Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T20:39:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 20:39
(Ingen forskjell)

~2026-71721-6 på 2. feb. 2026 kl. 17:55

2026-02-02T17:55:11Z

Ny side

[[Fil:Völund_LUHM.jpg|thumb|Volund flyr sin vei. Gullsmykke fra [[Uppåkra]].]]
'''Volund''' ([[norrønt]] ''Völundr'', [[gammelhøytysk]] ''Walant''/''Wiolant'', [[tysk]] ''Wieland'', [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] ''Weland/Welund (i diktet ''[[Deor|Deors klage]]'')'', [[engelsk]] ''Wayland'') er en [[myte|mytisk]] [[Smed|mestersmed]] i [[germansk mytologi|germansk]] og [[norrøn mytologi]].

== Kildene og tradisjonene ==
Volund opptrer i norrøne kilder som ''[[Volundkvadet]]'' (norrønt ''Volundarkviða''), et dikt i ''[[Den eldre Edda]]'' («Poetiske Edda»), og «Velent-tåtten» i ''[[Saga om Didrik av Bern]]''. Sagnet om Volund smed er også avbildet på den største av de [[gotland]]ske [[runestein]]ene.<ref>Ardre billedstein VIII, jf [http://www.gotmus.i.se/1engelska/bildstenar/engelska/ardre.htm The Picture Stone from Ardre] {{Wayback|url=http://www.gotmus.i.se/1engelska/bildstenar/engelska/ardre.htm |date=20080913072958 }} & [http://www.catshamans.se/0bildst.htm Guldålderns bildsten Gotland] {{Wayback|url=http://www.catshamans.se/0bildst.htm |date=20080919171113 }}</ref>

I [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kilder opptrer han i dikt som ''Deors klage, [[Waldere]]'' og ''[[Beowulf]]'', og sagnet er også avbildet på hvalbeinkisten ''[[Franks Casket]]'', tilvirket en gang på [[650-tallet]]. Han omtales i ''Den store rosehagen'' (''Der grosse Rosengarten''), ett av diktene i ''Das Heldenbuch'' (eller ''Buch der Helden'', «Heltenes bok»), en samling heltedikt fra [[1200-tallet]]; og i ''[[Didrikssagaen]]'', heter han Velent, er sønn av risen Vade og sønnesønn av Vilkin; og da han støper sverdet Mimung, oppkaller han det etter smeden [[Mime (smed)|Mimir]] som var læreren hans.
[[Fil:Völund on ardre 01.png|thumb|right|Volunds [[smie]] i midten, Niduds datter Bodvild til venstre, og Niduds døde sønner skjult til høyre for smia. Mellom Bodvild og smia kan Volund bli sett avbildet som en [[ørn]] som flyr sin vei. Fra runesteinen på Gotland, Ardre VIII.]]
I [[Frankrike]] var Volund kjent som Galans, Galant eller Galland, og på [[latin]] som Guielandus eller Galannus. Ifølge [[Gaston Paris]] testet [[Karl den store]] ut tre [[sverd]] laget av Volund (''Galant d’Angleterre'') mot [[stål]]. Sverdet Cortain bet i stålet, men spissen knakk, og [[Holger Danske|Ogier]] fikk dette. De to andre sverdene, Almace og Durendal, ble gitt til Turpin og [[Roland (greve)|Roland]].<ref>[https://www.spectator.co.uk/article/cortana Dot Wordsworth: «Cortana»] ''the [[Spectator]]'' 19. november 2016</ref>

Det germanske sagnet om den kunstneriske smeden har paralleller i andre sagn og [[mytologi]]er. Den finnes i [[Antikkens Hellas|antikkens greske]] gud [[Hefaistos]] (i [[romersk mytologi]] het han [[Vulkan (gud)|Vulkan]]), en populær gud, hjelpsom og rettferdig, den som smidde gudenes [[våpen]], deriblant [[lyn]] for [[Zevs]]. Innenfor samme tradisjon er det greske sagnet om [[Daidalos]] (navnet betyr «dyktig arbeider», av [[verb]]et δαίδαλλειν = å arbeide<ref>[https://www.wordsense.eu/%CE%94%CE%B1%CE%AF%CE%B4%CE%B1%CE%BB%CE%BF%CF%82/ δαίδαλλειν = å arbeide]</ref>), en håndverker så hendig at bildene hans ble levende. Daidalos lagde [[vinge]]r til seg selv og sin sønn [[Ikaros]], slik at de kunne flykte fra [[Kreta]].

