørg: ''Brystkaramellene- Fra XU til Grini'' Ekeskogen forlag. {{ISBN|82-994797-1-1}}<br />
* Bergh, Sverre og Sæter, Svein (2006): ''Spion i Hitlers rike'' Damm forlag. ISBN 10: 820412361-2, {{ISBN|978-82-04-12361-9}}.<br />
* Borse, Sønnøv Sem (2000): ''Det blir ikke selskap for Emily, en spenningsroman fra Oslo under annen verdenskrig om hvordan det var å leve med XU''. {{ISBN|82-7599-018-1}}<br />
<br />
== Kilder ==<br />
* Berit Lesniak: «Den ukjente spion fra Sulitjelma», ''[[Avisa Nordland]]'', 23. mai 2020<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1177077.ece «Quislings fly brukt i spionkupp»], artikkel i [[Aftenposten]], 12. desember 2005<br />
* [https://web.archive.org/web/20160304132214/http://www.pergjendem.com/?p=494 Per Gjendem: «Den hemmelige e-tjenesten XU»], Historieportal, Pergjendem.com<br />
* [https://web.archive.org/web/20100408040646/http://www.pergjendem.com/?p=2021 Per Gjendem: «XU løst fra tausheten»], Historieportal, Pergjendem.com<br />
<br />
{{Norge under andre verdenskrig}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{Portal|Andre verdenskrig}}<br />
<br />
[[Kategori:XU| ]]<br />
[[Kategori:Norsk etterretning]]</div>nb>12u