Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-24T10:04:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 10:04
(Ingen forskjell)

nb>Orf3us: + e

2024-12-05T06:08:46Z

+ e

Ny side

[[Fil:Wberlin transport 78.jpg|right|thumb|Kart over Vest-Berlin fra 1978. Vest-Berlin var da helt innesperret av [[Berlinmuren]] som [[DDR]] hadde bygget rundt den vestlige delen av byen.]]

'''Vest-Berlin''' var den delen av [[Berlin]] som var kontrollert av de tre vestlige maktene [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] fra [[1945]] til [[1990]]. Den var omgitt av [[Den tyske demokratiske republikk|den sovjetiske okkupasjonssonen]], og ble etterhvert skilt fra [[Øst-Berlin]] og [[DDR]] av [[Berlinmuren]] som DDR-myndighetene bygget rundt byen. Vest-Berlin var således en [[demokrati]]sk øy inne i [[østblokken]], og hadde dermed stor symbolbetydning under [[den kalde krigen]].

Vest-Berlin hadde en spesiell status; byen var formelt underlagt vestmaktenes direkte militære styre, men fungerte i praksis som en delstat i [[Vest-Tyskland]]. I 1950 overlot vestmaktene utøvelsen av den daglige regjeringsmakten til Vest-Berlins folkevalgte parlament og regjering. Vest-Berlin besto av fransk sektor (i nord omkring [[Tegel]]), britisk sektor (sentralt omkring [[Kurfürstendamm]] og [[Charlottenburg]]) og amerikansk sektor (i sør med blant annet [[Tempelhof]]).<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Vesilind, Priit J.|tittel=Two Berlins|publikasjon=National Geographic|url=|dato=januar 1982|nummer=vol 161, no 1|sider=2-51|sitat=}}</ref> Det er ingen nøyaktig dato for når de vestlige sektorene ble en egen politisk enhet, men [[Berlinblokaden]] fra 1948 til 1949 regnes som regel som startpunktet.

Før andre verdenskrig var byens kommersielle og kulturelle sentrum mellom [[Potsdamer Platz|Potsdamer platz]] og [[Alexanderplatz]]. Med delingen av byen og oppføring av muren ble mesteparten liggende i øst. I vest var myndighetene forsiktige med å utvikle et nytt sentrum fordi det kunne antyde at delingen av byen var permanent. [[Kurfürstendamm]] vokste på 1920-tallet frem som en stor handle- og underholdningsgate, og dette området og [[Zoologischer Garten stasjon|Zoologischer Garten jernbanestasjon]] ble etter delingen av byen sentrum i Vest-Berlin.<ref name="cityprofile2014">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Berlin|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2013.10.007|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275113001613|dato=2014-04-01|fornavn=Biljana|etternavn=Arandelovic|etternavn2=Bogunovich|fornavn2=Dushko|bind=37|sider=1–26|issn=0264-2751|besøksdato=2023-08-15}}</ref>

[[Hansaviertel]] (Hansaområdet) ble utviklet fra 1957 i tilsiktet kontrast til [[Karl-Marx-Allee|Stalinallee]] i øst. Modernistene [[Oscar Niemeyer]], [[Arne Jacobsen]], [[Alvar Aalto|Alvar Alto]] og [[Walter Gropius]] bidro til området. Myndighetene i vest ønsket å utvikle de øde området nær muren og sørge for at byggene var synlige fra øst. [[Hans Scharoun]] designet blant annet [[Berliner Philharmonie]] (1963) og [[Kulturforum Berlin|Kulturforum]] (1956).<ref name="cityprofile2014" />

Vest-Berlin dekket et areal på 483 km<sup>2</sup>; av dette var 30 % skog, parker og vann, og 7,5 % var jordbruksareal. Ingen andre byer i verden hadde så store grøntarealer innenfor sine grenser. Den hadde i 1982 2,18 millioner innbyggere; av disse var 9 % såkalte gjestearbeidere (''Gastarbeiter'') særlig fra Tyrkia. Området rundt [[Kurfürstendamm]] ble regnet som Vest-Berlins sentrum.<ref>Emily Pugh, ''Architecture, Politics, and Identity in Divided Berlin'', s. 103, University of Pittsburgh Press, 2014</ref>