Volunds nådeløse hevn over kongen Nidud minner om den greske [[myte]]n om [[Tantalos]] som stjal gudenes [[gull]] og ble slengt ned i [[underverdenen]]. Hans dyktighet som håndverker og gullsmed gjør ham til en parallell til [[Seppo Ilmarinen]], mestersmeden i det [[Finland|finske]] nasjonaleposet ''[[Kalevala]]'', født en natt av [[møy|jomfruen]] Iro, men allerede samme morgen en utlærd smed.

== Norrøn tradisjon ==
[[Fil:Badhild in Wielands Schmeid by Johannes Gehrts.jpg|thumb|left|Bodvild rekker den forkrøplede Volund sitt ødelagte smykke, (1883).]]
[[Fil:Bildstenen Volundstenen.jpg|thumb|Myten om Volund var populær over hele den germansktalende verden, og ble feiret i utskjæringer som på denne store runesteinen på Gotland (detalj lengre oppe).]]
Volund smed kom østfra og var sønn av en finsk konge, ''synir finnakonungs''; kanskje menes det [[Samer|samisk]] eller [[Troll|trolsk]] avstamning. Han blir kalt for «alvedrotten», [[alv]]enes konge. Han hadde to brødre, Egil og Slagfinn, som bygget seg hus i Ulvdalar ved Ulvsjø. Her gikk de på ski, jaktet og smidde enestående gjenstander. En dag kom de over tre kvinner som satt ved stranden og spant [[lin]]. De tre kvinnene var [[valkyrie]]ne Ladgunn Svankvit, [[Hervor|Hervor Alvit]] og Olrun. De to første var døtrene til kong Lodve, og den siste datter av kong Kjar i [[Valland]].<ref>Navnene er fra Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse av ''Edda''. Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3.</ref>

De tok kvinnene til ekte og levde sammen med dem i syv-åtte år, men brått forsvant kvinnene: «fløy bort for å besøke sine [[slagmark|valplasser]] og kom ikke tilbake». Brødrene lette etter dem: Egil dro østover etter Olrun, Slagfinn dro sørover etter Svanhvit, mens Volund ble igjen, smidde forseggjorte smykker og [[magi]]ske [[våpen]], og 700 nøyaktige kopier av den ringen Alvit hadde gitt ham.<ref>[https://books.google.no/books?id=JBFs074qAq4C&pg=PA163&lpg=PA163&dq=alvit+ring&source=bl&ots=pWHVWTc48A&sig=ACfU3U2T94bChPlmrFJSvevaqaJCCaJITA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjrnKC9x_D2AhXj_CoKHTq8CqAQ6AF6BAghEAM#v=onepage&q=alvit%20ring&f=false H.A. Guerber: ''Myths of Northern Lands]</ref> Hun skal ha fått en sønn med ham, Heime, og i begge versjoner etterlot hun Volund en magisk ring da hun dro.
Ingen av brødrene fant igjen sine kvinner, men Volunds vakre smykker trakk til seg kong Nidud<ref>''Niðhad, Níðuðr'' eller ''Niðung'': jfr ordet [[niding]], en usling.</ref> i [[Svitjod]]s oppmerksomhet. Han holdt Volund fanget på en holme nær et sted som het Sævarstad, etter å ha skåret over senene i knehasene hans, så han ikke lenger kunne gå. Her måtte han smi kostbare smykker for kongen og hans familie. Den magiske ringen som Alvit hadde gitt ham, ga Nidud til sin datter. Ringen ga den som bar den, evnen til å fly.

