Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:59:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:59
(Ingen forskjell)

nb>Wurdnurd2: småplukk

2025-08-11T21:08:39Z

småplukk

Ny side

{{Taksoboks
| bilde= European bison (Bison bonasus) male Białowieza.jpg
| bildetekst=Okse i [[Białowieżaskogen]], [[Polen]]
| norsknavn=visent<ref name="adb_taxon_48123" /> europeisk bison
| vitenskapsnavn=''Bison bonasus''<ref name="GBIF Secretariat (2021)"/>
| synonymer =''Bos bonasus''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}} Plumb, Kowalczyk & Hernandez-Blanco (2020)<ref name="Plumb, Kowalczyk & Hernandez-Blanco (2020)"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| subgenus = ''[[Bison]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|LO|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], blandet [[lauvfellende]] fuktig [[skog]] med cirka 20% åpne [[gress]]ganger
| kart=Bison bonasus historic holocene.png
| karttekst=Gult er opprinnelig utbredelse, grønt i [[høymiddelalderen]] og rødt er restutbredelse i det [[20. århundre]]
}}
'''Visent''' (''Bison bonasus'') kalles også '''europeisk bison''' og er ett av to kjempestore kvegdyr som inngår i slekten ''[[Bison]]'', som videre inngår i gruppen [[Bovini]] i underfamilien med [[oksedyr]] (Bovinae) i [[kvegfamilien]] (Bovidae).

Visent er i dag [[endemisk]] til [[Europa]], der arten er det største nålevende [[landpattedyr]]et. Visent regnes også til «[[Europas fem store]]», som dessuten består av [[ulv]], [[brunbjørn]], [[gaupe]] og [[jerv]].<ref name="IUCN (2014-02-09)"/>

Det norske navnet, visent, følger av den [[norrønt språk|norrøne]] betegnelsen, ''visundr'', som har oppstått fra det [[gammelhøytysk]]e begrepet ''wisunt''.

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Kaluzhskie zaseki.jpg|miniatyr|venstre|Ku med kalv i [[naturreservat]]et [[Kaluga Zaseki]], [[Russland]]]]
Visent er Europas største ville nålevende [[kvegdyr]], og arten skiller seg både [[morfologi]]sk og [[genetikk|genetisk]] fra [[amerikansk bison]] (''Bos bison''), som den dessuten er noe større enn.<ref name="Castelló (2016)"/>

Det har imidlertid til nå vært vanskelig å skille mellom [[fossil]]er av visent og den utdødde [[urokse]]n (''Bos primigenius''), men moderne forskning med [[genom]] har gjort det enklere. Denne nye måten å forske på viser også at det mange ganger tidligere er gjort forvekslinger mellom disse artene.

En typisk okse (hann) blir cirka 290–350 cm lang og 180-200 cm i skulderhøyde.<ref name="Castelló (2016)"/> Halen utgjør opp til 80 cm,<ref name="Castelló (2016)"/> og vekten ligger rundt {{formatnum:350–1000 kg}} på voksne dyr,<ref name="Castelló (2016)"/> men avhengig av kjønn. Arten har tydelig [[kjønnspreg]], i det kua (hunn) blir betydelig mindre enn oksen.<ref name="Castelló (2016)"/><ref name="LHN" /> Visent har mindre pels i nakken enn amerikansk bison, på hodet og på overkroppen, men den har noe lengre hale og større horn.

=== Atferd og utbredelse ===
Visent har en økende trend som art og ganske nylig reist fra [[sårbar]] (VU) til [[nær truet]] (NT) på [[den internasjonale rødlista]].<ref name="Plumb, Kowalczyk & Hernandez-Blanco (2020)"/> Den største enkeltbestanden befinner seg i grensestrøkene mellom [[Polen]] og [[Belarus]], i [[Białowieżaskogen]].<ref name="LHN"/>

Visent er et [[terrestrisk]] [[flokkdyr]] som trives i blandet [[lauvfellende]], fuktig [[skog]], som har omkring 20 % åpne [[gress]]ganger. Arten er stort sett dagaktiv, men ikke territorial. Den beiter på [[urter]] (''Aegopodium podagraria'', ''Urtica dioica'', ''Ranunculus lanuginosus'' og ''Cirsium oleraceum''), [[gress]] (''Calamagrostis arundinaceae'', ''Carex sylvatica'' og ''Carex hirta''), [[trær]] ([[bark]] av ''Quercus robur'', ''Carpinus betulus'', ''Fraxinus excelsior'' og ''Picea abies'') og [[kjerr]] (''Carpinus betulus'', ''Salix caprea'', ''Fraxinus excelsior'' og ''Betula pubescens''). Dessuten ser [[eikenøtt]]er ut til å være en favoritt i kosten. I vinterhalvåret fôres dessuten dyra kunstig enkelte steder.