==Samfunnsliv==
[[Fil:JFK speech Ich bin ein berliner 1.jpg|thumb|President [[John F. Kennedy]] holder sin ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale i Vest-Berlin i 1963]]
[[Fil:President Reagan giving a speech at the Berlin Wall, Brandenburg Gate, Federal Republic of Germany. June 12, 1987.jpg|thumb|President [[Ronald Reagan]] holder sin ''[[Tear down this wall]]''-tale i Vest-Berlin i 1987]]

Vest-Berlin var den klart største byen i Tyskland som helhet og hadde en storbykarakter og kosmopolitisk atmosfære som andre tyske byer manglet. Byen var særlig et sentrum for utdanning, forskning og kultur. Vest-Berlin ble sterkt subsidiert av Vest-Tyskland, som dekket halvparten av byens budsjett.<ref name=":0" /> Dette skjedde ut fra en tanke om at Vest-Berlin skulle være et utstillingsvindu for vesten, og bidro til at Vest-Berlin ble en velstående by, til tross for at den økonomiske gjenoppbyggingen i Vest-Berlin egentlig gikk langt tregere enn i Vest-Tyskland, ikke minst på grunn av begrensningene som delingen av byen medførte. Vest-Berlin hadde også fritak for verneplikt, noe som gjorde at byen tiltrakk seg mange unge, og ingen annen tysk by hadde så mange unge innbyggere som Vest-Berlin. Disse omstendighetene bidro til Vest-Berlins liberale atmosfære.

Samtidig var Vest-Berlin sterkt preget av å være en "frontby" under den kalde krigen<ref>Jarausch, Konrad H. / Ostermann, Christian / Etges, Andreas: ''The Cold War: Historiography, Memory, Representation'', s. 299, De Gruyter, 2017</ref> og av å være det viktigste stedet for konfrontasjon mot østblokken fra vesttysk og alliert side; en sterk og følelsesladet antikommunisme var en konsensusholdning og grunnverdi både blant alle de regjerende partiene og i brede lag av befolkningen, i mye større grad og mye lengre enn ellers i Vest-Tyskland. Særlig de første tiårene av den kalde krigen var antikommunismen langt mer militant, og fikk sterk støtte av USA; [[CIA]] konsentrerte fra begynnelsen av 1950-årene store deler av sine europeiske operasjoner i Vest-Berlin. Den kalde krigen ble i Berlin utkjempet lokalt, meter for meter, en situasjon som var unik for Berlin.<ref name="Schwane">Daniel Schwane, "West-Berlin als 'Frontstadt' und Ort gesamtdeutscher Begegnung", i ''Wider den Zeitgeist? Konflikt und Deeskalation in West-Berlin 1949 bis 1965'', s. 41ff., ibidem-Verlag, 2012</ref> Vest-Berlin fremstod ikke minst i 1950- og 60-årene som "episenteret for den kalde krigen, stedet for supermaktenes konfrontasjon, 'nervekrigen', Amerikas ''finest hour''."<ref>David E. Barclay, "A 'Complicated Contrivance': West Berlin behind the Wall, 1971-1989", i Janet Ward, Marc Silberman, Karen E. Till (red.): ''Walls, Borders, Boundaries: Spatial and Cultural Practices in Europe'', kapittel 6</ref> Den kalde krigens mest symboltunge markeringer fant sted i byen, blant disse [[John F. Kennedy]]s ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale i 1963 og [[Ronald Reagan]]s ''[[Tear down this wall]]''-tale i 1987. Internasjonalt var Berlin og da særlig Vest-Berlin også kjent som verdens fremste "spionhovedstad"; ingen by i verden hadde så mange etterretningstjenester og agenter i virksomhet.<ref>Rodney Carlisle, ''Encyclopedia of Intelligence and Counterintelligence'', s. 65-69</ref>

Timothy Brown peker på denne dobbeltheten ved Vest-Berlin:
:"Som en kapitalistisk øy i et kommunistisk hav var Vest-Berlin samtidig en frontlinjeby i den større kalde krigen og et utstillingsvindu for velstanden og friheten i vesten. Dens status som "frontby" under alliert militær okkupasjon gjorde den til hjem, på den ene siden, for en brennende antikommunistisk befolkning som i stor grad var takknemlig for den amerikanske beskyttelsen, og på den andre siden for militærnektere som søkte fritak fra verneplikt og radikale agitatorer som søkte etter en ideell scene for å latterliggjøre respekten for den kalde krigens antikommunisme. [...] Vest-Berlin var både lukket og åpen, et sted for agitasjon og eksperimenter pakket inn i den mest begrensede boksen tenkelig under den kalde krigen."<ref>Timothy Brown: "A Tale of Two Communes: The Private and the Political in Divided Berlin". I Martin Klimke, ‎Jacco Pekelder, ‎Joachim Scharloth (red.): ''Between Prague Spring and French May: Opposition and Revolt in Europe, 1960-1980'', s. 132ff, Berghahn Books, 2011</ref>

==Juridisk status==

Vest-Berlin hadde en spesiell og komplisert status.

