https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Von_Neumann-arkitekturVon Neumann-arkitektur - Sideversjonshistorikk2026-06-10T01:57:07ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Von_Neumann-arkitektur&diff=108283&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-27T03:59:01Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 03:59</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-108282:rev-108283 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Von_Neumann-arkitektur&diff=108282&oldid=prevnb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}2023-11-23T06:37:44Z<p>bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:VonneumanNor.jpg|right|thumb|280px|Von Neumann-arkitekturen]]<br />
'''Von Neumann-arkitektur''' er en måte å designe [[datamaskin]]er hvor både ''instruksjoner'' og ''data'' ligger i samme minneenhet. Prosessoren er også separat fra minneenheten. Begrepet stammer fra [[1945]] og matematikeren [[John von Neumann]].<br />
<br />
Den amerikanske forskeren von Neumann foreslo i 1945/46 en ny design på regnemaskiner. Han foreslo en arkitektur som besto av følgende deler:<br />
<br />
* Et arbeidslager som skulle inneholde både data og instruksjoner på binær form<br />
* En aritmetisk/logisk enhet som kunne utføre en del matematiske og logiske operasjoner<br />
* En kontrollenhet som tolket instruksjonene i minnet og sørget for at de ble utført<br />
* Inn/ut-enheter som sørger for kommunikasjon mellom bruker og kontrollenhet<br />
<br />
Alle moderne datamaskiner bruker denne arkitekturen den dag i dag. I 1952 sto den første von Neumann-maskinen ferdig, og den moderne digitale datamaskinen var født. Denne maskinen het IAS. Minnet til maskinen besto av 1000 ord som hver var 40 bits. Minnet inneholdt binære koder som enten kunne tolkes som data eller som<br />
instruksjoner.<br />
<br />
Navnet «von Neumann-arkitektur» er blitt nevnt som eksempel på [[Matteuseffekten]], der den mest kjente medarbeideren får all æren for arbeid i et prosjekt med flere deltakere.<ref name=S1/> <br />
<br />
==Referanser==<br />
<br />
<references><br />
<br />
<ref name=S1>Joseph F. Grcar: ''John von Neumann's analysis of Gauss elimination and the origin of modern numerical analysis''. SIAM Review, vol.53, no.4 (Desember 2011), s.607-682</ref><br />
<br />
</references><br />
<br />
{{stubb}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
[[Kategori:Datamaskinarkitektur]]<br />
[[Kategori:Informatikkens historie]]</div>nb>JhsBot