Flokkene består typisk av 8–13 dyr og er blandingsflokker, men ikke familiegrupper. Blandingsflokkene består gjerne av kuer med kalver og ungdyr opp til 2–3 år gamle. Oksene ferdes gjerne som solitære dyr eller to og to sammen. Ulike flokker kommer ofte sammen for en kort stund, og da kan dyr flytte mellom flokkene.

Arten er utbredt i naturreservater i Polen, Belarus, [[Russland]] (Vest-Kaukasus) og [[Baltikum]], men regnes som truet av utrydning. Totalbestanden besto per januar 2014 av {{formatnum:5046}} individer<ref name="polsk kilde"/>, hvorav cirka {{formatnum:1600}} lever i fangenskap, snaut 300 i en semi-fri tilværelse, og {{formatnum:3100}} lever helt fritt. Omkring {{formatnum:2600}} av dyra tilhører underarter ''B. b. bonasus'' og resten (cirka {{formatnum:2400}}) varianten ''B. b. bonasus'' x ''B. b. caucasicus''.<ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012)"/><ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012b)"/>

De eldste funnene av visent er fra preboreal tid i [[Tyskland|Nord-Tyskland]], Polen, [[Danmark]] og [[Sverige|Sør-Sverige]] der arten levde i de åpne bjørke- og furuskogene som fantes på den tida. De svenske funnene er [[Karbondatering|karbondatert]] til å være fra 9500–8700 [[fvt]]. Visent er ikke kjent fra [[Skandinavia|Sør-Skandinavia]] i de etterfølgende periodene boreal og atlantisk tid og døde kanskje ut på grunn av fragmentering av habitatet da [[Littorniahavet]] ble dannet. Så langt man vet har det ikke levd visent i Norge.<ref name="ben05" />

I midtre og sein holocen hadde visent en vid utbredelse i Europa, men arten manglet på [[De britiske øyer]], [[Den iberiske halvøy]] og i [[Italia]] og sørlige [[Balkan]]. I Øst-Europa gikk nordgrensen ved 60° nord, og den fantes i [[Boreal barskog|boreale]] og [[Temperert klima|tempererte]] soner østover til [[Uralfjellene]]. Arten fantes også på skogsteppene i [[Sibir|Sør-Sibir]]. I sentrale og sørøstlige Europa var visent en sjelden art sammenlignet med urokse, men i de østeuropeiske områdene der den overlevde lengst, var den ganske tallrik.<ref name="ben05" />

I [[Vest-Europa]] ble visenten utryddet i det [[11. århundre]], unntatt i [[Ardennene]], hvor den overlevde frem til det 14. århundre. Den siste visenten i [[Transilvania]] døde i 1790. I øst tilhørte visentene de [[Liste over Polens herskere|polske kongene]], litauiske storfyrstene og de russiske tsarene. På 1500-tallet innførte kong [[Sigismund I av Polen]] dødsstraff for drap på visenter. Til tross for dette og en rekke andre tiltak fortsatte visentpopulasjonen å minke i de neste fire århundrer.

Særlig under og rett etter [[første verdenskrig]] led bestanden store tap, da tyske soldater, krypskyttere og sovjetiske marodører utryddet visenten på de tidligere polske områdene. I 1927 ble verdens siste viltlevende visent drept i Vest-Kaukasus. På daværende tidspunkt fantes kun 54 visenter i ulike dyrehager rundt om i verden. Disse stammet alle fra 12 dyr (5 okser og 7 kuer), hvorav 11 (4 okser og 7 kuer) var av underarten ''B. b. bonasus''. Det 12. dyret var verdens siste okse av underarten ''B. b. caucasicus'', som altså døde ut med denne. Den ble født i Kaukasusfjellene i 1907 og ført til [[Tyskland]] i 1908.

== Taksonomi ==
[[Fil:Bison bonasus caucasicus.jpg|miniatyr|(†) Kaukasisk visent, en nå [[utdødd]] underart.]]
En vitenskapelig studie, publisert i 2021, viser at ''Bison'' og ''[[Bos mutus]]'' (vill jak) har felles opphav, og at ''Bison'' er solid forankret [[klade]] i slekten ''[[Bos]]''.<ref name="Sinding et al. (2021)"/> Det reiser et spørsmål om å lempe ''Bison'' over i ''Bos'', men dette er ikke avgjort ennå.

