https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Vitamin_A 2026-05-30T19:26:52Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Vitamin_A&diff=217198&oldid=prev 2026-05-30T16:04:48Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mai 2026 kl. 16:04</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-217197:rev-217198 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Vitamin_A&diff=217197&oldid=prev 2023-12-19T12:17:55Z

<p><span class="autocomment">growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0</span></p> <p><b>Ny side</b></p><div>&#039;&#039;&#039;Vitamin A&#039;&#039;&#039; kalles ofte «øyets vitamin» og er et [[fett]]løselig vitamin. Vitamin A fungerer i kroppen som en viktig [[antioksidant]] og er spesielt viktig for kroppens forsvar mot [[virus]] (forkjølelse og influensa). Ettersom vitamin A er fettløselig må man være forsiktig med å innta for mye av vitaminet. Dette i kontrast til vannløselige vitaminer slik som [[vitamin C]]. Vitamin A lagres i kroppens [[fettvev]] og et friskt menneske kan ha lagre som varer i mange år. Av denne grunn kan man i korte perioder klare seg med et lavt inntak av vitamin A. Vitamin A ble først framstilt syntetisk i [[1947]].<br /> <br /> == Egenskaper ==<br /> Vitamin A er nødvendig for:<br /> *Godt [[syn]]<br /> *Normal vekst og bendannelse<br /> *Glatt hud og slimhinner<br /> *[[Hormondannelse]]<br /> *Motstandskraft mot [[infeksjoner]] og [[kreft]]<br /> <br /> == Tegn på mangel ==<br /> Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Hyppige virusinfeksjoner slik som [[forkjølelse]], [[influensa]] og [[herpes]] er et annet tegn på lave nivåer av vitamin A. Ved langvarig mangel blir [[slimhinnene]] i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for [[infeksjoner]]. Øyets [[slimhinner]] blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i U-land.<br /> <br /> == Tegn på for mye A-vitamin ==<br /> Slapphet, hodepine, oppkast og hudavskalling er de første symptomene på overskudd. Større inntak kan bl.a. føre til leverskader, tørr hud, hårtap, beinskjørhet, skader i [[sentralnervesystemet]]. Og i verste fall kan det føre til døden. Den sveitsiske polfareren [[Xavier Mertz]] skal være den første som har omkommet av for høyt inntak av vitamin-A.<br /> <br /> == Retinol ==<br /> Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra [[dyreriket]]. [[Retinol]] får vi fra [[tran]], [[lever]], [[helmelk]], [[fløte]], [[ost]], fet [[fisk]] og [[smør]].<br /> <br /> == Karoten ==<br /> De fleste typer grønnsaker, frukt og [[bær]] inneholder [[karoten]], som ved behov blir omdannet til [[retinol]] i kroppen. Spesielt mye [[karoten]] er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge ([[gulrot]], [[spinat]], [[brokkoli]], [[Hagesalat|salat]] og [[paprika]]). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder ([[kosttilskudd]]), da det kan være en viss sammenheng mellom røyking og betakaroten som kan virke stimulerende på utvikling av lungekreft. Men dette kom fram i en undersøkelse for å se om betakaroten kunne ha en hemmende effekt på kreftutvikling, og undersøkelsen ble avbrutt da det var grunn til å frykte den motsatte effekten.&lt;ref name=fn1&gt;{{cite journal |author=Omenn GS, Goodman GE, Thornquist MD |title=Effects of a combination of beta carotene and vitamin A on lung cancer and cardiovascular disease|journal=N Engl J Med. |volume=334 |issue=18 |pages=1150–5 |year=1996 |pmid=8602180 |doi=10.1056/NEJM199605023341802 |last12=Hammar |first12=S |display-authors=etal}}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> == Gode kilder ==<br /> === Kilder til retinol ===<br /> * [[Lever]]<br /> * [[Leverpostei]]<br /> * [[Eggeplomme]]<br /> * [[Cheddarost]]<br /> <br /> === Kilder til betakaroten og andre karotener ===<br /> * [[Gulrot|Gulrøtter]]<br /> * [[Søtpotet]]<br /> * [[Gresskar]]<br /> * [[Brokkoli]]<br /> * [[Aprikos]]er<br /> * [[Spinat]]<br /> <br /> == Anbefalt dose ==<br /> Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8 til 1 [[mg]] daglig. En [[barneskje]] [[tran]] daglig, gir ca. 0,25 mg. Tradisjonelt norsk [[kosthold]] gir rikelig med vitamin A.<br /> <br /> Anbefalt døgndose [[tran]]: 5 ml [[tran]]. Inneholder 0,25 mg vitamin A.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.mollers.no/produkt/mollers-tran/|tittel=Möller&#039;s Tran - Naturlig Omega 3 - Møllers.no|besøksdato=2019-07-15|språk=nb-NO|verk=Møllers}}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> {{vitamin}}<br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Vitaminer|A]]<br /> [[Kategori:Terpener og terpenoider]]<br /> [[Kategori:ATC V04C]]</div>

nb>Marterum