Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T20:45:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 20:45
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

2023-03-28T09:01:45Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

Ny side

[[Fil:Lune_Grand_Palais_-_Velleda._Effet_de_lune_-_Jules_Lenepveu_-_without_border.jpg|thumb|Volven Veleda, som Jules Lenepveu tenkte seg henne.]]
[[Fil:Saxo Grammaticus - Frederik Winkel Horn - Louis Moe (1898) bsb00073337 00284.jpg|thumb|''[[Volve]]'' - illustrasjon av [[Louis Moe]] til [[Saxo]]s [[Gesta Danorum|danmarkskrønike]], 1898.]]
En '''volve''' (alternativt ''vala'', ''spákona'') ([[norrønt]]: ''vǫlva'' = stavbærerske<ref>[https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/religion-og-verdensbilder/0818-seid-vikingenes-mektige-trolldomskunst.html «Seid», Norgeshistorie]</ref>) er i [[norrøn mytologi]] både en kvinnelig kultleder som opptrer i flere [[myte]]r, en utøver av [[seid]] og tillagt [[spådom]]sevner. Frem til [[kristendommen]]s innførelse var det stor respekt for volvene, men senere ble de forbundet med [[svart magi|skadevoldende magi]]. [[Vaner|Vanene]] rådet for seid og fruktbarhet, og da [[Frøya (gudinne)|Frøya]] var av vaneætt, var det hun som lærte opp [[Odin]]. I ''[[Ynglingatal]]'' kalles hun «[[blot]]gydje».<ref>Magerøy, Hallvard; Næss, Ellen Marie: «Frøya» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. januar 2022 fra [https://snl.no/Fr%C3%B8ya]</ref>

I [[vikingtiden]] var volvene de fremste [[religion]]sfortolkerne. Det mest kjente eksempelet på en volves spådom er [[eddadikt]]et ''[[Voluspå]]'', «volvens spådom». En volve var oftest en eldre [[kvinne]] som var løsrevet fra den strenge familietilknytningen som normalt definerte kvinnenes plass i [[ættesamfunn]]et.

I ''[[Eirik Raudes saga]]'' fra rundt 1200 beskrives i 4. kapittel volven Torbjørg på [[Grønland]]. Hun ble kalt «Lille-volven» og beskrives som [[spåkone]]. Om vinteren dro hun rundt og gjestet folk som ville kjenne fremtiden og hvordan året ville bli. Storbonden Torkel ville ha greie på når [[uår]]et i 999 tok slutt. Sagaen beskriver hvordan en volve ble mottatt når hun kom til gårds: Det ble reist et høysete for henne og lagt puter på som var stoppet med hønsefjær. Hun fikk servert [[grøt]] av [[geit]]emelk og en rett av hjerter av hvert av de dyrene på gården. Torbjørg spurte om noen av kvinnene kunne synge ''vardlokker'', og husfruen Gudrid forklarte hun ikke hadde lært [[trolldom]], men at hennes fostermor på [[Island]] hadde lært henne en sang som ble kalt ''vardlokker''. Gudrid regnet seg som kristen og var i tvil om hun burde synge en slik sang, men Torbjørg forsikret henne at hun ikke ville bli noen dårligere kvinne av den grunn. Gudrid fremførte da sangen på vakreste vis, og volven forsikret at mange [[ånd]]er hadde strømmet til, så nå kunne hun si at uåret ville være over til våren. Hun lovet også Gudrid en etterslekt å være kry av. Deretter gikk mennene en etter en bort til volven og fikk svar på sine spørsmål, og de fleste spådommene hennes skal ha vist seg å slå til. Torbjørg dro videre for å gjeste nabogården, og våren 1000 ble været snart bedre, slik hun hadde spådd.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Vinland] ''[[Eirik Raudes saga]]'', kap. 4, [[Gustav Storm]]s oversettelse</ref>