Etter en tid kom kongens to sønner til holmen for å beundre smykkene. Volund slo dem i hjel. Av [[hodeskalle]]ne deres tilvirket han sølvskåler for kongen, av deres øyne lagde han [[edelstein]]er til dronningen, og av deres tenner spenner til kongens datter Bodvild (Bodil). Da Bodvild tok Alvits ring til ham for å få den reparert, tok han ringen, drakk henne under bordet og lå med henne, slik at hun ble med barn. Deretter avslørte han sine ugjerninger for kongen før han svingte seg opp i himmelen på vingene han selv hadde smidd; men det var Alvits magiske ring som ga ham evnen til å fly.
:''«Vel meg!» sa Volund,
:''«eg vert ikkje fotlaus
:''om sener vart skorne
:''av Niduds sveinar.»
:''Leande Volund
:''seg lyfte til vers;
:''gråtende Boldvild
:''gjekk or øyi.''<ref>Vers 30, side 123 i «Volundskvida», ''Edda'', Oslo 2002.</ref>

Volund smidde også sverdet [[Gram (sverd)|Gram]], også kalt for Balmung og Nothung, som [[Sigurd Fåvnesbane]] brukte for å drepe dragen [[Fåvne]], og den magiske ringen som Torstein vant i sagaen ''[[Þorsteins saga Víkingssonar|Torstein Vikingssons saga]]''.

En folketradisjon på [[Sørlandet]] nevner Vidrik Verlandsson, sønn av Volund smed (Volund stavet Velent/Verland) og en kongedatter. Vidrik skildres som en av kjempene til Didrik av Bern i den norrøne fortellingen ''[[Didrikssagaen]]'' fra [[1200-tallet]]. En holme kjent som Vidringsholmen kan være et [[stedsnavn]]bevis på denne koblingen i [[Lyngdal]]. «Gårdsnavnet Vidringstad i Kvås kommer av samme navn – og det kan tidligere ha eksistert sagn om at dette var Vidrik Verlandssons gård».<ref>Stylegar, Frans-Arne: [http://arkeologi.blogspot.com/2005/02/kongshauger-og-kongstradisjon.html Arkeologi i nord: ''Kongshauger og kongstradisjon''], 15. februar 2005</ref>

