nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-09-15T18:27:08Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Warszawa
| motto = ''Contemnit procellas''<br />''Semper invicta''
| land = Polen
| voivodskap = {{Flagg|Masoviske voivodskap|lenke}}
| ordfører = Hanna Gronkiewicz-Waltz
| befolkning_metro = {{formatnum:2879000}}
| grunnlagt = [[13. århundre]]
| bystatus = 1323
| breddegrad = 52.2323
| lengdegrad = 21.0084
| zoom = 5
}}
'''Warszawa'''{{efn|{{IPAudio|Pl-Warszawa.ogg|2=[{{IPA|varˈʂava}}]}}; historisk norsk ''Varsjava''{{tr}} og ''Warschau''}} er hovedstad og største by i [[Polen]]. Byen har status som [[powiat|distriktsnivåby]] og er et viktig senter for kultur, vitenskap, politikk og industri. Warszawa ligger ved elven [[Wisła]], cirka 350 km sør for [[Østersjøen]] og like langt nord for [[Karpatene]]. Sammen med omkringliggende områder utgjør den [[Warszawa-agglomerasjonen]] med {{formatnum:2900000}} innbyggere. Byen, som også er hovedstaden i det [[masoviske voivodskap]], er hjemstedet for rundt 66 institusjoner for høyere utdannelse (blant annet [[Uniwersytet Warszawski]] og [[Politechnika Warszawska]]), over 30 teatre ([[Teatr Wielki (Warszawa)|Nasjonalteateret]], [[Teatr Wielki (Warszawa)|Nasjonaloperaen]] og [[Filharmonia Narodowa|Nasjonalfilharmonien]]), samt mange industriselskaper innen blant annet stålproduksjon, elektroteknikk og bilindustri. Warszawas gamleby er skrevet inn på [[Verdensarven|UNESCOS liste over verdens kulturarv]].

Byen er internasjonalt kjent for å ha gitt navnet til [[Warszawapakten]], [[Warszawakonvensjonen]] og [[Warszawatraktaten]].

== Historie ==
[[Fil:Royal castle.jpg|miniatyr|venstre|[[Kongeslottet i Warszawa]].]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-695-0423-13, Warschauer Aufstand, flüchtende Zivilisten.jpg|miniatyr|venstre|Befolkning fordrevet av tyske soldater under [[Warszawaoppstanden]] i 1944.]]

Navnet Warszawa kommer fra eiendomsformen til navnet ''Warsz'' (kortformen til navnet ''Warcisław''), altså ''Warszowa'' eller ''Warszewa''. Folkeetymologi avleder derimot navnet fra en populær legende om fiskeren ''Wars'' og [[[sirene (mytologi)|sirenen]] ''Sawa'' i elva [[Wisła]].

Warszawa gjør seg gjeldende blant Europas hovedsteder ikke for sin størrelse, alder eller skjønnhet, men snarere for sin uforgjengelighet. Byen sammenlignes ofte med en [[Fugl Føniks]] som gang på gang har gjenoppstått fra askene. Etter å ha lidd enorm skade under krigene med Sverige og [[Preussen]] 1655–1656, ble den igjen overfalt i 1794, da den russiske armeen massakrerte bydelen Pragas befolkning. Warszawas mest bemerkelsesverdige overlevelse var allikevel gjenoppstandelsen etter nærmest fullstendig ødeleggelse under [[andre verdenskrig]].

Byen fikk byrettigheter (Magdeburg-rettigheter) i 1334. Den ble sete for hertugen av [[Masovia]], og i 1596 ble den hovedstad for det svenske [[Huset Vasa|Vasa-dynastiet]] som hersket over [[Polen-Litauen]]. Byen har gjennom historien vært okkupert av mange naboland, deriblant Sverige, Tyskland og Russland.