I noen [[ritual]]er slo volven på [[tromme]], et kjent innslag i [[shamanisme]]. En volve kunne utføre ritualene sine i ensomhet, ved såkalt ''útiseta'' («utesitting») der volven satt i nattemørket i et veikryss eller på en jordfast stein.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26686/pahle_master.pdf?sequence=1 Marianne Pahle: «Da galder ble ulovlig» (s. 66), masteravhandlling, UiO 2008]</ref> Begrepet er kjent fra en islandsk [[lovtekst]] fra 1200-tallet, der ''útiseta at vekja tröll upp ok fremja heiðni'' («utesitting for å vekke opp [[troll]] og praktisere [[hedenskap]]») forbys med trussel om [[dødsstraff]]. Ingen kilder tyder på at noen risikerte straff for dette før ut på 1600-tallet, i forbindelse med [[hekseprosessene]].<ref>[https://books.google.no/books?id=n06nbwFmJHcC&pg=PA62&lpg=PA62&dq=%C3%BAtiseta+at+vekja+tr%C3%B6ll+upp+ok+fremja+hei%C3%B0ni&source=bl&ots=cNgnVYJoT8&sig=ACfU3U0eiitbJkRTsC2VHwc8prYM_1xogw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjlg4fy9Kn1AhXCQvEDHUrSA88Q6AF6BAgSEAM#v=onepage&q=%C3%BAtiseta%20at%20vekja%20tr%C3%B6ll%20upp%20ok%20fremja%20hei%C3%B0ni&f=false Jenny Blain: ''Nine Worlds of Seid-magic: Ecstasy and Neo-shamanism in North European Paganism'']</ref>

Odin selv manet frem en død volve i [[eddadikt]]et ''[[Balders drømmer]]'' for å hente kunnskap om fremtiden. Plyndringen av kvinnegravene på [[Jøa]] i [[Nord-Trøndelag]] og Holmedal i [[Fjaler]] kort tid etter haugleggingen kan skyldes at kvinnene har vært volver. Både gravgods og de døde er fjernet,<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26673/Masteroppgave_Haugbrott.pdf?sequence=2 Rune Soma: ''Haugbrott og herskermakt'' (s. 34), UiO høsten 2007]</ref> som om rester av kvinnene og eiendelene deres ble tenkt å romme noe av deres antatte magiske evner. I den eldre [[Frostatingsloven]]s [[kristenretten|kristenrett]] sies det at «[[mord]], trolldom, spådommer og utesitting for å vekke opp [[troll]] og fremme [[hedenskap]]en med det» straffes så strengt at det var [[ubotamål]], dvs. ikke kunne kompenseres med bøter. I passiv form var utesitting å sitte stille i natten, lydhør for spådomstegn. I aktiv form beskrives det av Folke Ström<ref>{{Kilde www |url=https://kgaa.bokorder.se/sv-se/download/87e39dd1-3def-4114-8c3f-0d898070885d |tittel=Folke Ström |besøksdato=2022-01-25 |arkiv-dato=2022-01-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220125163258/https://kgaa.bokorder.se/sv-se/download/87e39dd1-3def-4114-8c3f-0d898070885d |url-status=yes }}</ref> å «fremme åndene gjennom besvergelse, eller at de døde oppvekkes og tvinges til å røpe sine hemmeligheter og gå [[magiker]]ens ærende.» [[Gulatingsloven]] på 1200-tallet: «[[Galder]] og trolldomskunster og det at noen kalles «trollrida», spådommer og tro på at land[[vette]]r er i lunder og hauger og fosser; så også utesitting for å spørre om [[skjebne]]n...også de som prøver å vekke opp døde eller haugbu». Så sent som rundt 1300 må volve-praksis fremdeles ha vært utbredt, for «å finne i haugene» (dvs. å grave i [[gravhaug]]er) var et stående uttrykk, og handlingen kvalifiserte til å tape alt gods til [[konge]]n og [[biskop]]en, og dømmes [[eksil|utlegd]].<ref>[https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=4f0e7edd-96d4-4545-853c-3a8e81479ae3&groupId=10476 Jan Brendalsmo: «De døde lever...» (s. 13-15), ''Spor'' 1/1993]</ref>

Volven hadde innsikt i [[galder]] som først var en betegnelse for tryllesang, siden en betegnelse for trolldom generelt.<ref>«galder» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. januar 2022 fra [https://snl.no/galder]</ref> I norrøn kultur var seid nært knyttet til begrepet ''ergi'' (mannlig [[homofili]]). [[Snorre]] forteller at Odin var «den største seidmann». Derfor kunne han spå og volde folk død eller ulykke. «Men denne trollskapen følger det så mye umandig (''ergi'') med, at mannfolk ikke kan drive med den uten skam, og derfor lærte de gydjene denne kunsten.»<ref>[https://www.aftenposten.no/viten/i/9v8Lzp/samer-og-vikinger-kunne-kunsten-sjamanismens-sentrale-plass-i-foerkris] [[Brit Solli]]: «Samer og vikinger kunne kunsten», ''[[Aftenposten]]'' 20. mai 2019</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Groa]]
* [[Heid]]
* [[Loketretten]]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Volver| ]]

Volve - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3