I henhold til sin egen forfatning, vedtatt i 1950, var «Stor-Berlin» en delstat i [[Forbundsrepublikken Tyskland]], men de tre vestmaktenes holdning var at de foreløpig ikke kunne godta dette. Dette hang sammen med en avtale inngått med Sovjetunionen i 1945 om at hele Berlin skulle styres i fellesskap av disse fire. De tre vestlige allierte regnet ikke Berlin som en del av den sovjetiske okkupasjonssonen.<ref name="femdelt">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }} </ref> Sovjetunionen hadde latt DDR få erklære Øst-Berlin som en del av og hovedstad i DDR, noe vestmaktene protesterte mot. Vestmaktene mente det var viktig å beholde deres direkte styre over Vest-Berlin for å unngå at byen falt i hendene på Sovjetunionen, og at en formell overføring til Forbundsrepublikken Tyskland måtte vente til det forelå en løsning for Tyskland som helhet.

Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945. Vest-Berlin var i henhold til vesttysk rett en del av Forbundsrepublikken Tyskland og ble behandlet som dette av Forbundsrepublikken Tysklands myndigheter og av Vest-Berlins egne lokale myndigheter. Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i [[Forbundsdagen]] eller [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]]. <ref name="Vibe">{{Kilde bok | forfatter = Vibe, Kjeld | utgivelsesår = 1962 | tittel = Berlin-spørsmålet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsens institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081 | side = }} </ref> Den tyske forfatningsdomstolen, [[Bundesverfassungsgericht]], fastslo for eksempel i dom i 1966 at «grunnloven gjelder i utgangspunktet også i Berlin; Berlin er til tross for okkupasjonsmaktenes forbehold en delstat i Forbundsrepublikken Tyskland».<ref>[http://www.servat.unibe.ch/dfr/bv019377.html BVerfGE 19, 377]</ref>

På grunn av vestmaktenes holdning sendte Berlin bare representanter uten stemmerett til [[Forbundsdagen]] og [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], og lover vedtatt av Forbundsdagen ble vedtatt direkte ved akklamasjon av [[Berlins parlament]] etterpå. Vestmaktene anerkjente at det fantes «særlige bindinger» mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland, og den føderale regjeringen brukte byen til regelmessige møter, noe som hver gang ble møtt med sovjetiske protester. I [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingen]], som valgte den tyske presidenten, hadde Berlins representanter stemmerett. En representant for Vest-Berlin, [[Richard von Weizsäcker]], ble for eksempel valgt til vesttysk president i 1984. Vest-Berlins innbyggere ble av Vest-Tyskland behandlet som tyske statsborgere og fikk følgelig vesttysk pass. Men ville de reise til Øst-Berlin eller østblokken måtte de ha et eget reisepass spesielt for Vest-Berlin. Dermed ville DDR gjøre klart at de ikke anså Vest-Berlin som del av Forbundsrepublikken Tyskland.

Ved [[Presidentvalget i Tyskland 1969|presidentvalget i 1969]] etter [[Heinrich Lübke]]s avgang ble [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingens]] møte lagt til Ostpreussenhalle i
Vest-Berlin. Valgmøtet ble avholdt i Vest-Berlin i stedet for i Bonn til protester fra DDR og Sovjetunionen. 8000 politimenn bevoktet utsendingene og sikkerhetssone på 1 kilometer rundt forsamlingslokalet. Sovjetiske MIG-jagerfly var i luften over Øst-Tyskland da politikerne ble fløyet inn. DDR hindret medlemmene av forsamlingen å reise gjennom landet og de bli derfor fraktet til Vest-Berlin med fly. Sovjetiske militære drev manøver i DDR og MiG-jagere nærmet seg delegatenes fly (amerikanske militære DC 9).<ref>{{Kilde www|url=https://www.zeit.de/zustimmung?url=https%3A%2F%2Fwww.zeit.de%2F1994%2F10%2Fdie-laengste-wahl|tittel=ZEIT ONLINE {{!}} Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.|besøksdato=2021-03-03|dato=4. mars 1994|verk=www.zeit.de|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509022820/https://www.zeit.de/zustimmung?url=https://www.zeit.de/1994/10/die-laengste-wahl|url-status=yes}}</ref>