== Andre verdenskrig ==
Andre verdenskrig begynte da tyske styrker [[Invasjonen av Polen|invaderte Polen]] 1. september 1939. Tyske panserstyrker nådde av Warszawa 9. september og byen ble også angrepet av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] inntil kapitulasjon 27. september. Sovjetiske styrker invaderte Polen fra øst slik at landet ble delt. Sovjetiske styrker besatte det som da var det østlige Polen, kalt ''Kresy'' på polsk; sovjetiske myndigheter kalte området for Vest-Hviterussland og Vest-Ukraina. Omkring 1 million polske borgere ble fordrevet fra Kresy. Warszawa havnet i området som den tyske okkupasjonsmakten administrerte som [[Generalguvernementet]].<ref name="Joes20072">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt2jckq0|tittel=Urban Guerrilla Warfare|etternavn=Joes|fornavn=Anthony James|dato=2007|utgiver=University Press of Kentucky|doi=10.2307/j.ctt2jckq0.4}}</ref><ref name=":26">{{Kilde artikkel|tittel=Kazimierz Sosnkowski as Commander in Chief: The Government-in-Exile and Polish Strategy, 1943-1944|publikasjon=The Journal of Military History|doi=10.1353/jmh.2006.0194|url=https://muse.jhu.edu/article/200050|dato=2006|fornavn=Matthew R|etternavn=Schwonek|serie=|språk=en|bind=70|hefte=3|sider=743–780|issn=1543-7795|besøksdato=2024-07-07}}</ref>

=== Warszawa under tysk okkupasjon ===
Okkupasjonsmakten planla at Warszawa skulle ha en liten rolle innenfor Generalguvernementet, og [[Kraków]] ble gjort til hovedstad for okkupanten. En tysk arkitekt skisserte en ny byplan for Warszawa, med mindre bebygd område.{{Sfn|Davies|2005|s=110}} Til forskjell fra [[Lublin]] og Krakow ble det ikke anlagt konsentrasjonsleir ved byen, men i 1942 ble det etablert en liten leir, KZ Warschau, i et avstengt kvartal i byen.{{Sfn|Davies|2005|s=112}} Byens store jødiske befolkning ble stuet sammen i [[Getto|gettoen]] opprettet i 1940<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://sk.sagepub.com/reference/activism|tittel=Encyclopedia of Activism and Social Justice|etternavn=Anderson|fornavn=Gary|etternavn2=Herr|fornavn2=Kathryn|dato=2007|utgivelsessted=Thousand Oaks, California|kapittel=Warsaw Ghetto Uprising|doi=10.4135/9781412956215}}</ref> (ifølge [[Norman Davies]] ble gettoen påbegynt sent i 1939). To store områder i sentrum ble skiltet med «Nur für Deutsche» (bare for tyske) hvor blant annet Gestapo og den sivile administrasjonen holdt til.{{Sfn|Davies|2005|s=113-114}}

Det var opp mot 20 militære baser og 100 politistasjoner inne i byen. Den militære forlegningen var dimensjonert for {{formatnum:36000}} soldater; sommeren 1944 var antallet soldater halvert. Da innbyggerne i 1943 i økende grad trosset okkupasjonsmakten, svarte denne med kollektive avstraffelser med flere arrestasjoner og massehenrettelser på gatene.{{Sfn|Davies|2005|s=113-114}} Øverste leder for [[Schutzstaffel]] (SS), [[Heinrich Himmler]], forfremmet i mars 1944 Paul Otto Geibel, og gjorde han til SS- og politisjef (SSPF) for Warszawa-distriktet til erstatning for [[Franz Kutschera]] som ble drept i et attentat. I 1943 ble Generalguvernementet erklært for partisanpreget område noe som innebar at det kom under SS' jurisdiksjon.<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref>

=== Warszawagettoen ===
[[Warszawagettoen]] ble opprettet 16. oktober 1940. På det meste bodde rundt {{formatnum:400000}} mennesker der, rundt 30 % av Warszawas befolkning. Gettoen utgjorde 3 % av byens areal.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=https://sk.sagepub.com/reference/activism|tittel=Encyclopedia of Activism and Social Justice|etternavn=Anderson|fornavn=Gary|etternavn2=Herr|fornavn2=Kathryn|dato=2007|utgivelsessted=Thousand Oaks, California|kapittel=Warsaw Ghetto Uprising|doi=10.4135/9781412956215}}</ref> Det var overvekt av kvinner, barn og eldre menn i gettoen.<ref name="Joes2007">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt2jckq0|tittel=Urban Guerrilla Warfare|etternavn=Joes|fornavn=Anthony James|dato=2007|utgiver=University Press of Kentucky|doi=10.2307/j.ctt2jckq0.4}}</ref> I januar 1943 gjorde jødene i Warszawagettoen motstand, og gjemte seg da okkupasjonsmakten begynte å deportere de gjenværende jødene. Det ble fullt opprør i gettoen fra 19. april 1943 da okkupasjonsmakten sendte inn styrker for å gjennomføre deportasjoner til drapsleirene.<ref name=":02" /><ref name=":1">Edelheit, A. (2018). ''History of the Holocaust: a handbook and dictionary.'' Routledge.</ref><ref name="Medykowski">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harvest Festival (Erntefest)—Extermination of the Remaining Jews in the District of Lublin|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv75d8v5.13|utgiver=Academic Studies Press|oppslagsverk=Macht Arbeit Frei?|dato=2018|besøksdato=2024-04-06|isbn=978-1-61811-596-6|side=273–291|doi=10.2307/j.ctv75d8v5.13|fornavn=Witold Wojciech|etternavn=Mędykowski}}</ref>