Tre underarter er identifisert, men to av dem er [[utdødd]]e. Dette gjelder {{nowrap|''B. b caucasicus''}} (kaukasisk visent) og {{nowrap|''B. b. hungarorum''}} (ungarsk visent). Bare [[nominatform]]en, {{nowrap|''B. b. bonasus''}} (lavlandsvisent), overlever i dag.

Kaukasisk visent døde ut i 1927, da de tre siste individene ble skutt og drept av krypskyttere.<ref name="Bashkirov (1939)"/> Den siste ungarske visenten ble skutt og drept i [[Maramureș]] i [[Romania]] i cirka 1852. Imidlertid finnes det også en [[hybrid]] mellom ei lavlands ku og kaukasisk okse, som er et produkt av avlarbeid. Varianten kan ha en genetisk verdi.

=== Inndeling ===
Inndelingen følger Sinding ''et al.'' (2021).<ref name="Sinding et al. (2021)"/>
{{tre}}
* [[Artiodactyla]], klovdyr
** [[Ruminantiamorpha]]
*** [[Ruminantia]], drøvtyggere
**** [[Pecora]]
***** [[Bovidae]], kvegfamilien
****** [[Bovinae]], oksedyr
******* [[Bovini]]
******** ''[[Bos]]'' (''[[Bison]]''), villkveg (bisonkveg)
********* ''[[Bison bison]]'', amerikansk bison
********* ''[[visent|Bison bonasus]]'', visent (europeisk bison)
********** '''''B. b. bonasus''''' ([[nominatform]]en), lavlandsvisent
********** (†) ''B. b. caucasicus'', kaukasisk visent
********** (†) ''B. b. hungarorum'', ungarsk visent

=== Systematikk ===
Den interne systematikken i slekten ''Bos'' følger Sinding ''et al.'' (2021).<ref name="Sinding et al. (2021)"/>
{{clade|style=white-space:nowrap;font-size:90%;line-height:100%
|label1=''[[Bos]]''   
|{{clade
|1=  ''[[Bos primigenius]]'', urokse + ''[[Bos taurus]]'', storfe
|2={{clade
|1={{clade
|1= ''[[Bos mutus]]'', jak
|2={{clade
|1= ''[[amerikansk bison|Bison bison]]'', amerikansk bison
|2= ''[[visent|Bison bonasus]]'', visent (europeisk bison)
}}}}
|2={{clade
|1= ''[[Bos javanicus]]'', banteng
|2= ''[[Bos gaurus]]'', gaur
|3= ''[[Bos sauveli]]'', kouprey
}}}}}}}}
=== Opprinnelse ===
[[Fil:Bison bonasus (Linnaeus 1758).jpg|miniatyr|Lavlandsvisent i [[Wisentgehege Springe]], en viltpark i [[Hannover]], [[Tyskland]].]]
Det har levd ulike [[bison]]arter i Europa i minst 1,5 millioner år, men opprinnelsen til visenten har likevel vært et mysterium ettersom det ikke er funnet fossiler av arten fra [[pleistocen]]. Den dukker plutselig opp tidlig i [[holocen]] (fra 11 700 år siden), kort tid etter at en annen art, [[steppebison]] (''Bison priscus''), ble utryddet sammen med annen [[megafauna]].<ref name="sorb16" /><ref name="sorb21" />

Steppebison er den eneste bisonarten som er sikkert kjent fra fossiler i Europa i sein pleistocen {{nowrap|(126 000–11 700 år siden)}}. [[Hulemaleri]]er viser likevel to former med ulik [[Morfologi (biologi)|morfologi]]: en langhornet form med svært kraftig forkropp, og en form med krumme horn og mer balanserte proporsjoner. Det er derfor mulig at den sistnevnte formen var en ukjent art som ble opphavet til visenten. Sorbelli et al. (2016) mener at denne arten var en [[hybrid]] mellom steppebison og [[urokse]].<ref name="sorb16" />

