Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:29:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:29
(Ingen forskjell)

nb>12u: Lenkefiks

2023-10-13T13:01:37Z

Lenkefiks

Ny side

[[File:Chartinguk20100506electionvotesandseats.png|thumb|300px|Resultatet etter [[Parlamentsvalget i Storbritannia 2010|Det britiske valget i 2010]] der verken [[Labour]] (rød) eller [[Tory]] (blå) fikk flertall av parlamentsplassene (vippeparlament), noe som førte til at Tory dannet en koalisjonsregjering med [[Liberaldemokratene]] (gul).]]
'''Vippeparlament''' ([[engelsk]]: ''hung parliament'') er et begrep som brukes i [[topartisystem]], først og fremst i [[Storbritannia]], om en situasjon der ingen av de to store partiene har fått [[rent flertall]] etter et parlamentsvalg, og dermed ikke kan danne flertallsregjering alene.<ref name=KirkebyStor>{{ Kilde bok | forfatter = Kirkeby, Willy A. (1927-2003) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Engelsk-norsk ordbok | isbn = 8257307270 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080500036 | side = 545}}</ref><ref name=KirkebyLille>{{ Kilde bok | forfatter = Kirkeby, Willy A. (1927-2003) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Engelsk blå ordbok: engelsk-norsk/norsk-engelsk | isbn = 8257312851 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050648051 | side = 293}}</ref>
Storbritannia har i moderne tid hatt tre vippeparlament; etter [[Parlamentsvalget i Storbritannia i februar 1974|valget i 1974]], etter [[Parlamentsvalget i Storbritannia 2010|valget i 2010]] og [[Parlamentsvalget i Storbritannia 2017|valget i 2017]].<ref>Dickson, Annabelle (9. juni 2017): [http://www.politico.eu/article/what-is-a-hung-parliament/ «What is a hung parliament?»], ''Politico.eu''</ref><ref>Bennett, Asa (9. juni 2017): [http://www.telegraph.co.uk/news/0/hung-parliament1/ «What is a hung parliament? What happens when no party wins an election majority?»], ''The Telegraph''</ref> I 1974 førte det til en mindretallsregjering med Labour, og et nytt valg bare åtte måneder senere. I 2010 gikk De konservative og Liberaldemokratene inn i en koalisjon som satt i fem år.

Situasjonen med et vippeparlament løses ved dannelsen av en [[mindretallsregjering|mindretalls-]] eller [[koalisjonsregjering]], men dette regnes som problematisk. Dette i motsetning til land med [[forholdstallsvalg]], som for eksempel [[Norge]], der mindretalls- og koalisjonsregjeringer er normen mer enn unntaket. I land med proporsjonelle valgsystem kan det imidlertid oppstå blokker av partier, og hvis ingen av de store blokkene oppnår flertall oppstår en situasjon som minner om vippeparlament. Ved [[Riksdagsvalget i Sverige 2010]] var det for eksempel to klare blokker: [[De rödgröna]] og [[Alliansen (Sverige)|Alliansen]], men ingen av de to blokkene oppnådde rent flertall.

== Hengt parlament ==
Det finnes eksempel på at norske aviser og nyhetsbyråer bruker «hengt parlament» om den engelske termen «hung parliament» så langt tilbake som 1988.<ref name=NTB1985>{{Kilde artikkel|forfatter=Trond Børrehaug Hansen|tittel=Utenriks bakgrunn|publikasjon=NTBtekst|dato=07.06.1985|språk=norsk|sitat=Neste valg kan gi en parlamentarisk situasjon der intet parti har flertall i Underhuset - det som kalles et " hengt parlament".}}</ref> [[Per Egil Hegge]] kommenterte i 2017 «hengt parlament» slik:
{{sitat|Det lyder en anelse brutalt og kan skyve eventuell tankevirksomhet mot tidligere tiders straffemetoder. Å innse det ville forutsette selvironi på et nivå som man ikke kan vente av disse ekspertene, så de bør tilbys hjelp selv om de ikke forstår at de kan ha behov for den slags. Et «hengende parlament» er muligens et bedre og i alle fall et mer skånsomt uttrykk, eller kanskje «et parlament som henger». Men heller ikke det duger uten en tilleggsforklaring ved førstegangs bruk. ‘En uklar politisk situasjon’ er naturligvis anvendelig, men det har ikke den samme poetiske eller metaforiske kraft.<ref name=Hegge2017>{{Kilde artikkel|forfatter=Per Egil Hegge|tittel=Hengt parlament|publikasjon=Aftenposten Morgen|dato=15. juni 2017|side=27|språk=norsk}}</ref>}}
Hegge avsluttet med å forklare at norsk har verbformene henge/hang og henge/hengte hvor det første er [[Intransitivt verb|intransitivt]] og ikke tar objekt og avslutter med et eksempel på intransitiv bruk: «‘Genseren hang på den vanlige knaggen’» og et eksempel på [[Transitivt verb|transitiv]] bruk hvor jakken er objektet: «‘Han hengte jakken på spikeren’».<ref name=Hegge2017/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk_politics/8427233.stm «Q&A: What is a hung parliament?»], ''BBC'', 8. mars 2010
*[https://web.archive.org/web/20100404000508/http://www.instituteforgovernment.org.uk/content/131/hung-parliaments-what-you-need-to-know «Hung Parliaments: What you need to know»], ''Institute for Government'' 2010

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britisk politikk]]
[[Kategori:Politisk terminologi]]

Vippeparlament - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Lenkefiks