Jødene i gettoen hadde fått våpen blant annet fra motstandsbevegelsen. SS-Gruppenführer [[Jürgen Stroop]] ledet den tyske nedkjempelsen av opprøret, med en styrke på over {{formatnum:3000}} mann. Opprøret i gettoen endte 16. mai, da Tlomacki-synagogen ble sprengt. Stroop og hans mannskap satte fyr på kvartal etter kvartal, og de skjøt på alle som beveget seg. Opprøret var godt merkbart i andre deler av byen i form av røyk, flammer, skyting og skrik. Omkring {{formatnum:20000}} av innbyggerne ble drept, og {{formatnum:16000}} overlevende ble sendt til den tyske tilintetgjørelsesleiren [[Treblinka]]. En del hundre overlevende fra gettoen deltok i oppstanden året etter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Warsaw Ghetto: A Shattered Window on the Holocaust|publikasjon=The History Teacher|doi=10.2307/494023|url=https://www.jstor.org/stable/494023|dato=1980|fornavn=Barbara Stern|etternavn=Burstin|serie=|bind=13|hefte=4|sider=531–541|issn=0018-2745|besøksdato=2024-06-15}}</ref><ref name="Joes2007" />{{Sfn|Davies|2005|s=214}}

=== Warszawaoppstanden ===
Under andre verdenskrig var Warszawa i 1944 skueplass for [[Warszawaoppstanden]], som varte i 63 dager. Under oppstanden kjempet den polske undergrunnshæren for å befri hovedstaden fra de tyske okkupantene. Den første uken gikk det hardest ut over forstedene [[Wola]] og [[Ochota]] på vestsiden av byen, enda de var uten militær betydning og bestod av boligkvarterer med innslag av fabrikker, offentlige bygg og sykehus. Under fremrykningen til [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|SS-brigade «Dirlewanger»]] og [[Kaminski]] mot sentrum, gikk disse løs på sivilbefolkningen i stedet for på hjemmestyrkene som faktisk beskjøt dem. I 5–6 dager ble sivile i et antall av minst {{formatnum:40000}} drept – noen slept ut på gaten og stukket i hjel med bajonetter; en stor flokk ble jagd inn på en kirkegård og meid ned med maskingevær; sykehuspasientene ble drept i sengene sine; gravide kvinner buksprettet og partert; barna hakket i småbiter. Husene ble deretter brent ned.<ref>Norman Davies: ''Europe at War'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, {{ISBN|978-82-05-37623-6}}</ref>

Som følge av massiv gjengjeldelse fra tyskerne og deres allierte tropper, mistet over {{formatnum:250000}} mennesker livet, mer enn ved bombingen av Hiroshima og Nagasaki tilsammen. Byen ble systematisk ødelagt. Den sovjetiske [[Den røde armé|Røde armé]] unnlot med hensikt å unnsette byen, historikeren [[Norman Davies]] beskriver det som «i bunn og grunn var den et sent eksempel på et de facto samarbeid mellom nazister og sovjetere». Den gjenlevende polske befolkning ble internert i tyske leirer frem til en ny okkupasjon i Den røde armés regi.<ref>Davies, 2008, s. 330–331</ref><ref>Davies, 2008, s. 336–337</ref> Mange av de historiske gatene, bygningene og kirkene er siden blitt gjenoppbygd.