Noen forskere har ment at ''[[Bison schoetensacki]]'' kan være opphavet til visenten, men de yngste sikre funnene av denne arten er {{nowrap|580 000 år}} gamle. I 2018 ble det publisert en [[Fylogenetikk|fylogenetisk]] studie basert på [[genetikk]] og morfologi der det slås fast at ''B. schoetensacki'' ikke forekom etter midtre pleistocen {{formatnum:(781000–126000 år siden)}}. Visent er heller ikke et resultat av hybridisering mellom steppebison og urokse, selv om en viss utveksling av gener har skjedd. Tidligere studier har i for liten grad tatt hensyn til bison har sterk [[kjønnsdimorfisme]].<ref name="Palacio m.fl. )2017)"/><ref name="sorb21" /> <ref name="grange18" />

I den samme studien fra 2018 presenteres resultatet av undersøkelser av [[mitokondrielt DNA]]. Linjene som førte fram til på den ene siden steppebison, [[jak]] og [[amerikansk bison]], og på den andre visent og [[storfe]] skilte lag for {{nowrap|1 549 000 år}} siden. Storfe og visent skilte så lag for {{nowrap|1 273 000 år}} siden. Det innebærer at slekta ''Bison'' er [[Parafyletisk gruppe|parafyletisk]] og derfor bør utgå. Visentlinja får en ny splitt for {{nowrap|395 000 år}} siden. Den ene linja, Bb1, døde ut ved begynnelsen av holocen. Bb1 og steppebison overlapper sjelden i tid og geografisk område. De nålevende visentene tilhører den andre linja, Bb2, som spredte seg raskt fra [[Kaukasus]] til Vest-Europa ved istidas slutt. Det var alltid en viss [[genflyt]] mellom de ulike utviklingslinjene.<ref name="grange18" />

== Avl av visent ==
I dag drives et stort avlsarbeid for å bevare arten. Polen har vært ledende i lang tid gjennom [[Białowieżaskogen|Białowieża nasjonalpark]], der restitueringen begynte i 1929 fra kun fire individer. Syv individer ble også forsøksvis utsatt på [[Bornholm]] i 2012, i et dansk [[rewilding]]-prosjekt (2011–2017) i regi av [[Naturstyrelsen]].<ref name="Naturstyrelsen"/> Siden har det kommet til elleve nye individer, men noen har også avgått. Prosjektet er imidlertid kontroversielt, for det har ikke levd visent i [[Danmark]] på svært lang tid.<ref name="Sørensen (2013)"/>

== Referanser ==

<references>
<ref name="adb_taxon_48123">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/48123 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2020-08-05 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2020-08-05 }}</ref>

<ref name="Bashkirov (1939)">Bashkirov, I. S. (1939). ''Caucasian European Bison''. Caucasian European Bison (Moscow: Central Board for Reserves, Forest Parks and Zoological Gardens, Council of the People’s Commissars of the RSFSR): 1–72.</ref>

<ref name="ben05" >{{Kilde artikkel| forfatter=Norbert Benecke| tittel=The Holocene distribution of European bison – the archaeozoological record| publikasjon=Munibe (Antropologia-Arkeologia)| utgivelsesår=2005| bind=57| side=421–428| url=http://www.aranzadi-zientziak.org/fileadmin/docs/Munibe/200501421428AA.pdf| issn=1132-2217}}</ref>

<ref name="Castelló (2016)">José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives'' (Vol 104). s. 618–623. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>

<ref name="fremmedart">{{Kilde www | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4933 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for visent ''Bison bonasus'' som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder | besøksdato = 2023-09-29 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J | dato = 2023-08-11 | verk = Fremmedartslista 2023 | utgiver = Artsdatabanken | url-tilgang = åpen}}</ref>

<ref name="GBIF Secretariat (2021)">''Bos bonasus'' Linnaeus, 1758 in GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei accessed via GBIF.org on 2022-11-30</ref>

<ref name="grange18" >{{Kilde artikkel| forfatter=Thierry Grange m.fl.| tittel=The evolution and population diversity of ''Bison'' in Pleistocene and Holocene Eurasia: sex matters | publikasjon=Diversity| utgivelsesår=2018| bind=10| nummer=3| side=65| doi=10.3390/d10030065| issn=1424-2818}}</ref>

<ref name="IUCN (2014-02-09)">IUCN (2014-02-09). [https://iucn.org/content/europes-big-five-selected Europe’s Big Five selected].</ref>

<ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012)">[http://ebac.sggw.pl/status.html Biology. 2012. IUCN/SSC Bison Specialist Group] {{Wayback|url=http://ebac.sggw.pl/status.html |date=20160310112647 }} Besøkt 2016-03-06</ref>