== Angelsaksisk tradisjon ==
[[Fil:Franks Casket vorne links.jpg|thumb|Avbildning av smeden Volund med avskårne knehaser på fronten av den dekorerte angelsaksiske kisten ''[[Franks Casket]].]]
I det lille angelsaksiske diktet Déors klage,<ref>[https://allpoetry.com/poem/15183045-Deors-Lament-by-Michael-R.-Burch ''Deor's lament; allpoetry.com]</ref> bevart i ''Exeter-boken'' fra 1000-tallet, men åpenbart vesentlig eldre, fortelles at Weland var landflyktig og holdt til i et hull som vrimlet av ormer. Alene satt han med sorg og lengsel i vinterens kulde. Níðháð hadde gjort ham ufør; Beadohild sørget mindre over sine brødres død enn over sin egen vanære. I diktet [[Waldere]] kalles Welands sønn Widia for ''Níhaaðes mæg'', dvs. Niduds dattersønn. Et diplom fra 955 nevner «Welandes smie», og i et diplom fra 903 forekommer [[stedsnavn]]et ''Welandes stocc'', dvs. «Volunds stokk/trestamme», i det nåværende [[Buckinghamshire]]. Angelsakserne kalte gode våpen og gjenstander for «Volunds verk» (''Welondes geweorc''), slik det ble sagt på [[norrønt]] om en dyktig håndverker at han var «en Volund i håndelag» (''Vǫlundr at hugleik'').<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Norr%C3%B8ne_gude-_og_heltesagn_-_Heltesagnene] [[P.A. Munch]]: «Heltesagnene», ''heimskringla.no</ref> Volund smed heter på engelsk ''Wagland'' eller ''Wayland smith'',<ref>[https://www.themodernantiquarian.com/site/68/waylands-smithy Fotos av ''Wayland's smithy'', «Volunds smie»,] sørvest for [[Oxford]].</ref> jfr ''Wayland smith'' i [[Walter Scott]]s [[roman]] ''Kenilworth''.<ref>[https://www.scotiana.com/sir-walter-scotts-kenilworth-a-strange-blacksmith/ «A strange blacksmith», ''scotiana.com]</ref> Og det var ''Weland smith'' som smidde [[ringbrynje]]n som [[Beowulf]] bar, ifølge linjene 450-55 i det [[Epos|episke]] diktet av samme navn:
{|
|
:''«No need then
:''to lament for long or lay out my body.
:''If the battle takes me, send back
:''this breast-webbing that Weland fashioned
:''and Hrethel gave me, to Lord Hygelac.
:''Fate goes ever as fate must.»<ref>Seamus Heaneys oversettelse av ''Beowulf''</ref>
|
:''«Ingen trenger da
:''la sorgen vare ved eller la meg ligge
:''Om striden tar meg, gi tilbake
:''denne bryst-veven som Weland gjorde
:''og Hrethel ga meg, til herre [[Hygelak]]
:''Lagnaden går slik lagnaden må»''<ref>Norsk oversettelse ved Wikipedia</ref>
|
:''«Då blir det ei lenge
:''du treng meg mette med mat og drykk.
:''Send heim til Hygelac, um i hernad eg stuper
:''bjarte brynja som brystet mitt vernar,
:''[[brynje|ringserken]] gjævesom frå Hredel eg ervde,
:''Welands verk. Som Wyrd vil går alt!»''<ref>Oversatt fra angelsaksisk til nynorsk av [[Henrik Rytter]]</ref>
|}
== I nyere tid ==
I 1898 oppførte [[Det Kongelige Teater]] [[Holger Drachmann]]s [[drama]] på vers, ''Vølund Smed'' (1894). Stykket om smedens kjærlighet til valkyrien Hervør-Alvilde, hans fangenskap hos kong Nidung, drap på kongens sønner og mishandling av kongedatteren, ble oversatt til fransk (1900) og tysk (1904), men innfridde ikke Drachmanns håp om europeisk teaterberømmelse.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-drachmann-p-root Lars Peter Rømhild: «Holger Drachmann»]</ref>

[[Hitler]] var en stor beundrer av [[Richard Wagner]], og gjorde et mislykket forsøk på å skrive en [[opera]] bare noen måneder etter at han begynte å ta [[piano]]timer. Bare et ark av operaen er bevart av ungdomsvennen [[August Kubizek]]. Tittelen var «Vølund smed».<ref>[https://www.dailystar.co.uk/news/latest-news/adolf-hitler-tried-write-opera-21601810 Anders Anglesey: «Hitler tried to write opera»,] ''[[Daily Mail]]'' 29. februar 2020</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Edda. Den eldre Edda og Den yngre Edda''. Oversatt av Ivar Mortensson-Egnund. Samlaget Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3.
* ''Beowulf: A New Verse Translation''. Oversatt av Seamus Heaney. W. W. Norton 2000. ISBN 978-0-393-32097-8.
* Seim, Karin Fjellhammer: ''Mestersmeden Volund/Velent – menneske eller alv?'' En sammenlikning av eddadiktet om Volund og Velent-tåtten i ''Sagaen om Didrik av Bern''. NTNU 2005

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Völundarkviða Völundarkviða] på norrønt hos heimskringla.no
* [https://web.archive.org/web/20070928043920/http://www.waylands.net/public/smithy/legends.htm Artikkel om «Wayland the Smith»; handler også om Egil] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20120303013402/http://homeros.godsong.org/FRANKS_CASKET.pdf Austin Simmons, ''The Cipherment of the Franks Casket'' (PDF)] (engelsk)
* [http://www.franks-casket.de/english/index.html Weland on the Franks Casket; essay on the Saga]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra norrøn mytologi]]
[[Kategori:Norrøn litteratur]]

[[ar:فولند (المعلم ومارغريتا)]]
[[he:וולנד]]
[[pt:Woland]]

Volund smed - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-71721-6 på 2. feb. 2026 kl. 17:55