==== Ødeleggelse av byen ====
Etter at de av Warszawas befolkning som hadde overlevd oppstanden var blitt fordrevet, begynte tyske styrker på Hitlers ordre å ødelegge det som var igjen av byen. Egne tyske avdelinger ødela kulturminner, fabrikker, andre bygninger, infrastruktur og boliger.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.7591/j.ctv177td9b|tittel=Remembering Occupied Warsaw: Polish Narratives of World War II|etternavn=Tucker|fornavn=Erica L.|dato=2011|utgiver=Cornell University Press|isbn=978-0-87580-655-6|doi=10.7591/j.ctv177td9b.10}}</ref><ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Living on the ashes: Collective representations of Polish–Jewish history among people living in the former Warsaw Ghetto area|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2010.01.002|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275110000235|dato=2010-08-01|fornavn=Adrian|etternavn=Wójcik|etternavn2=Bilewicz|fornavn2=Michał|etternavn3=Lewicka|fornavn3=Maria|serie=4|bind=27|sider=195–203|issn=0264-2751|besøksdato=2024-06-19}}</ref> Spesielle grupper av ingeniørsoldater ble sendt gjennom hele byen for å brenne og rive ned det som var igjen, bygning for bygning. Av 957 verneverdige bygninger ble 782 helt ødelagt og 141 delvis ødelagt, kun 35 var intakte etter raseringen.<ref name="Kay2021">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1z9n1qs|tittel=Empire of Destruction: A History of Nazi Mass Killing|etternavn=Kay|fornavn=Alex J.|dato=2021|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-23405-3|doi=10.2307/j.ctv1z9n1qs.21}}</ref><ref name="Niemczyk">{{Kilde artikkel|tittel=City Profile — Warsaw (Warszawa)|publikasjon=Cities|doi=10.1016/s0264-2751(98)00024-9|url=https://doi.org/10.1016/S0264-2751(98)00024-9|dato=1998|fornavn=Maria|etternavn=Niemczyk|serie=|bind=15|hefte=4|sider=301–311|issn=0264-2751|besøksdato=2024-06-19}}</ref> Materielle ødeleggelser omfattet 25 kirker (deriblant [[Allehelgenskirken i Warszawa|Allehelgenskirken]]), 14 bibliotek (blant annet Nasjonalbiblioteket), 81 grunnskoler, 64 høyskoler, [[Universitetet i Warszawa]] og [[Det tekniske universitet i Warszawa]]. Vannforsyning, strøm, telefonsystem og jernbane var ødelagt; kulturinstitusjoner som museer, teatre og bibliotek ble ødelagt; spesielle ryddenheter (''Räumungsstab'') tok med seg blant annet malerier, skulpturer, altertavler og historiske våpen.<ref name="Kay2021" /><ref name=":162">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref>

==== Gjenreising ====
Opprydning etter ødeleggelsene og gjenoppbygging begynte kort tid etter at sovjetiske styrker inntok byen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070100001|tittel=Øst-Europa|forlag=Gyldendal|isbn=8205173052|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091504055|tittel=Øst-Europas Hvem hva hvor|forfatter=Dau, Mary|forlag=Schibsted|isbn=8251613574|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Det ble diskutert å forlate den ødelagte byen og gjenoppbygge den et annet sted. Blant annet i eksilmiljøet i Storbritannia ble det diskutert om Gamlebyen (polsk: ''Stare Miasto'') overhode skulle bygges opp igjen og modernistisk orienterte arkitekter foreslo å benytt anledningen til å reise en moderne by på ruinene. Innbyggerne begynte nokså spontant å rydde gatene og det ble satt i gang innsamling av penger for å betale for gjenreising av Gamlebyen.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=People's Warsaw / Popular Warsaw|publikasjon=Journal of Design History|url=https://www.jstor.org/stable/1316132|dato=1997|fornavn=David|etternavn=Crowley|serie=|bind=10|hefte=2|sider=203–223|issn=0952-4649|besøksdato=2024-06-18}}</ref> I forbindelse med gjenreisingen ble det utført arkeologiske undersøkelser på stedet.<ref name="Niemczyk2">{{Kilde artikkel|tittel=City Profile — Warsaw (Warszawa)|publikasjon=Cities|doi=10.1016/s0264-2751(98)00024-9|url=https://doi.org/10.1016/S0264-2751(98)00024-9|dato=1998|fornavn=Maria|etternavn=Niemczyk|serie=|bind=15|hefte=4|sider=301–311|issn=0264-2751|besøksdato=2024-06-19}}</ref>

