Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-01T06:34:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 06:34
(Ingen forskjell)

nb>Kimsaka: /* Kilder */

2020-08-02T18:24:53Z

Kilder

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''William Beardmore''', 1. baron Invernairn, (født [[16. oktober]] [[1856]] i [[Deptford]], [[London]], død [[9. april]] [[1936]] i [[Strathnairn]], [[Inverness-shire]]) var en britisk [[Forretningsmagnat|industrimann]].

== Bakgrunn og virke ==
Beardmore ble født i Deptford i London, hvor hans far, også William Beardmore, jobbet som ingeniør. I 1861 flyttet familien til [[Glasgow]] hvor hans far var med på å grunnlegge Parkhead Forge, et stålverk og leverandør til en voksende skipsbygging og [[jernbane]]industrien i [[Clyde]]. Beardmore ble utdannet ved [[High School of Glasgow]] og [[Ayr Academy]]. Da han var femten år begynte han som [[lærling]] på Parkhead, samtidig som han gikk på kveldsskole ved [[University of Strathclyde|Ayr Academy]]. Da han hadde fullført læretiden i 1877 ble han immatrikulert ved [[Royal School of Mines]] ved [[South Kensington]], London.

Kort tid etter døde hans far, og da den tredje forretningspartneren pensjonerte seg ble Williams onkel Isak eneeier. William ble juniorpartner i 1879, og da hans onkel gikk av med pensjon syv år senere ble han eneeier av bedriften. Han utvidet raskt virksomheten og dannet aksjeselskapet William Beardmore & Company, hvor han selv ble [[formann]] og [[administrerende direktør]], i 1902. i 1899 kjøpte han den verdensberømte hagen til Robert Napier & Sons i [[Govan]], Clyde. I 1900 ble han formann i John I. Thornycroft & Company, firmaet som bygde [[torpedobåt]]er. I 1902 ble han også eier og direktør i våpenfirmaet Vickers og motorprodusenten Arrol-Johnston.

I løpet av årene utviklet han virksomheten til å omfatte produksjon av [[kjøretøy]], [[våpen]], inkludert [[Granat (ammunisjon)|granater]] og [[stridsvogn]]er, [[luftfartøy]], [[luftskip]] og [[motorsykkel|motorsykler]]. Den opprinnelige virksomheten fortsatte å produsere et bredt utvalg av [[stål]]materialer, herunder pansrede materialer, [[støping]], [[aksling]]er, jernbaneutstyr, [[dampkjele]]r og [[hjul]].

I 1900 kjøpte han et område på nordsiden av elven Clyde ved [[Dalmuir]], ved siden av det berømte [[verft]]et til John Brown & Company ved [[Clydebank]]. Dette området utviklet han til et av de største og mest moderne verftene i verden, men nedgangen i skipsbyggingen i etterkrigstiden førte til at verftet ble stengt ned i 1936.

Blant skipene som ble bygget av Beardmore var SS «Warilda», senere [[HMAT «Warilda»]], for Adelaide Steamship Company, slagskipet [[HMS «Conqueror»]], slagskipet [[HMS «Ramillies»]] og [[hangarskip]]et [[HMS «Argus»]].

Beardmore sponset [[Ernest Henry Shackleton]]s [[antarktis]]ke [[Nimrod-ekspedisjonen|ekspedisjon]] i 1907, og fikk [[Beardmorebreen]] oppkalt etter seg. Han var medlem av Royal Institution of Naval Architects, Institution of Mechanical Engineers, Iron and Steel Institute, og Institution of Shipbuilders and Engineers in Skottland. Han var også formann for Industrial Welfare Society.

Han ble adlet som [[baronett]] i 1914 og opphøyet til Baron Invernairn ved nyttår 1921. William Beardmore døde i sitt hjem i Strathnairn, Inverness-shire av [[hjertesvikt]] 9. april 1936, 79 år gammel.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Biografi, ''[[Dictionary of National Biography|Oxford Dictionary of National Biography]]''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Beardmore, William}}
[[Kategori:Britiske forretningsfolk]]
[[Kategori:Britiske baroner og baronesser]]
[[Kategori:Personer fra London]]

William Beardmore - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kimsaka: /* Kilder */