Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T04:54:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 04:54
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel: Oversatt, pluss noe småplukk

2026-02-09T19:04:49Z

Oversatt, pluss noe småplukk

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Johan Christian Viggo Ullmann''' (1848–1910) var en norsk folkehøgskoleleder og [[Venstre]]politiker. Han var [[stortingsrepresentant]] i 15 år, [[stortingspresident]] i 7 år og amtmann i Bratsberg/Telemark i 8 år.

== Familie ==
Han var sønn av forfatterinnen [[Vilhelmine Ullmann]] og bror av kvinnesakskvinnen [[Ragna Nielsen]]. Han var far til barna Halfdan, Vilhelm, Signe og Ragnar, og oldefar til [[Liv Ullmann]].

== Folkehøgskole ==
Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i 1875, hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i Nedenes (Skjulestad, [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk (1880), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen ''[[Varden (avis)|Varden]]''. Hans pedagogikk var preget av [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]].

Ullmann var en populær foredragsholder på Vraa Gymnasiums høstmøter i 30 år. I Stenum (i danske [[Brønderslev kommune]]) var ikke forelesningssalen så stor, og folk satt så tett at Ullmann måtte gå inn via vinduet. Ullmanns rykte spredte seg over hele Danmark. Elevene ved Askov Gymnasium ville også høre ham, men han var for kontroversiell for skolens ledelse, så de nektet ham adgang.<ref>{{Kilde www|url=https://vraahojskole.dk/om-vraa-hoejskole/hoejskolens-historie/|tittel=Højskolens historie - Vrå Højskole|besøksdato=2026-02-09|dato=2018-02-19|språk=da-DK}}</ref>

== Politisk karriere ==
Han var leder av partiet Venstre (1893–1894 og 1898–1900), [[stortingsrepresentant]] for [[Bratsberg]] i perioden 1885–1900, Venstres parlamentariske leder 189–1894 og [[stortingspresident]] 1892–1894, 1897 og 1898–1900.<ref name="TLSS" /> Fra 1902 til sin død var han [[amtmann]] i [[Bratsberg amt]].

I 1884 var han medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]].<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref> Videre hjalp han [[Kvindestemmeretsforeningen]] (ledet av hans søster, Ragna Nielsen) med utformingen av forslag til grunnlovsendring, noe som brakte ham i konflikt med enkelte religiøse samfunn.{{tr}}

Sammen med [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] var han sentral i [[Norges Fredslag]], grunnlagt 1885, og stod senere for etableringen av [[Stortingets Fredsforening]] (1890), samt [[Fredsbrevet]] til Kongen (1890). Han var første varamedlem i [[Den norske Nobelkomite]] fra 7. august 1897 til 5. juni 1900.

Han var opptatt av [[georgisme]]n, [[Henry George]]s økonomiske ideer.<ref>{{NBL}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Thue, Lars | utgivelsesår = 2003 | tittel = For egen kraft : kraftkommunene og det norske kraftregimet 1887-2003| isbn = 8279351329 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Abstrakt forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042708073 | side =47-48 }}</ref>

== Litteratur ==
Ullman foresto også en del bokutgivelser,
* ''Plutarks levnetsbeskrivelser'', 2 bind 1876-1877, oversettelse;
* ''Ammianus Marcellinus’s 25 aar av Roms historie'' i 3 bind 1877-1881, oversettelse; og
* ''Haandbok i verdenshistorien'' i 4 bind, 1899-1905.

Ullmann var i sine gutteår modell for Viggo Viking i [[Jørgen Moe]]s barnebok «I Brønden og i Tjærnet» (1855).{{tr}}

== Referanser ==

<references>

<ref name="TLSS">{{Kilde bok| forfatter = Lindstøl, Tallak (1857-1925) | utgivelsesår = 1914 | tittel = Stortinget og statsraadet: samt tillæg | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104 | side = }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* Jan Kløvstad: '''Ild, begeistring og varme'. Ivar Fløistad, Viggo Ullmann og Følkehøgskolen i Austre Moland 1873–1875''. Tvedestrand boktrykkeri, 2000. ISBN 8291267049
* Østvedt, Einar: «Viggo Ullmann» i Årbok for Telemark 1968

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Nbsøk|Ullmann, V.|bøker av}}
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22819&idx_id=22819&uid=ny&idx_side=-68 Viggo Ullmanns dødsfall i kirkebok for Vestre Aker]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Thomas Cathinco Bang]], [[Sivert A. Nielsen]]<br />[[Olaus Olsen Eskeland]], [[Emil Stang d.e.]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=[[1892]]|Sluttår=[[1900]]|Etterfølger=[[Edvard A. Liljedahl]]<br />[[Carl C. Berner]]}}
{{Sluttboks}}

{{Venstres ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ullmann, Viggo}}
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Venstres ledere]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Telemark]]
[[Kategori:Norges Fredslag]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Telemark]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900]]
[[Kategori:Venstre-ordførere i Telemark]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]

Viggo Ullmann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Togabriel: Oversatt, pluss noe småplukk