Det ble et hardere politiske klima på slutten av 1940-årene, og i 1949 satte presidenten i gang en seks-års-plan for gjenreising av byen; med dette ble gjenreisningsarbeidet lagt inn i kommandostrukturen i landets [[planøkonomi]]. I Polen ble [[sosialrealisme]] den offentlige stilretning for [[arkitektur]]. Warszawa bød på en god mulighet for det nye regimet til å vise seg frem og skape et samfunn for fremtiden. Gjenreisingen av Warszawa ble feiret med nasjonal stolthet.<ref name=":12" /> Spor av oppstanden og raseringen var fortsatt synlig noen steder i byen i 1950-årene.<ref name=":163">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref>

Gamlebyen ble gjenoppbygget så nøyaktig som mulig med kirker, slott og bymur. Utenfor gamlebyen ble det reist en moderne storby med høyhus og brede avenyer.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082309561|tittel=Polen|forfatter=Faarlund, Thorbjørn|forlag=Aschehoug|isbn=8203081657|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> Planer om å anlegge [[Tunnelbane|metro]] ble sløyfet på grunn av dårlige grunnforhold. Den moderne byen ble utformet etter sosialistiske ideer.<ref name="Niemczyk2" />

De gjenreiste bygningene og fasadene i Gamlebyen er stort sett ikke slik bygningen var rett før krigen. Istedet ble bygningenes og områdets utseende undersøkt i kildene, og de gjenreiste byggene ble utformet på en representativ måte for byggets og stedets historie. Boligbygg og kontorbygg fikk et moderne interiør, mens kirker og museer fikk et historisk interiør.<ref name="Niemczyk2" /> Ødeleggelsene var så omfattende at man for gjenoppbyggingen av den historiske delen av Warszawa tok blant annet i bruk malerier av byen fra 1700-tallet, av de to italienske kunstnerne [[Marcello Bacciarelli]] og [[Bernardo Bellotto|Canaletto den yngre]].

I 1980 ble Gamlebyen oppført på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kulturminner]].<ref name="Niemczyk2" />

== Bygninger ==
[[Gamlebyen i Warszawa]] (polsk Stare Miasto) er det eldste historiske distriktet i den polske hovedstaden og en av byens viktigste turistattraksjoner. Gamlebyen ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1980, som et eksempel på en nesten fullstendig gjenoppbygning av et historisk kulturminneområde, etter ødeleggelsene under andre verdenskrig.
De viktigste severdighetene i Gamlebyen er [[Slottsplassen i Warszawa|Slottsplassen]] med [[Kongeslottet i Warszawa|Kongeslottet]], [[Sigismundsøylen]] og [[Kobbertakspalasset]], [[Gamlebytorget i Warszawa|Gamlebytorget]] med mursteinshus, [[Bymurene i Warszawa|Bymurene]] med [[Portfestningen i Warszawa|Portfestningen]], [[St. Johannes døperens katedral i Warszawa|St. Johannes døperens katedral]], [[Jesuittkirken i Warszawa|Jesuittkirken]] og [[St. Martin kirke i Warszawa|St. Martin kirke]].

Noen øvrige kirker i Warszawa er [[St. Florian og St. Mikael katedralbasilika]], [[St. Anna kirke i Warszawa|St. Anna kirke]], og [[St. Aleksander kirke i Warszawa|St. Aleksander kirke]]. [[St. Aleksander Nevskij-katedralen i Warszawa|St. Aleksander Nevskij-katedralen]] var en katedral som stod kun 15 år før den ble revet ned i 1924–1926. En av de rikeste magnatresidenser i Warszawa var [[Branicki-palasset]] i nærheten av Kongeslottet.

== Transport ==
Byen betjenes av to flyplasser:
* [[Frédéric Chopin lufthavn Warszawa-Okęcie]], i bydelen Okęcie i Warszawa, åpnet i 1934
* [[Warszawa-Modlin lufthavn]] ble åpnet i juli 2012

== Vennskapsbyer ==
{{Kolonner}}
* {{Flagg|Kasakhstan}} [[Astana]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Berlin]]
* {{Flagg|Ungarn}} [[Budapest]]
* {{Flagg|USA}} [[Chicago]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Düsseldorf]]
* {{Flagg|Russland}} [[Groznyj]]
* {{Flagg|Nederland}} [[Haag]]
* {{Flagg|Japan}} [[Hamamatsu]]
* {{Flagg|Vietnam}} [[Hanoi]]
* {{Flagg|Kina}} [[Harbin]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Île-de-France]]
* {{Flagg|Ukraina}} [[Kyiv]]
* {{Flagg|Russland}} [[Moskva]]
* {{Flagg|Brasil}} [[Rio de Janeiro]]
* {{Flagg|Latvia}} [[Riga]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Saint-Étienne]]
* {{Flagg|Russland}} [[St. Petersburg]]
* {{Flagg|Sør-Korea}} [[Seoul]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Istanbul]]
* {{Flagg|Taiwan}} [[Taipei]]
* {{Flagg|Israel}} [[Tel Aviv-Jaffa]]
* {{Flagg|Canada}} [[Toronto]]
* {{Flagg|Litauen}} [[Vilnius]]
* {{Flagg|Østerrike}} [[Wien]]

