Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:42:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:42
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel: Trenger bare interlink første gang i teksten

2025-11-18T12:43:33Z

Trenger bare interlink første gang i teksten

Ny side

[[Fil:Ed0048.jpg|thumb|Volven i ''Vǫluspá'', fremstilt av den svenske maleren [[Carl Larsson]] (1853–1919).]]
'''''Voluspå''''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Vǫluspá'' = «[[volve]]ns [[Spådomskunst|spådom]]»), er et dikt som har fått navn av [[Snorre Sturlason]], mens verken ''[[Codex Regius]]'' eller ''[[Hauksbók]]'' har noe navn på diktet. ''Voluspå'' er det første av de 29 diktene som innleder ''Codex regius'' av ''[[Den eldre Edda]]'' fra sent 1200-tall. I ''Hauksbók'' er det først tilføyd etter [[Hauk Erlendsson]]s død i 1334. I tillegg gjengir Snorre de aller fleste [[strofe]]ne i ''Den yngre Edda''.<ref name="snl.no">Nordbø, Børge: «Voluspå» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mai 2022 fra [https://snl.no/Volusp%C3%A5]</ref>

Som ''[[Trymskvadet|Trymskvida]]'' er ''Voluspå'' diktet i [[fornyrdislag]]<ref>[https://moment2.cappelendamm.no/ento/tekst.html?tid=1801595&sek=1633749 «Versemål i eddadiktningen»]</ref> ispedd [[stev]], idet [[refreng]]et «Garm bjeffer høyt foran Gnipa-[[heller]]en, festet slites, og [[Gere og Freke|Freke]] løper» gjentas gjennom diktet.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Volusp%C3%A5 ''Voluspå'', vers 38, 43, 48, 53 og 58]</ref>

== Innhold ==
Dette er både en [[skapelsesberetning]] og en [[dommedag]]sprofeti, og avsluttes med en kort, men henført skildring av en etterpå følgende ny og bedre verden. Diktet er lagt i munnen på en [[volve]] som retter sine ord til «[[Heimdall]]s sønner» (en [[kjenning]] for [[menneskeheten]]). I ''Voluspås'' første vers fortelles at hun het Heid{{Trenger referanse}}, og «alltid var hun yndet av onde kvinner». I annet vers fortelles at hun «satt ute» - dvs. bedrev ''útiseta'' («utesitting») der volven satt i nattemørket i et [[veikryss]] eller på en jordfast stein<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26686/pahle_master.pdf?sequence=1 Marianne Pahle: «Da galder ble ulovlig» (s. 66), masteravhandlling, UiO 2008]</ref> - da [[Odin]] ankom for å lære om fremtiden.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/V%C3%B8lvens_Sp%C3%A5dom ''Voluspå'', to første vers]</ref>

I kvadet rekapitulerer hun først historien fra skapelsen og frem til samtiden, da ''Voluspå'' ble skapt. Da verden var ung, opplevde gudene en gullalder, som fikk en ende da tre [[jotne]]jenter dukket opp.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/V%C3%B8lvens_Sp%C3%A5dom ''Voluspå'', vers 11]</ref> Dette viser til en [[myte]] som ikke kjennes fra noen annen [[tekst]]. Hendelsen resulterer i at [[dverg (mytologi)|dvergene]] blir til. Det følger seks strofer med dvergenes navn, kalt ''Dvergatal'' («dverg-ramsen»)<ref>[https://heimskringla.no/wiki/V%C3%B8lvens_Sp%C3%A5dom ''Voluspå'', vers 14-19]</ref> som er blitt tolket som et senere innskudd og derfor utelatt i noen utgaver. Etter ''Dvergatal'' følger skapelsen av menneskene og en beskrivelse av [[Yggdrasil]].

Etter dette spår Heid hva som vil komme; i skremmende bilder beskriver hun verdens undergang i [[ragnarok]] og gudenes fall. Odin selv blir drept av [[fenrisulven]] som har slitt seg fri, og like før verdens ende utkjemper [[Tor]], som siste gjenlevende gud, et endelig slag med [[Midgardsormen]].
[[Fil:Faroe stamp 432 Gullveigs Execution.jpg|thumb|upright=0.7|Gullveigs [[henrettelse]]. [[Frimerke]] fra [[Færøyene]].]]
Til sist slukner solen, mens verden synker i havet.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/V%C3%B8lvens_Sp%C3%A5dom ''Voluspå'', vers 58]</ref> I de siste strofene beskrives hvordan jorden igjen stiger opp av havet, verdens gjenfødsel. «Åkrene vokser uten å bli sådd. Alt vondt blir bedre; [[Balder]] kommer.»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/V%C3%B8lvens_Sp%C3%A5dom ''Voluspå'', vers 63]</ref>

I ''Hauksbok'' er tilføyd et 67. vers, der [[drage]]n [[Nidhogg]] som holder til ved [[brønn]]en [[Kvergjelme]] i [[Nivlheim]], dødsrikets nederste del, kommer flygende med lik mellom sine [[fjær]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/V%C3%B8lvens_Sp%C3%A5dom ''Voluspå'', vers 67]</ref>

''Voluspås'' opphav er ukjent, men det antas at det er diktet enten i [[Norge]] eller på [[Island]] sent på [[900-tallet]] i brytningstiden mellom [[hedendom]]men og [[kristendom]]men, og nedskrevet på 1200-tallet.<ref name="snl.no"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Völuspá Voluspå på norrønt] Flere oversettelser til norsk, færøysk, dansk og svensk.
* McKinnell, John: [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/12vsp.pdf «Völuspá and the Feast of Easter»] (PDF), ''Alvíssmál'' 12 (2008): 3-28.
* [https://web.archive.org/web/20170919023855/http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Samandrag%20Volusp%C3%A5.pdf]
* Knut Ødegård: "Edda-dikt I", Oslo 2013.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dikt]]
[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]

Voluspå - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Togabriel: Trenger bare interlink første gang i teksten