==Navn==

[[Fil:Senderfreiesberlin-logo.svg|thumb|Logo for [[Sender Freies Berlin]] (Det frie Berlins kringkasting), det offentlige kringkastingsselskapet i Vest-Berlin]]

Skrivemåten Vest-Berlin (tysk ''West-Berlin'') var utbredt, men den «politisk korrekte» betegnelsen i Vest-Tyskland var «Berlin (West)» eller bare «Berlin». I [[DDR]] brukte man systematisk betegnelsen «Selbständige politische Einheit Westberlin», mens «Berlin, Hauptstadt der DDR» ble brukt for å betegne Øst-Berlin. I vestlig språkbruk ble uttrykk som ''det frie Berlin'' eller lignende ofte brukt om Vest-Berlin; dette var også reflektert i institusjonsnavn som [[Sender Freies Berlin]] ("Det frie Berlins kringkasting"; det offentlige kringkastingsselskapet i Vest-Berlin) og [[Freie Universität Berlin]]. Uttrykket ''de frie sektorene i Berlin'' ble ofte brukt på amerikansk regjeringshold, f.eks. i taler av flere amerikanske presidenter, herunder i den siste store talen under Den kalde krigen, ''[[Tear down this wall]]''.<ref>Romesh Ratnesar: ''Tear Down This Wall: A City, a President, and the Speech that Ended the Cold War'', s. 208, Simon and Schuster, 2009</ref>

== Sektorer og bydeler ==

Vest-Berlin bestod av 481 km², og var inndelt i tre sektorer, som hver var underlagt en vestalliert okkupasjonsmakt. I tillegg var Vest-Berlin inndelt i bydeler.

* Amerikansk sektor
** [[Kreuzberg]]
** [[Neukölln]]
** [[Tempelhof]]
** [[Schöneberg]]
** [[Steglitz]]
** [[Zehlendorf]]
* Britisk sektor
** [[Tiergarten]]
** [[Charlottenburg]]
** [[Wilmersdorf]]
** [[Spandau]]
* Fransk sektor
** [[Reinickendorf]]
** [[Wedding]]

== Eksklaver ==

Vest-Berlin hadde frem til slutten av 1980-tallet flere [[eksklave]]r inne i DDR. Disse eksklavene ble gjennom byttehandler etterhvert enten knyttet til Vest-Berlin eller overgitt til DDR. Det mest kjente eksempelet var [[Steinstücken]], siden det var den eneste permanent bebodde eksklaven. Frem til det ble bygget en vei som forbandt eksklaven med Vest-Berlin, ble befolkningen forsørget ved hjelp av helikoptre fra [[US Army|den amerikanske hæren]].

== Transport ==
[[Ytre Berliner Ring]] ble bygget i perioden 1951-1961 av økonomiske, trafikkpolitiske og strategiske grunner. Den gjorde det mulig å føre togtrafikken utenom Vest-Berlin. Uten denne ringbanen ville det ha vært trafikkteknisk umulig å bygge [[Berlinmuren]] på en meningsfull måte. Ringen er 125 km lang.

Flyplassene [[Berlin–Tegel internasjonale lufthavn|Tegel]] og [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Tempelhof]] lå i Vest-Berlin.<ref name=":0" /> I tillegg hadde RAF flybasen [[Gatow lufthavn|Gatow]], som ble brukt under Berlinblokaden; på den tid brukte man også en innsjø som base for sjøfly som hovedsakelig transporterte salt til den beleirede delen av Berlin (som senere altså ble Vest-Berlin).

==I kulturen==
Figuren Vesper Lynd i Ian Flemings bøker om James Bond og i filmversjonene av disse er navngitt etter Vest-Berlin, en "spionhovedstad" under den kalde krigen.<ref> Oliver Buckton, ''Espionage in British Fiction and Film since 1900: The Changing Enemy'', s. 22, Lexington Books, 2015</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Berlins historie]]

Vest-Berlin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orf3us: + e