== Kjente personer fra Warszawa ==
* [[Mordechai Anielewicz]] (1919–1943), leder for oppstanden i Warszawas ghetto
* [[Eugeniusz Bodo]] (1899–1943), sanger og skuespiller
* [[Zbigniew Brzeziński]] (1928–2017), politisk rådgiver for USAs president [[Jimmy Carter]]
* [[Frédéric Chopin|Fryderyk Chopin]] (1810–1849), pianist og komponist
* [[Marie Curie|Maria Skłodowska-Curie]] (1867–1934), kjemiker, fysiker, to ganger nobelprisvinner
* [[Lucyna Ćwierczakiewiczowa]] (1829–1901), kokk og forfatter (de populære polske kokebøker)
* [[Edward Flatau]] (1868–1932), grunnlegger av den polske neurologi
* [[Witold Gombrowicz]] (1904–1969), forfatter og dramatiker
* [[Abraham Joshua Heschel]] (1907–1972), jødisk teolog og filosof
* [[Agnieszka Holland]] (født 1948), filmregissør
* [[Adam Jarzębski]] (1590–1649), forfatter (første Warszawaguide)
* [[Jacek Kaczmarski]] (1957–2004), dikter og forfatter
* [[Lech Kaczyński]] (1949–2010), president og politiker
* [[Ryszard Kapuściński]] (1932–2007), forfatter og journalist
* [[Krzysztof Kieślowski]] (1941–1996), filmregissør
* [[Krzysztof Komeda]] (1931–1969), komponist, pioner innen frijazz
* [[Janusz Korczak]] (1879–1942), forfatter, jurist
* [[Ryszard Kukliński]] (1930–2004), CIA-spion under den kalde krigen
* [[Kazimierz Kuratowski]] (1896–1980), matematiker
* [[Janusz Kusociński]] (1907–1940), atlet, olympisk mester
* [[Tamara de Lempicka]] (1898–1980), maler
* [[Witold Lutosławski]] (1913–1994), komponist
* [[Benoît Mandelbrot]] (1924–2010), matematiker
* [[Icchok Lejb Perec]] (1851–1915), jiddisk forfatter og dikter
* [[Wlasyslaw Pilars de Pilar]] (1874–1952), dikter, professor i litteratur
* [[Bolesław Prus]] (1847–1912), forfatter
* [[Adam Michnik]] (født 1946), redaktør for avisen [[Gazeta Wyborcza]]
* [[Władysław Reymont]] (1867–1925), forfatter, nobelprisvinner
* [[Jerzy Rybicki]] (født 1953), bokser, olympisk mester
* [[Wacław Sierpiński]] (1882–1969), matematiker
* [[Isaac Bashevis Singer]] (1902–1991), forfatter, nobelprisvinner
* [[Antoni Słonimski]] (1895–1976), dikter
* [[Stefan Starzyński]] (1893–1943), Warszawas president 1934–1939, drept i tysk konsentrasjonsleir i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]
* [[Stanisław Staszic]] (1755–1826), geistlig, filosof, forfatter, tolk
* [[Władysław Szpilman]] (1911–2000), komponist
* [[Stanisław Ignacy Witkiewicz]] (''Witkacy'') (1885–1939), forfatter og maler
* [[Janusz Zajdel]] (1938–1995), science-fiction-forfatter
* [[Ludwik Zamenhof]] (1859–1917), oppfinneren av språket [[Esperanto]]

== Se også ==
* [[Warszawa-gettoen]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Norman Davies|Davies, Norman]]: ''Europa i krig : 1939–1945 : ingen enkel seier'', Gyldendal, 2008, {{ISBN|978-82-05-38330-2}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Warsaw}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Warszawa| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 1200-tallet]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1323]]

Warszawa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 16:12
(Ingen forskjell)