<ref name="IUCN/SSC Bison Specialist Group (2012b)">[http://ebac.sggw.pl/biology.html Status. 2012. IUCN/SSC Bison Specialist Group] {{Wayback|url=http://ebac.sggw.pl/biology.html |date=20160310112310 }} Besøkt 2016-03-06</ref>

<ref name="LHN">[http://www.lhnet.org/wisent-european-bison/ Wisent, European Bison - ''Bison bonasus''. Large Herbivore Network.] {{Wayback|url=http://www.lhnet.org/wisent-european-bison/ |date=20120821134817 }} Besøkt 2014-02-28</ref>

<ref name="Naturstyrelsen">[http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Hovdyr/Bison/ ''Europæisk Bison''. Naturstyrelsen, Miljø- og Fødevareministeriet.] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Hovdyr/Bison/ |date=20130910120841 }} Besøkt 2013-12-09</ref>

<ref name="Palacio m.fl. )2017)">{{Kilde artikkel| forfatter=Pauline Palacio m.fl.| tittel=Genome data on the extinct ''Bison schoetensacki'' establish it as a sister species of the extant European bison (''Bison bonasus'')| publikasjon=BMC Ecology and Evolution| utgivelsesår=2017| bind=17| nummer=1| doi=10.1186/s12862-017-0894-2| pmid=28187706| pmc=5303235| issn=2730-7182}}</ref>

<ref name="Plumb, Kowalczyk & Hernandez-Blanco (2020)">Plumb, G., Kowalczyk, R. & Hernandez-Blanco, J.A. 2020. ''Bison bonasus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T2814A45156279. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T2814A45156279.en. Accessed on 23 January 2025.</ref>

<ref name="polsk kilde">{{Kilde www |url=http://ebac.sggw.pl/doc/pop_size.pdf |tittel=European bison. 2014-01-31. ''Population size of E.bison kept in captive and free living herds.'' | besøksdato=2016-03-06 |arkiv-dato=2015-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150913070217/http://ebac.sggw.pl/doc/pop_size.pdf |url-status=yes }}</ref>

<ref name="Sinding et al. (2021)">{{Cite journal |last1=Sinding |first1=M.-H. S. |last2=Ciucani |first2=M. M. |last3=Ramos-Madrigal |first3=J. |last4=Carmagnini |first4=A. |last5=Rasmussen |first5=J. A. |last6=Feng |first6=S. |last7=Chen |first7=G. |last8=Vieira |first8=F. G. |last9=Mattiangeli |first9=V. |last10=Ganjoo |first10=R. K. |last11=Larson |first11=G. |last12=Sicheritz-Pontén |first12=T. |last13=Petersen |first13=B. |last14=Frantz |first14=L. |last15=Gilbert |first15=M. T. P. |date=2021 |title=Kouprey (''Bos sauveli'') genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos |journal=iScience |volume='''24''' |issue=11 |pages=103226 |bibcode=2021iSci...24j3226S |doi=10.1016/j.isci.2021.103226 |pmc=8531564 |pmid=34712923}}</ref>

<ref name="sorb16" >{{Kilde artikkel| forfatter=Leonardo Sorbelli m.fl.| tittel=Early cave art and ancient DNA record the origin of European bison| publikasjon=Nature Communications | utgivelsesår=2016| bind=7| side=13158| doi=10.1038/ncomms13158| pmc=5071849| pmid=27754477| issn=2041-1723}}</ref>

<ref name="sorb21" >{{Kilde artikkel| forfatter=Leonardo Sorbelli m.fl.| tittel=A review on ''Bison schoetensacki'' and its closest relatives through the early-Middle Pleistocene transition: insights from the Vallparadís Section (NE Iberian Peninsula) and other European localities| publikasjon=Quaternary Science Reviews| utgivelsesår=2021| bind=261| side=106933| doi=10.1016/j.quascirev.2021.106933| issn=1873-457X}}</ref>

<ref name="Sørensen (2013)">[http://sciencenordic.com/bison-may-boost-danish-vegetation Asbjørn Mølgaard Sørensen. 2013-09-04. ''Bison may boost Danish vegetation''. ScienceNordic.com] Besøkt 2016-03-04</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://ebac.sggw.pl/index.html IUCN/SSC Bison Specialist Group] {{Wayback|url=http://ebac.sggw.pl/index.html |date=20160310112506 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvegdyr]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Visent - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Wurdnurd2: småplukk