https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Wilhelm_DiltheyWilhelm Dilthey - Sideversjonshistorikk2026-05-08T23:14:52ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Wilhelm_Dilthey&diff=195122&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-06T17:54:12Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 17:54</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Wilhelm_Dilthey&diff=195121&oldid=prevnb>Toyedrandy på 19. mar. 2026 kl. 19:262026-03-19T19:26:36Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks filosof}}<br />
'''Wilhelm Dilthey''' (1833–1911) var en [[Tyskland|tysk]] filosof, historiker, psykolog, og sosiolog.<br />
<br />
== Biografi ==<br />
Dilthey studerte for [[Kuno Fischer]] ved [[universitetet i Heidelberg]], og for blant andre [[Leopold von Ranke]] ved [[universitetet i Berlin]] der han [[promovering|promovertes]] 1864. Dilthey var professor i filosofi i [[Basel]] (1866), [[Kiel]] (1868), [[Breslau]] (1871) og 1882-1905 i [[Berlin]]. I [[Friedrich Schleiermacher]]s ånd var han en talsmann for [[hermeneutikk]]en, men gjorde ved siden av teorien også bidrag til [[metafysikk]]en, [[etikk]]en, [[filosofiens historie]], [[idéhistorie]]n og [[epistemologi]]en. Dilthey ble gift 1874 med Katharina (født Püttmann), og sammen med broren Karl Dilthey oppholdt han seg sommeren 1889 i Gossensass, hvor de ble kjent med [[Henrik Ibsen]].<br />
<br />
== Vitenskapelig gjerning ==<br />
Hans hovedverk er ''Leben Scheiermachers'' (1870) og ''Einleitung in die Geisteswissenschaften'' (1883). Til sitt studium av Schleiermacher myntet han termen [[den hermeneutiske sirkel]]. Han utgikk fra historiske studier, og gjorde det til sin hovedoppgave å innen den filosofiske tankebygningen skaffe de humanistiske vitenskapene deres rett i forhold til den samtidige ensidig [[naturvitenskap]]lige bygningsretningen. Dilthey regnes ofte som opphavsmannen bak den moderne sondring mellom de naturvitenskapelige og humanistiske vitenskaper. Mens naturvitenskap beskjeftiger seg med forklaring av materielle objekters opptreden i verden, søker menneskevitenskapene å forstå menneskets erfaring av verden.<br />
<br />
Filosofiens grundvalg er, mener Dilthey, selvbevisstheten, hvorigjennom mennesket kommer til bevissthet om sitt enhetlige vesen. Dette kommer til uttrykk i de ulike livssfærene og historiens hendelser. Psykologien blir dermed filosofiens grunndisiplin. Humanioras kunnskapsart skiller seg fra naturvitenskapenes gjennom at det primært gitte innen dets område, er enheten og sammenhengen, ikke det mekaniske mangfoldet. Han har et ambivalent forhold til [[Descartes]], vars [[bevissthetsfilosofi]] han deler, men blander dette med teorier som bygger på [[historisme]], det språklig begrepslige, kulturelle og sosiale, hvorigjennom han legger fram en egenartet livsfilosofi som kom til å få innflytelse for dannelsen av [[fenomenologi]]en, gjennom [[Martin Heidegger]], og den senere eksistensfilosofien. Blant øvrige tenkere som er inspirert av ham finner vi blant annet[[Max Weber]], [[Karl Jaspers]], [[Otto Friedrich Bollnow]], [[Jürgen Habermas]]; den siste kjempet såsom hans efterfølger i den såkalte "[[Positivisme]]usstreit" som utspilte seg i Tyskland på 1960-tallet.<br />
<br />
Dilthey ledet utgivningen av den første fullstendige utgaven av [[Immanuel Kant]]s skrifter, som ble bestilt av vitenskapsakademiet i Berlin.<br />
<br />
== Bibliografi i utvalg ==<br />
* ''Einleitung in die Geisteswissenschaften'', 1883 ([http://gallica.bnf.fr/document?O=N069435 Digitalisad utgåva på tyska, 1922])<br />
* ''Die Entstehung der Hermeneutik'', 1900<br />
* ''Das Erlebnis und die Dichtung'', 1906<br />
* ''Der Aufbau der geschichtlichen Welt in den Geisteswissenschaften'', 1910<br />
* ''Die Typen der Weltanschauung und ihre Ausbildung in den Metaphysischen Systemen'', 1919<br />
* ''Die geistige Welt'' ([http://gallica.bnf.fr/document?O=N069442 Digitalisad])<br />
* ''Jugendgeschichte Hegels und andere Abhandlungen zur Geschichte des deutschen Idealismus'' ([http://gallica.bnf.fr/document?O=N069440 Digitalisad])<br />
* ''Pädagogik. Geschichte und Grundlinie des Systems'' ([http://gallica.bnf.fr/document?O=N069445 Digitalisad])<br />
* ''Studien zur Geschichte des deutschen Geistes. Leibniz und sein Zeitalter, Friedrich der Grosse und die deutsche Aufklärung, das achtzehnte Jahrhundert und die geschichtliche Welt'' ([http://gallica.bnf.fr/document?O=N069439 Digitalisad])<br />
* ''Vom Anfang des geschichtlichen Bewusstseins. Jugendaufsätze und Erinnerungen'' ([http://gallica.bnf.fr/document?O=N069447 Digitalisad])<br />
* ''Zur preussischen Geschichte. Schleiermachers politische Gesinnung und Wirksamkeit'' ([http://gallica.bnf.fr/document?O=N069448 Digitalisad])<br />
* ''Kants Werke'' <br />
* ''Briefwechsel zwischen Wilhelm Dilthey und dem Grafen Paul Yorck von Wartenburg 1877 – 1897'', nyutgåva 1995<br />
* ''Gesammelte Schriften, Bände I bis XXVI. Ab Band XV besorgt von Karlfried Gründer, ab Band XVIII zus. mit Frithjof Rodi, 2006, ISBN 978-3-525-30330-6<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Kilder ==<br />
* P.Lübcke (red.): ''Filosofilexikonet.'' Stockholm: Forum, 1988.<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Dilthey, Wilhelm}}<br />
[[Kategori:Tyske filosofer|Dilthey]]<br />
[[Kategori:Tyske sosiologer]]<br />
[[Kategori:Sosialpsykologer]]<br />
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]<br />
[[Kategori:Personer fra Wiesbaden]]</div>nb>Toyedrandy