Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-01T03:39:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 03:39
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Eksterne lenker */

2025-02-16T17:37:01Z

Eksterne lenker

Ny side

{{opprydning}}
{{Infoboks politiker
| navn2 = <big><big>{{Språk|ks|विजयलक्ष्मी नेहरू पंडित}}</big></big>
| fnavn = Swarup Kumari Nehru
| verv = [[Presidenter for FNs generalforsamling|President for FNs generalforsamling]]
| periode = 15.09.1953 – 21.09.1954<ref>L. Mackenzie. [http://worldleadersindex.org/InternationalOrganisations/UN.html United Nations] {{Wayback|url=http://worldleadersindex.org/InternationalOrganisations/UN.html |date=20121011221841 }}. ''World Leaders Index''</ref>
| forgjenger = [[Lester B. Pearson]]
| etterfølger = [[Eelco N. van Kleffens]]
}}
'''Vijaya Lakshmi Pandit''' ([[kasjmiri]]: {{Språk|ks|विजयलक्ष्मी नेहरू पंडित}}; født Swarup Kumari Nehru, 1900–1990) var en [[India|indisk]] diplomat og politiker, søster til [[Jawaharlal Nehru]], og den første kvinnelige presidenten for [[FNs generalforsamling]].

== Utdanning og frigjøringskamp ==

Swarup Kumari Nehru kom fra det som skulle bli en svært innflytelsesrik familie i den indiske politikken; Nehru-Gandhi-familien. Hun var datter av Swarup Rani Nehru og Motilal Nehru, en velstående advokat som arbeidet for den nasjonalistiske selvstendighetsbevegelsen og [[Kongresspartiet]].

Etter å ha fullført privat utdanning i India og i [[Sveits]] begynte hun å engasjere seg i selvstendighetskampen og ble inspirert av idéene til [[Mahatma Gandhi]]. Hun begynte å arbeide for den indiske nasjonalistbevegelsen, og ble fengslet tre ganger av de britiske kolonimyndighetene, i 1932-1933, 1940, og 1942-1943.<ref name="gale">Gale Encyclopedia of Biography: Vijaya Lakshmi Pandit</ref>

I mai 1921 giftet hun seg med Ranjit Sitaram Pandit, og tok navnet Vijaya Lakshmi Pandit. Ranjit døde 14. januar 1944.

== Karriere i politikken og diplomatiet ==

Pandits karriere i politikken begynte i 1934, da hun ble valgt inn i Allahabad kommunestyre. I 1937 ble hun valgt inn i den lovgivende forsamlingen for provinsen ''United Provinces'', en provins som svarer til dagens [[Uttar Pradesh]] og deler av [[Uttarakhand]]. Der ble hun minister for lokalt selvstyre og helse, en post hun holdt til 1939. I 1946 gjenopptok hun denne posten, og ble samtidig valgt inn i Indias grunnlovgivende forsamling.

Etter Indias uavhengighet fra [[Storbritannia|britene]] i 1947 gikk Pandit inn i den diplomatiske tjenesten og ble Indias [[ambassadør]] i [[Sovjetunionen]] fra 1947 til 1949, i [[USA]] og [[Mexico]] fra 1949 til 1951, [[Irland]] fra 1955 til 1961 (samtidig som hun var Indias [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] i Storbritannia), og [[Spania]] fra 1958 til 1961.

Mellom 1946 og 1948 og 1952–53 ledet hun den indiske FN-delegasjonen, før hun i 1953 hun den første kvinnelige [[Presidenter for FNs generalforsamling|presidenten for FNs generalforsamling]].<ref name="britannica">[http://www.britannica.com/women/article-9058241 Vijaya Lakshmi Pandit], ''Encyclopædia Britannica's Guide to Women's History''</ref>

I India tjente hun som [[guvernør]] i [[Maharashtra]] fra 1962 til 1964, hvorpå hun ble valgt inn i [[Lok Sabha]] fra [[Phulpur]]-provinsen. I 1966 ble niesen [[Indira Gandhi]] valgt til landets statsminister. Pandit ble etterhvert en sterk kritiker av Gandhi, og forholdet mellom de to surnet. I 1968 trakk Pandit seg fra politikken, og flyttet til [[Dehradun]] i [[Doondalen]] ved Mussooriefjellene, en utløper fra [[Himalaya]].

I 1977 forlot hun Kongresspartiet og meldte seg inn i ''Congress for Democracy'', som senere ble til [[Janatapartiet]].<ref name="britannica" /> I 1979 tok hun på seg vervet som Indias representant i [[FNs menneskerettighetskommisjon]] før hun trakk seg tilbake fra offentligheten.

Pandit fikk tre barn, blant annet den kjente skjønnlitterære forfatteren [[Nayantara Sahgal]].<ref name="gale" />

Vijaya Lakshmi Pandit har blant skrevet ''So I Became a Minister'' (1939); ''Prison Days'' (1946), ''The Evolution of India'' (1958) og ''The Scope of Happiness: A Personal Memoir'' (1979). Datteren Nayantara har skrevet bøkene ''Prison and Chocolate Cake'' (1954) og ''From Fear Set Free'' (1963) om moren.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book|title=India’s 50 Most Illustrious Women|isbn=81-88086-19-3|first=Indra|last=Gupta}}

== Eksterne lenker ==
* [http://archive.org/details/gov.archives.arc.95854 Longines Chronoscope with Mme. Vijaya Lakshmi Pandit]. Intervju med Pandit fra 1953 eller 54, tilgjengelig gjennom [[Internet Archive]].

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pandit, Vijaya Lakshmi Nehru}}
[[Kategori:Indiske politikere]]
[[Kategori:Indiske ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører til Sovjetunionen]]
[[Kategori:Ambassadører til Mexico]]
[[Kategori:Ambassadører til USA]]
[[Kategori:Ambassadører til Irland]]
[[Kategori:Ambassadører til Spania]]
[[Kategori:Presidenter for FNs generalforsamling]]
[[Kategori:Personer fra Prayagraj]]

Vijaya Lakshmi Pandit - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Eksterne lenker */